At vedtakene skal være skriftlige, er noe strengere enn forvaltningsloven § 23 som åpner for unntak fra kravet om skriftlig vedtak dersom skriftlighet «av praktiske grunner» vil være «særlig byrdefullt». Skriftlighet er sentralt for at den abortsøkende skal kunne sette seg inn i vedtaket og begrunnelsen. Det er også viktig for dokumentasjon.

Første og andre ledd fastslår at kravene til begrunnelse er de samme uansett saksutfall. Dersom saksutfallet er opplagt, kan imidlertid begrunnelsen gjøres kort, særlig dersom den gravide får medhold.

I saker etter § 8 og § 9 skal det angis i begrunnelsen at nemnda har vurdert den gravides samtykkekompetanse og hvilken informasjon som er innhentet i den forbindelse.

Det faktiske grunnlaget for nemndas vedtak må fremstilles slik at det er mulig for den gravide å forstå grunnlaget for nemndas vedtak. Begrunnelsen skal vise hvilke hensyn nemnda har lagt vekt på. Ved avslag må både det faktiske grunnlaget og begrunnelsen være slik at Abortklagenemnda kan behandle saken.  

Mal for vedtak i abortnemnd (DOCX).

Det er flere skjønnsmessige bestemmelser i loven, og dette kan føre til ulik praksis. Målet er at like saker skal behandles likt, både i den enkelte nemnd og på tvers.  

Både primærnemndene og Abortklagenemnda bør ha et system for å sikre lik praksis.

Tredje ledd har krav til skriftlig underretning om vedtaket så snart som mulig. Den gravide bør om mulig uansett få muntlig informasjon om vedtaket umiddelbart etter at det er fattet. Slik orientering er ikke det samme som underretning om vedtaket etter loven.

I underretning om avslag må abortnemnda også orientere om at saken sendes Abortklagenemnda til automatisk overprøving hvis ikke den gravide trekker kravet om abort.

Se også kommentarene til § 17.