4. Vedtaksmyndighet i abortsaker

Bestemmelsen fastsetter at abortnemndene avgjør krav om abort etter 18. svangerskapsuke.

Første ledd fastsetter at abortnemndene er uavhengige organer. Dette innebærer at nemndene ikke kan instrueres verken av den sentrale abortklagenemnda, helseforetaket som nemndene er tilknyttet, det regionale helseforetaket som har opprettet nemnda eller av departementet. Det innebærer videre at Abortklagenemnda ikke kan omgjøre vedtak fra abortnemndene av eget tiltak.

Klagenemnda skal bare kunne omgjøre vedtak fra abortnemndene gjennom behandlingen av klagesaker. I disse sakene vil tilbakemelding til abortnemnda skje gjennom klagenemndas orientering om utfallet av sin klagebehandling. Gjennom sin behandling av enkeltsaker, vil klagenemnda ta stilling til tolkning av lovens vilkår for å tillate abort. Den aktuelle abortnemnda som har fattet vedtaket som omgjøres vil få konkret tilbakemelding om klagenemndas vedtak og begrunnelse. I tillegg skal også klagenemnda være åpen om sin praksis, jf. § 21. Denne praksisen vil fungere som en veiledning for alle abortnemndene.

At abortnemndene er faglig uavhengige innebærer at de ikke kan instrueres om innholdet i sine avgjørelser verken i enkeltsaker eller generelt. De kan ikke instrueres i verken lovforståelse, lovanvendelse eller skjønnsutøvelse. De kan heller ikke instrueres om sin saksbehandling verken i enkeltsaker eller generelt.

Behovet for kontroll med abortnemndenes virksomhet vil skje gjennom tilsyn. Nemndene er underlagt tilsyn fra statsforvalterne og Statens helsetilsyn etter helsetilsynsloven. Videre er abortnemndene omfattet av Sivilombudets mandat for kontroll med forvaltningen, jf. sivilombudloven § 1.

Andre ledd sier hvor mange medlemmer nemndene skal ha og hvilken kompetanse de skal ha, inkludert nemndenes leder. To av medlemmene i nemndene skal være kvinner.

Medisinskfaglige vurderinger vil være sentrale i behandlingen av søknader om abort. Nemndene må ta stilling til blant annet hvor langt i svangerskapet den abortsøkende er kommet, og må ofte ta stilling til medisinske tilstander hos fosteret eller helsemessige forhold hos den gravide. I saker om fosterantallsreduksjon må nemnda også ta stilling til medisinske vurderinger av risiko for blant annet for tidlig fødsel ved flerlingsvangerskap og ved gjennomføring av fosterantallsreduksjon.

Etter tredje ledd skal det oppnevnes personlige varamedlemmer for nemndmedlemmene. For varamedlemmene stilles samme krav til kompetanse som til de faste medlemmene.

Dette skal sikre at nemndene alltid har medisinsk, helse- eller sosialfaglig og juridisk kompetanse ved behandlingen av abortsøknader.

Fjerde ledd regulerer ansvar for å oppnevne abortnemndene, lengden på oppnevningene og muligheten for gjenoppnevning. Medlemmer som har vært oppnevnt en gang og gjenoppnevnt en gang, kan oppnevnes på nytt på et senere tidspunkt forutsatt at det har vært et opphold på minst 4 år siden medlemmet sist hadde vervet. Begrensningen om kun en gjenoppnevning gjelder også selv om medlemmet ikke satt fulle 4 år i første periode, for eksempel fordi medlemmet trådte inn midt i en periode på grunn av frafall.

Det følger av andre ledd at legen i nemnda skal ha kompetanse innen fostermedisin når abortnemnda behandler krav om fosterantallsreduksjon. Dersom nemndas leder ikke har slik kompetanse, skal nemndas leder byttes ut med en lege som har kompetanse i fostermedisin når en sak om fosterantallsreduksjon behandles.

Femte ledd regulerer adgangen for de regionale helseforetakene til å løse et medlem fra sitt verv før perioden utløper.

Dersom et medlem ønsker avløsning bør det aktuelle regionale helseforetaket som har oppnevnt medlemmet kunne gi slik avløsning. Det kan også være andre grunner til at det regionale helseforetaket som har oppnevnt et medlem kan avløse dette ved behov, for eksempel dersom et medlem ikke fungerer i vervet, eller har opptrådt sterkt klanderverdig. Av hensyn til abortnemndenes uavhengighet bør terskelen være høy for å avløse et medlem som ikke selv ønsker det.

Rask saksbehandling er viktig for å unngå at den øvre grensen for når abort kan tillates passeres. Selve gjennomføringen av aborten vil også kunne bli mer belastende for den gravide jo lengre utover i svangerskapet hun er kommet. Krav til saksbehandlingstiden følger også av forvaltningsloven § 11. Forvaltningsorgan skal etter denne bestemmelsen «forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.»

Normalt bør en søknad behandles innen neste dag, men i noen tilfeller kan det være behov for å innhente flere opplysninger. Abortnemndene må her også ta hensyn til det ulovfestede kravet om at saksbehandlingen skal være forsvarlig og kravet etter forvaltningsloven § 17 om at saken skal være tilstrekkelig opplyst.

Etter første ledd skal abortnemndene behandle krav om abort i møte og treffe vedtak i sakene i møte. Møtene bør hovedsakelig skje ved fysisk oppmøte, men bestemmelsen stenger ikke for helt eller delvis digitale møter.

Etter andre ledd må alle medlemmene være til stede for at nemnda skal være vedtaksfør. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Med alminnelig flertall menes flere enn halvparten av de avgitte stemmene. Det vil si at minst to av nemndas medlemmer må stemme for.

Etter tredje ledd har nemndas leder kompetanse til å innvilge abort dersom grunnlaget er § 3 andre ledd bokstav c eller § 4 andre ledd bokstav c. Det vil si dersom det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødsel.

For å treffe vedtak om avslag etter dette grunnlaget må saken behandles av en samlet nemnd. Da må også den abortsøkende få mulighet til å møte for nemnda og uttale seg dersom hun ønsker det.

Behandling i møte gir den abortsøkende en mulighet for å legge frem sin sak og presentere sine synspunkter muntlig. Dersom den gravide ønsker det, kan deltakelsen skje digitalt. Den gravide har ikke plikt til å møte. Hun kan også velge å presentere sine synspunkter skriftlig overfor nemnda.

Den gravide har rett til å møte fysisk for abortnemnda. Ettersom det blir færre nemnder enn tidligere, vil en del abortsøkende få lengre reisevei. For de som med den nye nemndsstrukturen får veldig lang reisevei, kan ulempene med dette avhjelpes ved muligheten til å delta digitalt. I noen tilfeller vil imidlertid digital deltakelse ikke være hensiktsmessig. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev 12. mai 2025 uttalt at den gravides rett til å møte fysisk for abortnemnda ikke innebærer en rettighet for kvinnen til at nemnda reiser til et sykehus nært hennes bosted. Samtidig er det viktig å legge til rette for at den gravide får møte fysisk i nemnda dersom hun ønsker det, også gravide med lang reisevei, se Prop. 117 L (2023-2024) Lov om abort punkt 15.2.4.4. I spesielle tilfeller kan nemda reise ut for at gravide med lang reisevei får møte fysisk.

Departementet skriver videre at i hvilke spesielle tilfeller det vil være behov for at nemnda reiser ut, vil være opp til nemnda å avgjøre. Her kan nemnda blant annet se hen til typen sak og kvinnens situasjon. At nemnda unntaksvis i disse sakene reiser ut, må ses som en forlengelse av Stortingets føringer om tilretteleggelse. Departementet gjør oppmerksom på muligheten for hybride løsninger, der eksempelvis ett eller to av medlemmene reiser til et sykehus nærmere kvinnens bosted og holder møtet der – mens andre medlemmer deltar digitalt.

Den abortsøkende vil etter forvaltningsloven ha rett til å ha med seg en fullmektig i møtet, jf. forvaltningsloven § 12. Hun har i tillegg rett til å ha med seg en støtteperson dersom hun ønsker dette. Hun velger selv hvem denne personen skal være. Den abortsøkende kan altså velge å ha med både en fullmektig og en støtteperson.

Reiseutgifter

Gravide som reiser for å delta ved behandling av krav om abort i primærnemnd eller Abortklagenemnda, har rett til å få dekket nødvendige reiseutgifter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 , og er unntatt fra kravet om å betale egenandel, jf. pasientreiseforskriften § 24 andre ledd bokstav j.

Støtteperson som er med den gravide til nemndbehandling, har rett til reisestønad uten egenandel, jf. pasientreiseforskriften § 17.

Mer informasjon finnes på Pasientreiser.

Eksempel på forberedelse i nemndsmøtet

I møtet med den gravide bør nemnda orientere om rammene for nemndsmøtet. Presenter nemndsmedlemmene med navn og yrkestittel. Informer kort om formålet med møtet, møtets forløp, saksgangen og regelverket. Fortell hva nemnda vet og spesifiser hva det er ønskelig at den gravide sier noe om.

Hvis den gravide møter sammen med en annen person, må dennes rolle avklares, og det må avklares om det er den gravides ønske at vedkommende er til stede.

At vedtakene skal være skriftlige, er noe strengere enn forvaltningsloven § 23 som åpner for unntak fra kravet om skriftlig vedtak dersom skriftlighet «av praktiske grunner» vil være «særlig byrdefullt». Skriftlighet er sentralt for at den abortsøkende skal kunne sette seg inn i vedtaket og begrunnelsen. Det er også viktig for dokumentasjon.

Første og andre ledd fastslår at kravene til begrunnelse er de samme uansett saksutfall. Dersom saksutfallet er opplagt, kan imidlertid begrunnelsen gjøres kort, særlig dersom den gravide får medhold.

I saker etter § 8 og § 9 skal det angis i begrunnelsen at nemnda har vurdert den gravides samtykkekompetanse og hvilken informasjon som er innhentet i den forbindelse.

Det faktiske grunnlaget for nemndas vedtak må fremstilles slik at det er mulig for den gravide å forstå grunnlaget for nemndas vedtak. Begrunnelsen skal vise hvilke hensyn nemnda har lagt vekt på. Ved avslag må både det faktiske grunnlaget og begrunnelsen være slik at Abortklagenemnda kan behandle saken.  

Mal for vedtak i abortnemnd (DOCX).

Det er flere skjønnsmessige bestemmelser i loven, og dette kan føre til ulik praksis. Målet er at like saker skal behandles likt, både i den enkelte nemnd og på tvers.  

Både primærnemndene og Abortklagenemnda bør ha et system for å sikre lik praksis.

Tredje ledd har krav til skriftlig underretning om vedtaket så snart som mulig. Den gravide bør om mulig uansett få muntlig informasjon om vedtaket umiddelbart etter at det er fattet. Slik orientering er ikke det samme som underretning om vedtaket etter loven.

I underretning om avslag må abortnemnda også orientere om at saken sendes Abortklagenemnda til automatisk overprøving hvis ikke den gravide trekker kravet om abort.

Se også kommentarene til § 17.

Nemnda skal føre en egen protokoll som dokumenterer selve møtet og nemndas behandling av saken. Plikten til å føre møteprotokoll gjelder også ved digitale møter. Formålet med en møteprotokoll er å dokumentere hvem som var til stede, hvordan medlemmene stemte, hva de fattet vedtak om og når.

Veiledning om forvaltningssakens dokumenter og dokumentasjon av disse 

Kravet om abort og alle sakens dokumenter i forbindelse med behandlingen av kravet (inkludert vedtaket) er ikke del av den gravides pasientjournal, og skal oppbevares atskilt fra pasientjournalen. 

Kravet om abort og sakens dokumenter skal oppbevares på sykehuset separat fra den gravides pasientjournal i 10 år. Sykehuset må ha et system som sikrer at saksdokumenter oppbevares etter reglene i arkivloven (lovdata.no) med tilhørende forskrifter. Arkivverket har mer informasjon om dette regelverket.

Journalopplysninger

Opplysninger som er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp skal dokumenteres i pasientjournalen, i henhold til reglene i forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) §§ 4 til 8. Hva som anses som "relevant og nødvendig" er en konkret vurdering.

Begrunnelsen i vedtaket skal bare stå i journalen dersom opplysningene er relevante for å yte helsehjelp. 

Oppsummering

Dokumentasjonen fra nemndas behandling av forvaltningssaken skal omfatte:

• Kravet om abort
• Vedtaket, inkludert begrunnelsen
• Sakens øvrige dokumenter i forbindelse med behandlingen av kravet om abort

Journalen skal inneholde:

• Kravet om abort
• Opplysninger som er relevant og nødvendig for å yte helsehjelpen.

Veiledning

Begreper

Møteprotokoll: En nedtegnelse (protokollføring) over opplysninger om selve saksbehandlingen i møte av kravet om abort.

Vedtak: Innvilgelse eller avslag av kvinnens krav om abort etter 18. svangerskapsuke. Vedtaket skal også stå i møteprotokollen. 

Begrunnelse: Primær- og klagenemndas begrunnelse ved behandling av den gravides krav om abort etter 18. svangerskapsuke. Begrunnelsen skal beskrive de regler og/eller faktiske forhold vedtaket bygger på.

Journal: opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. helsepersonelloven § 40 første ledd.

Melding om behandling av krav om svangerskapsavbrudd og utførte svangerskapsavbrudd til abortregisteret

Meldingene om behandling av kravet om abort skal sendes inn elektronisk via helseinstitusjonens egne nettsider. Meldingene sendes fortløpende, og senest etter en uke.

Brukerveiledning for elektronisk melding av svangerskapsavbrudd (fhi.no).

Innsyn i saksdokumenter fra primær- og klagenemnd

Spørsmål om innsyn i saksdokumenter fra primær- og klagenemnd reguleres av reglene i offentleglova.

I offentleglova § 13 (lovdata.no) første ledd står det at "Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller medhald av lov, er unntekne frå innsyn." Det innebærer en plikt til å nekte innsyn i opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Det er ikke adgang til å vurdere merinnsyn i slike opplysninger.

Allmennheten kan kun få innsyn i opplysninger uten navn, fødselsnummer, adresse og andre opplysninger som kan identifisere den enkelte. Anonymiserte opplysninger kan kun utleveres i de tilfeller der det ikke er noen fare for at opplysningene kan knyttes til identifiserbare personer. Det er nemnda som har behandlet saken som må vurdere en eventuell innsynsbegjæring.

Offentliggjøring av nemndenes praksis kan for eksempel skje i form av årsrapporter som presenterer statistikk, og gjerne også noen eksempler fra praksis (anonymisert). Medlemmene i abortnemndene vil ha taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 til 23, jf. abortloven § 25. Informasjonen må skje innenfor rammene av denne taushetsplikten, noe som krever at opplysningene er anonyme. Flere nemnder kan eventuelt gå sammen om å lage årsrapporter.