Første ledd skal tydeliggjøre at krav om abort skal være frivillig og basert på den gravides egne ønsker. Det er derfor den gravide som har kompetanse til å fremme krav om abort. Med mindre det er unntak i loven, er utgangspunktet at alle gravide selv skal fremsette krav om abort uavhengig av alder, evner eller egenskaper.

Den gravide kan sette frem kravet om abort til sin fastlege eller direkte til et sykehus som utfører aborter.

I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 om pasienters rett til valg av behandlingssted, kan den gravide selv bestemme ved hvilket sykehus aborten skal foretas. Kvinners rett til fritt sykehusvalg ved abort omfatter kun virksomheter som tilbyr abort, og som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak. 

Det er St. Olavs Hospital HF som har nasjonal behandlingstjeneste for avansert fostermedisin og som tilbyr fosterantallsreduksjoner i Norge.

§ 7 må ses i sammenheng med §§ 8 og 9, se kommentarene nedenfor.

Det er utarbeidet et skjema for krav om abort. Legen skal ikke underskrive kravet.

Andre ledd har som formål at de gravide skal ha likeverdig tilgang til aborttjenester. Helsepersonell skal derfor gi den gravide bistand med å fremme krav, dersom den gravide har behov for det. Bistanden skal ta utgangspunkt i den gravides individuelle forutsetninger. Bistanden kan innebære hjelp til å fylle ut og sende krav på grunn av språkutfordringer, rus, fysisk eller sensorisk funksjonsnedsettelse, analfabetisme eller andre lignende forhold.  Helsepersonell som kan bistå kan for eksempel være fastlege, personell på helsestasjon eller sykehus.