2. Anbefalinger for tilførsel av energi og næringsstoffer til spedbarn 6–11 måneder
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Anslått daglig energibehov hos spedbarn i alderen én måned til ett år tar utgangspunkt i morsmelk de første seks månedene og deretter en blanding av morsmelk og annen mat og drikke.
| Alder | Gjennomsnittlig daglig energibehov per kilo kroppsvekt for gutter | Gjennomsnittlig daglig energibehov per kilo kroppsvekt for jenter |
| 1 måned | 486kJ (116 kcal) | 469kJ (112 kcal) |
| 3 måneder | 411 kJ (98 kcal) | 404kJ (97 kcal) |
| 6 måneder | 339kJ (81 kcal) | 342kJ (82 kcal) |
| 12 måneder | 337kJ (81 kcal) | 333kJ (80 kcal) |
Energien i kosten brukes til vekst, fysisk aktivitet og hvilestoffskifte. Det antas at energikostnadene til vekst utgjør om lag 27 prosent av det totale energiinntaket de første fire månedene. Mengden energi som brukes til vekst avtar til omkring 5 prosent i slutten av det første året.
De viktigste kriteriene for vurdering av energibalanse, er om spedbarnet viser tilfredsstillende lengde- og vektøkning. I Norge anbefales det å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard (2006) for aldersgruppen 0–5 år:
Spedbarn trenger næringstett kost. Derfor anbefales det for eksempel ikke at spedbarn får kun rawfood, I slik mat er tettheten både av energi og protein for lav.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Estimert energibehov hos spedbarn er basert på tilnærmingen som FAO, WHO og United Nations University (UNU) bruker, der daglig energiforbruk kalkuleres ved å bruke såkalt dobbeltmerket vann-metode.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
7. Helsedirektoratet. Anbefalinger for spedbarnsernæring. 2001. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf.
10. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 2005. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf.
75. WHO, FAO, United Nations University. Human energy requirements. Report of a Joint FAO/WHO/UNU Expert Consultation. 2001. http://www.fao.org/3/a-y5686e.pdf.
76. Butte NF, King JC. Energy requirements during pregnancy and lactation. Public health nutrition. 2005. 2005. 2. 1010-1027. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16277817.
77. WHO. The WHO Child Growth Standards. 2006. http://www.who.int/childgrowth/en/.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Anbefalt inntak av fett, karbohydrater og protein gis som andel av totalt energiinntak.
Proteininntaket bør øke gradvis fra nivået i morsmelk – om lag 5 prosent av energien – opp til anbefalt nivå for større barn og voksne – som er 10–20 prosent av energien – fra to års alder. Det gis ingen anbefaling for proteininntak til spedbarn 0–6 måneder, i denne perioden er morsmelkens innhold av protein standarden for anbefalt mengde protein.
Et tilstrekkelig inntak av protein med balansert sammensetning av aminosyrer – byggesteiner i protein – er viktig for vekst og utvikling hos spedbarn og større barn. Dersom barnet får et variert kosthold, er proteinmengden og proteinkvaliteten som regel tilstrekkelig god. Variert vegetarkost som gir nok energi, vil fint dekke proteinbehovet.
Viktige kilder til protein i kosten er melk og andre meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, kornvarer, bønner, linser, erter, nøtter og frø.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel kjøtt, fisk, egg, kornprodukter, bønner, linser og erter.
For barn som har et vegetarisk kosthold, er det spesielt viktig å sørge for gode kilder til protein, som bønner og linser.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Anbefalt inntak er beregnet ut fra behovet til vedlikehold og vekst, hvor effektivt protein i kosten omdannes til kroppsprotein og individuell variasjon i vekst.
Det er overbevisende dokumentasjon for at høye inntak av protein i spedbarnsalderen og tidlig barndom øker risikoen for fedme senere i oppveksten.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
7. Helsedirektoratet. Anbefalinger for spedbarnsernæring. 2001. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf.
10. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 2005. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf.
53. World Health Organization. Feeding and nutrition of infants and young children. 2000. http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/98302/WS_115_2000FE.pdf.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Anbefalt inntak av fett, karbohydrater og protein gis som andel av totalt energiinntak.
Fettinnholdet i barnets kost reduseres gradvis fra cirka 50 energiprosent i morsmelk, til 30–45 energiprosent ved ett års alder, etter hvert som annen mat introduseres.
Den langkjedede omega-3-fettsyren DHA inngår i utviklingen av barnets syn og nervesystem, og er essensiell for spedbarn.
For barn i alderen 6–11 måneder angir Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 følgende:
- Kostens totale fettinnhold bør bidra med 30–45 energiprosent
- Inntak av omega-6-fettsyrer bør utgjøre minst 4 energiprosent
- Inntak av omega-3-fettsyrer bør utgjøre minst én energiprosent
- Inntaket av transfettsyrer bør begrenses mest mulig
- For ett års alder anbefales det at inntaket av mettede fettsyrer begrenses til under 10 energiprosent. Nordiske næringsstoffanbefalinger peker på at det ikke er grunnlag for å anbefale et høyere inntak av mettet fett for barn i alderen 6–11 måneder
- Flerumettet fett (cis-flerumettede fettsyrer) bør bidra med 5–10 prosent av energiinntaket, inkludert minst én energiprosent omega-3-fettsyrer som angitt ovenfor
- Umettet fett (enumettede og flerumettede fettsyrer) bør bidra med minst to tredjedeler av kostens totale innhold av fett
Spedbarn trenger fett, og det bør være balanse mellom umettede og mettede fettsyrer i kosten.
Gode kilder til umettede omega-6-fettsyrer er soyamargarin, soyaolje, solsikkeolje og maisolje.
Langkjedede umettede omega-3-fettsyrer finnes i fet fisk og fiskeolje (tran). De vanligste av disse fettsyrene er eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA). Alfalinolensyre kan omdannes til langkjedede omega-3-fettsyrer i kroppen, men spedbarn har en begrenset evne til dette. Alfalinolensyre finnes i linfrø, linfrøolje, valnøtter og valnøttolje, rapsolje, soya og soyaolje. Morsmelk inneholder rikelig med omega-3-fettsyrer; særlig hvis mor har et høyt inntak i sin kost. Barn som får et rent vegetarisk kosthold kan få langkjedede omega-3-fettsyrer fra algeolje. Sjekk på pakningen at algeoljen inneholder fettsyren DHA.
Hjemmelaget barnemat kan tilsettes små mengder (for eksempel en teskje) av margarin, flytende margarin eller olje.
Mettet fett finnes i morsmelk, kumelk, meieriprodukter og kjøtt, men også de vegetabilske plantefettypene kokosolje og palmeolje har et høyt innhold av mettet fett.
Transfett finnes for eksempel i frityrstekt mat som chips og pommes frites. Ifølge en forskrift som trådte i kraft i 2014, er det ikke tillatt å selge til forbrukere mat som inneholder mer enn 2 gram transfettsyrer per 100 gram fett. Forskriften gjelder ikke når transfettsyrer naturlig forekommer i animalske matvarer.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Fett utgjør en stor del av energitilførselen hos spedbarn fordi de vokser raskt og trenger energitett mat. Fettinnholdet i morsmelkerstatning er justert slik at det samsvarer best mulig med fettinnholdet i morsmelk. Derfor gis ingen spesielle råd om fettilførsel de første seks månedene.
En fettilførstel lavere enn 25 prosent av energien kan medføre at barnet får for lite energi, viktige fettsyrer og fettløselige vitaminer (EFSA journal 2010, referert i NNR 2012).
65. EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies (NDA). Dietary reference values for fats. EFSA Journal. 2010. 2010. 8. http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/1461.pdf.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
66. Referenzwerte für die Nährstoffzufuhr Referenzwerte für die Nährstoffzufuhr Die Gesellschaften für Ernährung in Deutschland, Österreich und der Schweiz. D-A-CH-Referenzwerte für die Nährstoffzufuhr. 2008. https://www.dge-medienservice.de/fach-und-schulungsmedien/referenzwerte-fur-die-nahstoffzufuhr-1.html.
67. Lovdata. Forskrift om transfettsyrer i næringsmidler. 2014. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-01-16-34.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Anbefalt inntak av fett, karbohydrater og protein gis som andel av totalt energiinntak.
Karbohydratinnholdet i kosten stiger i takt med at fettinnholdet reduseres, til om lag 45-60 prosent av energien ved ett års alder.
De første seks månedene er melkesukker – eller laktose – i morsmelken/morsmelkerstatningen den viktigste formen for karbohydrat for barnet. Når annen mat gradvis blir introdusert, blir sammensatte karbohydrater som stivelse og kostfiber en viktigere del av kosten. Det anbefales å unngå tilsatt sukker til spedbarn. Sukker er den viktigste årsaken til tannråte (karies), og et høyt inntak av sukker kan bidra til overvekt.
Rent sukker gir ingen annen næring enn energi, og tilsatt sukker bør derfor ikke utgjøre mer enn 10 prosent av energitilførselen. I henhold til anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon fra 2015. vil et sukkerinntak ned mot 5 prosent av energitilførselen kunne gi ytterligere helsefordeler. Honning inneholder enkelte næringsstoffer i tillegg til karbohydrater, men i så små mengder at det ikke har noen ernæringsmessig betydning.
Med «tilsatt sukker» menes når følgende er brukt i ren form eller er tilsatt som komponent i matvarer eller ved matlaging:
- sukrose (farin/hvitt eller brunt sukker)
- fruktose
- glukose
- stivelseshydrolysat (glukosesirup, høyfruktosesirup)
- andre isolerte sukkerpreparater
- sukker som naturlig forekommer i honning, fruktsirup, fruktjuice og fruktkonsentrater
Grovt brød og andre grove kornprodukter, grønnsaker, poteter, frukt, bær, bønner, linser og erter er rike på både stivelse og kostfiber. Dette er samtidig matvarer som inneholder mye vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter.
Det er fint å venne barn til å spise frukt og grønnsaker. Fruktjuice og fruktpuré inneholder verdifulle næringsstoffer. Men slike produkter og andre sukkerrike mat- og drikketyper mellom måltidene kan ødelegge appetitten. Vær også oppmerksom på at fruktjuice er sterkt for små mager, slik at den med fordel kan blandes ut med vann.
For mye frukt og grønnsaker fyller opp i magen, og kan gjøre at kosten ikke blir næringstett nok.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Karbohydrater er den viktigste energikilden i kosten.
Aktiviteten av enzymet laktase, som spalter melkesukker (laktose), er godt utviklet ved fødselen hos alle fullbårne barn, men aktiviteten til enzymet avtar hos noen folkegrupper mellom ett og fem års alder. Aktiviteten av enzymet amylase, som spalter stivelse, er til å begynne med lav, men øker i løpet av det første året.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
68. Sundhedsstyrelsen. Anbefalinger for spædbarnets ernæring - Vejledning til sundhedspersonale. 2006. http://sundhedsstyrelsen.dk/publ/Publ2006/CFF/Spaedbarnsernaering/Anbefalinger_3udg.pdf.
69. WHO. WHO calls on countries to reduce sugars intake among adults and children. 2015. http://who.int/mediacentre/news/releases/2015/sugar-guideline/en/.
7. Helsedirektoratet. Anbefalinger for spedbarnsernæring. 2001. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Retinol, den mest fysiologisk aktive formen av A-vitamin. Karotenoider fra frukt og grønnsaker omdannes til retinol i kroppen.
Morsmelk inneholder A-vitamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk kan variere med hvor mye mor får i seg via kosten.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt A-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
A-vitamin finnes generelt i kosten enten som retinol eller retinolester i animalsk mat som melk, egg, smør, fet fisk og fiskeleverolje (tran), eller som provitamin A karotenoider i mørkegrønne bladgrønnsaker og i rød- og oransjefarget frukt og grønnsaker som gulrot.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel tran, fet fisk, egg og grønnsaker som gulrot.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Total A-vitamin-aktivitet beregnes med utgangspunkt i mengde retinol og mengde karotenoider, og resultatet angis som retinolaktivitetsekvivalenter (RAE). Én retinolaktivitetsekvivalent (RAE) tilsvarer ett mikrogram retinol som tilsvarer 12 mikrogram β-karoten.
Det finnes ikke tilgjengelige studier av inntak av A-vitamin hos spedbarn relatert til mål for funksjon hos barnet. Anbefalt inntak for barn og unge er derfor beregnet med utgangspunkt i A-vitamin-behov hos voksne, tilpasset kroppsvekt og vekstfaktorer.
Et høyt inntak av A-vitamin kan gi forgiftning. I et norsk kosthold vil altfor store mengder A-vitamin bare kunne tilføres via kosttilskudd i for høye doser.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Barn som ammes, bør få tilskudd av D-vitamin fra ca. en ukes alder. D-vitamin kan gis i form av D-vitamindråper.
Barn som får morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få slikt tilskudd.
Barn som delammes, bør også få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får.
Tran anbefales ikke det første leveåret.
Barn som får 6-7,5 dl morsmelkerstatning (avhengig av merke) får anbefalt inntak av både D-vitamin og omega-3-fettsyren DHA. Da er tilskudd ikke nødvendig og bør ikke gis.
Fullammede barn har behov for tilskudd av D-vitamin og bør gis D-vitamindråper fra ca. en ukes alder. Ved bruk av D-vitamindråper følges anvisning på flasken.
Spedbarn 0-6 måneder bør ikke få mer enn totalt 25 mikrogram D-vitamin per dag.
Spedbarn 6-12 måneder bør ikke få mer enn totalt 35 mikrogram D-vitamin per dag.
Kilder til D-vitamin i kostholdet er fet fisk og melkeprodukter tilsatt D-vitamin. Noe D-vitamin er det også i smør og margarin. Enkelte andre produkter er tilsatt også D-vitamin.
Barnemat som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt D-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kroppen kan danne D-vitamin via ultrafiolett stråling fra sola. Sammenliknet med lys hus, vil mørk hud som inneholder mye melanin, trenge lenger eksponering for sollys for å oppnå samme syntese av D-vitamin.
Hvis mor som ammer har et helt eller hovedsakelig plantebasert kosthold, bør hun ta et multivitaminmineraltilskudd som inneholder D-vitamin, vitamin B12 og jod, og i tillegg et plantebasert omega-3-tilskudd (algeolje). Hvis mor som ammer tar disse tilskuddene, holder det at barnet får D-vitamin og vitamin B12. Les mer på Helsenorge/Vegetarkost.
Anbefalingen bygger på nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations, NNR 2012). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Det nyfødte barnets D-vitaminlager avhenger av morens D-vitaminstatus. Selv hos barn med et tilstrekkelig lager, vil D-vitaminnivået i serum falle raskt i løpet av de første seks ukene – til et nivå som er like lavt som observert ved rakitt (under 27,5 nmol per liter). Derfor trenger spedbarn D-vitamintilskudd.
D-vitamintilskudd er særlig viktig for fullammede barn. Morsmelk inneholder ikke nok D-vitamin til å forebygge rakitt selv om mor tar tilskudd av vitaminet. Solbestråling har en markert effekt på D-vitaminstatus, og tilskudd av vitaminet kan være unødvendig ved tilstrekkelig solbestråling. I de nordiske landene er det imidlertid nødvendig med tilskudd av D-vitamin for å sikre at spedbarn ikke utvikler rakitt.
Tilskudd av D-vitamin er nødvendig allerede i løpet av de første leveukene. Et inntak på 2,5 µg per dag kan være tilstrekkelig for å forebygge rakitt, og et totalt inntak på 7,5 µg per dag er vist å gi normale blodverdier av D-vitamin (NNR 2012/ Markestad 1983).
D-vitamin er fettløselig, og lagres i kroppens fettvev. Vitaminet gjør det mulig å ta opp kalsium fra kosten, og høyt inntak av D-vitamin er derfor giftig – og kan føre til hyperkalsemi, forkalkninger i nyrene og nyresvikt. For spedbarn har det europeiske organet for matsikkerhet (EFSA) derfor satt en øvre grense for inntak av D-vitamin på 25 µg per dag for barn 0-6 måneder, og 35 ug per dag for barn 6-12 måneder. For barn fra ett års alder er øvre grense satt til 50 µg per dag.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
70. Markestad T. Effect of season and vitamin D supplementation on plasma concentrations of 25-hydroxyvitamin D in Norwegian infants. Acta Paediatrica Scandinavica. 1983. 72. 6. 817-821. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6673481.
7. Helsedirektoratet. Anbefalinger for spedbarnsernæring. 2001. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder E-vitamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt E-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
E-vitamin finnes generelt i kosten i planteoljer, margarin, fullkornsprodukter, nøtter, frø, avokado, grønne grønnsaker og pålegg laget av planteoljer.
Når barnet begynner med annen mat enn melk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel planteoljer og fullkornsprodukter.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Anbefalt inntak for spedbarn er basert på innholdet av E-vitamin i morsmelk og forholdet mellom α-tokoferol og linolsyre eller flerumettede fettsyrer totalt.
I de nordiske anbefalingene fra 2012 er det anbefalt et inntak basert på en ratio på minst 0,6 α-TE per gram flerumettede fettsyrer og et gjennomsnittlig inntak av flerumettede fettsyrer på 5 energiprosent.
E-vitaminmangel som skyldes lavt inntak fra kosten, er ikke beskrevet hos friske individer, men mangel kan oppstå ved langvarig redusert opptak av fett eller ved genetisk defekt i α-tokoferol-transportprotein.
Én α-tokoferolekvivalent (α-TE) tilsvarer ett milligram RRR-α-tokoferol
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Estimert behov hos spedbarn fra null til seks måneder er 2 μg per dag, og deretter er behovet anslått til 1 μg per kilo kroppsvekt per dag for både barn og voksne. Gjennomsnittlig innhold i morsmelk er cirka 2,5 μg K-vitamin per liter.
Vi får vitamin K fra planter i form av fyllokinon (K1), og fra tarmbakterier som multiprenylkinoner (K2). Animalsk vev inneholder begge formene.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk.
Generelt i kosten er grønne bladgrønnsaker og planteoljer de viktigste kildene til K-vitamin..
Når barnet blir eldre og tarmfloraen er bedre utviklet, vil K-vitamin også dannes i tarmen.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
K-vitamin er nødvendig for dannelse av flere typer proteiner, spesielt proteiner som er involvert i koagulering av blod. Siden morsmelk inneholder relativt lite K-vitamin, og siden tarmfloraen er begrenset den første tiden etter fødselen, har nyfødte relativt stor risiko for å utvikle alvorlige blødninger som følge av K-vitaminmangel. K-vitamin gis derfor til nyfødte som en intramuskulær injeksjon rett etter fødselen. Det finnes et per oralt alternativ for de barna som av forskjellige årsaker ikke får intramuskulær K-vitamin-injeksjon. Les mer om dette i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
71. Institute of Medicine. Food and Nutrition Board. Dietary reference intakes for vitamin A, Vitamin K, Arsenic, boron, chromium, copper, iodine, iron, manganese, molybdenum, nickel, silicon, vanadium and zinc. 2001. http://www.iom.edu/Reports/2001/Dietary-Reference-Intakes-for-Vitamin-A-Vitamin-K-Arsenic-Boron-Chromium-Copper-Iodine-Iron-Manganese-Molybdenum-Nickel-Silicon-Vanadium-and-Zinc.aspx.
72. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. 2014. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder tiamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt tiamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Tiamin finnes generelt i kosten i grovt korn og kornprodukter, melk og melkeprodukter, kjøtt, bønner, linser, erter og nøtter.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel grove kornprodukter, kjøtt, bønner, linser og erter.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Behovet for tiamin henger sammen med energitilførselen – fordi tiamin er helt nødvendig for at kroppen skal kunne å utnytte karbohydrater og noen aminosyrer (byggesteiner i protein).
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder riboflavin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt riboflavin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
De viktigste kildene til riboflavin i vanlig norsk kosthold er melk og meieriprodukter og kjøtt og kjøttprodukter.
Med et kosthold uten melkeprodukter, vil rikelig med bønner, linser, erter, grønne bladgrønnsaker og grove kornprodukter gi et tilstrekkelig inntak av riboflavin.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel kjøtt, bønner, linser, erter og grove kornprodukter.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Anbefalt inntak av riboflavin er basert på eldre studier der riboflavinstatus ble vurdert hovedsakelig utfra utskillelse i urinen
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder niacin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt niacin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
De viktigste kildene til niacin i typisk norsk kosthold er kjøtt, fisk, bønner, linser og erter. Proteinrike matvarer bidrar til inntaket av niacin gjennom omdannelse fra aminosyren tryptofan.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Én niacinekvivalent (NE) tilsvarer ett milligram niacin som tilsvarer 60 milligram tryptofan.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder vitamin B6 i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt vitamin B6. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten er fisk, kjøtt, innmat, poteter, melk og meieriprodukter.
I et kosthold uten kjøtt, fisk og meieriprodukter vil grønne bladgrønnsaker, bønner, linser og erter, grove kornprodukter, mandler, sesamfrø, hvetekim, avokado og banan være viktige kilder.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel industrifremstilt barnegrøt tilsatt B6, fisk, kjøtt, innmat, poteter, bønner, linser, erter , banan, avokado og grove kornprodukter.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Mangel på vitamin B6 i kosten er sjeldent, og ses vanligvis i kombinasjon med mangel på andre B-vitaminer.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder folat i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt folat. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten er frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter, melk og meieriprodukter. Lever har et høyt innhold.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, vil industriframstilt barnegrøt, frukt bær, grønnsaker, grove kornprodukter og lever være gode kilder til folat.
Morsmelkernærte barn har som regel god folatstatus uavhengig av mors nivåer av næringsstoffet.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Behovet for folat er fastsatt ut fra en studie der 20 spedbarn i alderen 2–11 måneder hadde en kost med 3,5–5,0 ug folat per kg kroppsvekt. Dette var tilstrekkelig til å opprettholde vekst, bloddannelse og god helse. Noe høyere serumfolat og folat i røde blodceller ble funnet hos spedbarna med høyest inntak. Utfra dette ble spedbarn anbefalt et inntak på 5 μg folat per kg kroppsvekt.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
73. European Commission, Scientific Committee on Food. Opinion of the Scientific Committee on Food on the Tolerable Upper Intake Level of Folate. 2000. http://ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out80e_en.pdf.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Spesielle hensyn ved vegetarkost
- Ammende mødre med et rent vegetarisk kosthold (vegankost) trenger vitamin B12-tilskudd
- Så lenge morsmelk er den eneste maten barnet får (inntil seks måneders alder), og mor spiser kun vegankost, må barnet få tilskudd av vitamin B12.
- Dersom barnet får vegankost i tillegg til morsmelk, må også tilskudd gis, enten gjennom matvarer tilsatt vitamin B12 eller fra kosttilskudd, for å forhindre mangel.
Morsmelk inneholder vitamin B12 i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt vitamin B12. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
De viktigste kildene til vitamin B12 i typisk norsk kosthold er matvarer fra dyreriket. Gode kilder er melk og meieriprodukter, kjøtt, fisk og skalldyr.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel industrifremstilt barnegrøt, kjøtt og fisk. Fra barnet begynner å drikke kumelk ved ett års alder, vil melk være den viktigste kilden til vitamin B12.
Familier som helt utelater matvarer fra dyreriket, må sørge for at barnet får vitamin B12 i matvarer tilsatt vitaminet eller som tilskudd.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Det er rapportert tilfeller av vitamin B12-mangel hos spedbarn i familier som lever på vegankost uten tilskudd av vitamin B12. Fullammede barn av mødre som har et vegansk kosthold, står i fare for å få vitamin B12-mangel, med alvorlige konsekvenser.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
74. Craig WJ, Mangels AR, American Dietetic Association. Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets. Journal of the American Dietetic Association. 2009. 109. 7. 1266-1282. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19562864.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder C-vitamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt C-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten er frukt – særlig sitrusfrukter, bær og grønnsaker, samt poteter.
Når barnet begynner med annen mat enn. morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i kosten for eksempel frukt og grønnsaker, samt spedbarnsprodukter tilsatt C-vitamin.
Vitaminet ødelegges ved høy temperatur og langvarig koking.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Alvorlig vitamin C-mangel, skjørbuk, er svært uvanlig. C-vitaminanbefalingen er gitt på grunnlag av de mengdene C-vitamin som har antioksidanteffekt som beskytter mot kronisk sykdom som kreft og hjerte- og karsykdommer. C-vitamin øker jernopptaket dersom C-vitaminkilden spises i samme måltid som jernrike matvarer.
Gjennomsnittlig behov for C-vitamin hos barn er beregnet med utgangspunkt i behov hos voksne, tilpasset kroppsvekt og vekstfaktorer.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
7. Helsedirektoratet. Anbefalinger for spedbarnsernæring. 2001. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder kalsium i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde kalsium som tilsvarer mengden i morsmelk, justert for hvor mye som opptas i barnets tarm. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt kalsium. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
De viktigste kildene til kalsium i vanlig norsk kosthold er melk og melkeprodukter. Bønner, linser, erter, nøtter, frø og grønne grønnsaker er viktige kilder til kalsium for dem som spiser vegetarisk kost uten eller med lite melk. Fisk som spises med bein intakt (som sardiner) inneholder en del kalsium.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, kan ost, prim og sardiner som pålegg, bønner, linser, erter og grønne grønnsaker være gode kilder til kalsium sammen med morsmelk/morsmelkerstatning.
Opptaket av kalsium kan bli hemmet, for eksempel av fytinsyre eller oksalsyre fra vegetabilske matvarer. I et vanlig blandet kosthold med høyt innhold av kalsium – som i Norge – vil dette sannsynligvis ikke spille noen stor rolle. Det kan imidlertid være viktig å ta hensyn til dette dersom barnet for eksempel får en kost som inneholder lite kalsium og samtidig spiser ugjæret brød med et høyt innhold av fiber. Gjæringsprosessen bryter ned fytinsyre.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder fosfor i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt fosfor. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten generelt er kornprodukter, melk og meieriprodukter, fet fisk, grønne bladgrønnsaker, men fosfor finnes i de fleste matvarer.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten fet fisk, grønne bladgrønnsaker og de fleste andre matvarer.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Kalsium lagres i skjelettet sammen med fosfor i et bestemt forhold. Dette tas hensyn til i morsmelkerstatninger.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
68. Sundhedsstyrelsen. Anbefalinger for spædbarnets ernæring - Vejledning til sundhedspersonale. 2006. http://sundhedsstyrelsen.dk/publ/Publ2006/CFF/Spaedbarnsernaering/Anbefalinger_3udg.pdf.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder kalium i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt kalium. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten generelt er frukt, bær, poteter og grønnsaker. Dette er gode kilder til kalium når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Referanseverdier for kaliuminntak hos barn og unge er beregnet med utgangspunkt i behov hos voksne og justert for kroppsvekt.
Studier har vist at en kost som er rik på kalium, eller som er rik på kalium kombinert med kalsium og magnesium, kan ha fordelaktig effekt på blodtrykket og redusere risikoen for slag og andre hjerte- og karsykdommer.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder magnesium i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt magnesium. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten generelt er fullkornsprodukter, poteter og grønnsaker, meieriprodukter, kjøtt og fisk. Matvarer med et spesielt høyt innhold av magnesium er grønne bladgrønnsaker, bønner, erter, linser, fullkornsprodukter og nøtter. Dette er også gode magnesiumkilder når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Det er begrensede data for å fastsette behov på grunn av mangel på gode biomarkører for magnesiumstatus.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder jern i en form som tas lett opp i kroppen til spedbarnet.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt jern. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Et barn som kun har fått morsmelk i seks måneder, har brukt opp jernlagrene sine og trenger tilførsel av jern. Barn født for tidlig kan ha behov for ekstra tilførsel av jern tidligere. Med en fødselsvekt på under 2,5 kilo, gis råd om jerntilskudd.
Det anbefales at barnets første kosthold inneholder jernrike matvarer. Kilder i kosten er grove kornprodukter, kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter. Barnegrøt tilsatt jern er, sammen med kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter, en god kilde til jern når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning. Dersom verken grøt eller kjøtt inngår i familiens kosthold, vil for eksempel sammenkokte retter laget av bønner, linser og erter, sammen med grove kornprodukter, gi viktig tilførsel av jern.
Jern i kjøtt og fisk – hemjern – tas bedre opp i kroppen enn jern i kornprodukter og andre plantematvarer. Opptaket av ikke-hemjern fremmes av C-vitamin og av en faktor i kjøtt, fisk og skalldyr når dette inntas i samme måltid. Opptaket hemmes av fytinsyre i korn og mel og av polyfenoler som for eksempel tanniner i te. Inntak av kjøtt er vist å ha en positiv effekt på jernstatus hos spedbarn.
Se også: Når barnet er seks måneder gammelt skal det ha annen mat i tillegg til morsmelk
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Det er beregnet at spedbarnet må absorbere 0,5–1,5 mg jern per dag for å opprettholde et normalt hemoglobinnivå. På grunn av relativt begrenset absorpsjon av jern fra kosten, er anbefalt tilførsel satt til 5 mg per dag for barn under 1/2 år og 8 mg per dag for barn fra 1/2-6 år.
Jernmangelanemi er den mangelen på mineraler eller sporstoffer som er vanligst i verden.
Det relative behovet for jern er størst hos spedbarn og større barn og ungdom fordi de vokser raskt.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
7. Helsedirektoratet. Anbefalinger for spedbarnsernæring. 2001. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Anbefalingen for sink gjelder for et blandet animalsk/vegetabilsk kosthold. For et vegetarisk kornbasert kosthold anbefales 25–30 prosent høyere sinkinntak.
Morsmelk inneholder sink i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt sink. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten generelt er kjøtt, fisk, egg, kornprodukter, bønner, linser, erter og nøtter. Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning vil dette også være gode sinkkilder for barnet.
Sink fra animalske produkter tas lettere opp i kroppen enn sink fra planteføde. Fytinsyre i kornprodukter kan redusere opptaket av sink. Langtidsgjæret brød – eller surdeigsbrød – og spiring av bønner og frø kan muligens redusere de negative effektene som fytinsyre har på opptaket av sink.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder kopper i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt kopper. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten generelt er skalldyr, bønner, linser, erter, grove kornprodukter og lever.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel bønner, linser, erter, grove kornprodukter og lever.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Koppermangel hos mennesker er sjeldent.
Behovet for kopper hos barn er beregnet med utgangspunkt i behov hos voksne, med justering for vekst.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Spesielle hensyn ved vegetarkost
- Anbefalt daglig inntak av jod er 200 mikrogram (µg) for ammende, og ammende mødre som spiser vegetarkost uten melk og meieriprodukter (vegankost), bør ta et tilskudd av jod
- Så lenge morsmelk er den eneste maten barnet får (inntil seks måneders alder), og mor spiser kun vegankost, må barnet få tilskudd av jod (50 µg per dag).
- Dersom barnet får vegankost i tillegg til morsmelk, må også tilskudd av jod gis (50 µg per dag).
- Dersom barn får tilskudd som inneholder jod, for eksempel produkter laget av tang, tare eller alger, er det viktig å passe på at ikke daglig inntak av jod blir høyere enn anbefalt mengde.
Morsmelk inneholder jod i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten, og spesielle hensyn ved vegankost er angitt ovenfor.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde jod som tilsvarer mengden som barnet tar opp fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt jod. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder generelt i kosten er fisk og sjømat, melk og meieriprodukter og salt tilsatt jod. Sjøgrønnsaker som tang, tare og sjøgress kan ha et høyt innhold av jod og bør brukes med forsiktighet. For voksne vil en knivsodd med taremel dekke dagsbehovet for jod. Hvis spedbarn får tilskudd av jod, må mengden ikke overskride anbefalt daglig inntak.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel fisk, sjømat og meieriprodukter (for eksempel ost). Ved vegankost gjelder spesielle hensyn som angitt ovenfor.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Jodmangel påvirker thyroidfunksjonen og mental utvikling hos barnet. Anbefalt inntak av jod hos spedbarn er basert på data om forekomst av struma og om utskillelse av jod i urinen. Behovet er beregnet ut fra behov hos voksne personer og justert for energibehov og vekst.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Morsmelk inneholder selen i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt selen. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten generelt er kjøtt, fisk, kornprodukter og nøtter. Dette vil også være gode selenkilder når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Selen virker som antioksidant i samspill med blant annet E-vitamin. Selen er dermed med på å beskytte viktige cellekomponenter mot oksidasjon (harskning). Selenmangel er sjeldent.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
68. Sundhedsstyrelsen. Anbefalinger for spædbarnets ernæring - Vejledning til sundhedspersonale. 2006. http://sundhedsstyrelsen.dk/publ/Publ2006/CFF/Spaedbarnsernaering/Anbefalinger_3udg.pdf.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Spedbarn har begrenset evne til å skille ut overskudd av natrium, og saltinntaket til spedbarn bør derfor begrenses. Det anbefales at man er forsiktig med salt og saltet mat til spedbarn og at man legger vekt på å venne barn til et kosthold med et lavt saltinnhold.
Referanseverdien for energiinntak hos et barn på henholdsvis seks og 12 måneder, er om lag 340 og 335 kilojoule per kilo kroppsvekt per dag. For et barn med kroppsvekt tilsvarende 50-persentilen (i WHOs vekststandarder), vil anbefalt saltinntak være fra 1,2 gram salt per dag ved seks måneders alder til 1,6 gram salt per dag ved 12 måneders alder.
Det første året bør man ikke salte mat til barn eller gi barn mat som inneholder mye salt, som for eksempel salte snacks. Selv om en voksen oppfatter maten som smakløs, er den det ikke for barnet.
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Tilgjengelig forskning setter et lavt natriuminntak i ung alder i sammenheng med lavere blodtrykk senere i livet. Det anbefales at et kosthold med lite salt starter tidlig i livet – også for å unngå at barnet utvikler en preferanse for mat med mye salt.
2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations. 2012. https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012.
7. Helsedirektoratet. Anbefalinger for spedbarnsernæring. 2001. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf.
10. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 2005. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf.
Sist faglig oppdatert: 18. september 2020