Faglige anbefalinger understøtter krav til personell- og kompetansebehov som følger av helselovgivningen. Dette inkluderer helsepersonellets plikt til å innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig, jf. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) om forsvarlighet. Det er virksomhetsleders plikt å sikre tilstrekkelig fagkompetanse og forsvarlige tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no), samt plikten til å sørge for påkrevd opplæring, etterutdanning og videreutdanning, jf. helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 8 (lovdata.no), og spesialisthelsetjenesteloven § 3-5 (lovdata.no) og § 3-10 (lovdata.no).
For å kunne oppdage utvikling av personlighetsforstyrrelse hos ungdom er det nødvendig å kjenne til normalutvikling, og variasjonsbredden i normalitet. Personlighetsforstyrrelse oppstår vanligvis i ungdomsalder. Identitetsusikkerhet og konflikt i nære relasjoner forekommer hos de fleste ungdommer i mildere former og er hyppigst omkring 14 års alder. Ungdommer som utvikler personlighetsforstyrrelse skiller seg imidlertid klart fra sine jevnaldrende med betydelig høyere symptomtrykk (Zanarini et al., 2017).
Erfaring fra ledere og klinikere tilsier at opplæring, teamarbeid og veiledning forebygger utbrenthet, reduserer sykefravær og brudd i behandlingsforløp. Forskning understøtter dette gjennom å vise til at behandlerne mestrer vekslende overføringer fra pasientene bedre (Wilberg et al., 2014). Stabilitet og forutsigbarhet er spesielt viktig for pasienter med personlighetsforstyrrelse, og kontinuitet i behandlingsrelasjonen er derfor sentralt for bedring av pasientens tilstand.
Oppsummerte pasienterfaringer beskriver betydningen av helsepersonells kunnskap og erfaring. Stapleton & Wright (2019) fant at pasienters erfaringer i akuttavdeling var bedre når personellet hadde mer kompetanse, og studien konkluderer med at det er behov for bedre opplæring av personell. Ifølge DeLeo et al. (2022) vil bedre opplæring og veiledning til helsepersonell forbedre omsorgen for pasienter med komplekse emosjonelle behov.
Ressursbruk knyttet til opplæring i diagnostikk i henhold til ICD-10 veies opp mot behov for ny opplæring når ICD-11 innføres i Norge.
Forskningsgrunnlag
Det ble utført to systematiske litteratursøk for å kartlegge forskning på henholdsvis møte med pasienter i akutt krise og erfaringer fra klinikere, pårørende og pasienter om behandling av personlighetsforstyrrelse. I tillegg er tre studier, Zanarini et al., 2017, Chanen et al. (2022) og Fonagy et al., 2025, innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet.
Chanen et al. (2022) undersøkte tre typer tidlig intervensjon for unge med nylig diagnostisert borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) i en randomisert-kontrollert studie. Alle tre behandlingene førte til tilsvarende forbedring i sosial og interpersonlig fungering etter 12 måneder, men de to behandlingene der et spesialisert BPD-team inngikk (HYPE-modell) ga klart bedre oppmøte, behandlingsfullføring og varighet. Forfatterne konkluderer med at effektiv tidlig behandling for unge med BPD ikke nødvendigvis krever spesialisert psykoterapi, men et dedikert, ungdomstilpasset BPD-team. Den metodiske kvaliteten av studien er vurdert som tilfredsstillende, men forfatterne selv oppgir at begrensninger knyttet til ujevn randomisering for antisosial personlighetsforstyrrelse kan ha redusert virkningen av den spesialiserte psykoterapien "CAT", som inngikk i den ene studiearmen.
Fonagy et al. (2025) er et multisenter, randomisert studie som undersøkte om mentaliseringsbasert behandling tilpasset antisosial personlighetsforstyrrelse (MBTASPD) i tillegg til vanlige tiltak i kriminalomsorgen kan redusere aggressiv atferd bedre enn kun de vanlige tiltakene. 313 menn med ASPD ble randomisert til enten MBTASPD + vanlig tiltak eller vanlige tiltak. Etter 12 måneder hadde MBTASPD-gruppen betydelig lavere aggresjon enn kontrollgruppen. Ifølge forfatterne tyder resultatene på at MBTASPD er en lovende behandling for denne populasjonen, men fremtidig forskning bør utforske generaliserbarheten til funnene og bærekraften til behandlingsgevinstene. Den metodiske kvaliteten er vurdert som tilfredsstillende, selv om det er knyttet noe usikkerhet til om gruppene ble behandlet likt utover det evaluerte tiltaket MBTASPD.
Zanarini et al. (2017) er en tverrsnittstudie som undersøkte hvorvidt borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) hos barn og ungdom er en valid diagnose vurdert etter kriteriene som ble etablert av Robins og Guze i 1970. Diagnostiske kriterier for BPD ble undersøkt i tre grupper: 104 ungdommer, 13-17 år, innlagt i psykisk helsevern, 60 friske ungdommer, og 290 innlagte voksne pasienter, 18-35 år. Alle deltakerne gjennomgikk tre semistrukturerte alderstilpassede diagnostiske intervjuer. BPD ble diagnostisert med Revised Diagnostic Interview for Borderlines (DIB-R) og hhv. DSM-IV hos ungdom og DSM-III-R hos de voksne.
Resultatene viste at ungdom med BPD hadde betydelig høyere forekomst av symptomer (22 av 24 symptomer) sammenlignet med friske ungdommer og hadde omtrent samme symptombyrde som voksne med BPD (20 av 24 symptomer). Forfatterne konkluderer med at BPD hos ungdom ikke bare kan forstås som en dramatisk, men normal del av tenåringsutviklingen, men er en alvorlig tilstand som bør tas på alvor og diagnostiseres tidlig.