Tidligere var diagnosen og klassifikasjonen av AML basert på cytomorfologi med krav om minst 20 % blaster. I dag er cytogenetiske og molekylærgenetiske analyser en integrert del av klassifikasjonen, og enkelte genetiske avvik kan alene gi AML-diagnose ved lavere blastandel.
I 2022 ble det publisert to klassifikasjonssystemer: WHO 2022 (5. utgave) (WHO Classification of Tumours Editorial Board, 2022) og International Consensus Classification (Arber et al., 2022). De overlapper i stor grad, men har enkelte viktige forskjeller. ICC 2022 er nært knyttet til ELN-behandlingsretningslinjene, mens WHO 2022 er bedre tilpasset kreftregisterets statistikk. I Norge anbefales det å angi diagnose etter begge systemer.
WHO 2022-klassifikasjonen
WHO 2022-klassifikasjonen inndeler AML i 3 hovedgrupper:
- AML med tilstedeværelse av leukemidefinerende genetisk avvik (tabell 4.4)
For AML med leukemidefinerende genetiske avvik er det ikke krav om økt andel blaster, med unntak av AML med BCR::ABL1 eller AML med CEBPA-mutasjon. Ved disse to AML-variantene kreves en blastandel over 20 % i benmarg. AML, MDS-relatert er også inkludert i denne gruppen med krav om 20% blaster (tabell 4.4). - AML klassifisert etter modningsgrad
AML uten leukemidefinerende genetisk avvik eller som ikke kan klassifiseres som sekundær AML, klassifiseres i denne gruppen. For AML klassifisert etter modningsgrad kreves det mer enn 20 % myeloblaster i benmarg. - Myeloid sarkom
I tillegg kan pasienter med sekunær AML klassifiseres i én av tre undergrupper
- Terapirelatert AML (tabell 4.6)
- AML med kimbanemutasjon
- AML ved Downs syndrom
ICC-klassifikasjonen
I ICC-klassifikasjonen skiller man mellom MDS/AML med andel blaster 10-19 % og AML med andel blaster over 20 % (unntak er AML-definerende genetiske avvik der kravet er 10%). I ICC2022 skilles det mellom seks hovedgrupper, der tilstedeværelse av spesifikke mutasjoner gir diagnose før cytogenetiske avvik etter en hierarkisk struktur (se figur 1).
- AML-definerende genetiske avvik (tabell 4.5) (krav om mer enn 10 % blaster)
- AML og MDS/AML med TP53-mutasjon
- AML og MDS/AML med MDS-assosierte genmutasjoner, inkludert minst en av følgende:
- ASXL1, BCOR, EZH2, RUNX1, SF3B1, SRSF2, STAG2, U2AF1, eller ZRSR2.
- AML og MDS/AML med MDS-assosierte cytogenetiske avvik, inkludert minst en av følgende:
- Del(5q)/t(5q)/add(5q), −7/del(7q), +8, del(12p)/t(12p)/add(12p), i(17q), −17/add(17p) eller del(17p), del(20q), idic(X)(q13) samt kompleks karyotype, ekskludert hyperdiploid karyptype.
- AML og MDS/AML, ikke videre klassifisert.
- Myeloid sarkom
Mens WHO-klassifikasjonen inkluderer en egen entitet for sekundær AML (tabell 4.6), og en for pasienter med kimbanemutasjon -AML, er dette ikke en egen entitet i ICC-klassifikasjonen, men det legges til som en tilleggsbetegnelse for hver entitet.
Eksempel: ICC: Akutt promyelocytleukemi, terapirelatert. I WHO2022 vil dette defineres som Terapiralatert myeloid neoplasi.
En viktig forskjell mellom WHO 2022 og ICC 2022 gjelder klassifikasjonen av AML med MDS-relaterte forandringer. I ICC klassifiseres flere mutasjoner i MDS-assosierte gener (f.eks. RUNX1) som MDS-relaterte avvik enn i WHO. WHO 2022 tillater diagnostisering basert på genetiske, morfologiske eller cytogenetiske funn, mens ICC 2022 krever spesifikke MDS-relaterte genmutasjoner eller cytogenetiske avvik, og aksepterer ikke morfologiske dysplastiske trekk alene som kriterium.
Akutt myelogen leukemi med definerte genetiske avvik | Akutt myelogen leukemi definert fra modningsgrad |
|---|---|
Akutt promyeloyttleukemi med PML::RARA fusjon | AML med minimal differensiering |
Akutt myelogen leukemi med RUNX1::RUNX1T1 fusjon | AML uten differensiering |
Akutt myelogen leukemi med CBFB::MYH11 fusjon | AML med modning |
Akutt myelogen leukemi med DEK::NUP214 fusjon | Akutt myelomonocyttleukemi |
Akutt myelogen leukemi med RBM15::MRTFA fusjon | Acute monoblast og monocytt leukemi |
Akutt myelogen leukemi med BCR::ABL1 fusjon | Akutt erytroid leukemi |
Akutt myelogen leukemi med KMT2A rearrangering | Akutt megaloblast leukemi |
Akutt myelogen leukemi med MECOM rearrangering | Akutt basofil leukemi |
Akutt myelogen leukemi med NUP98 rearrangering | Myeloid sarkom |
Akutt myelogen leukemi med NPM1 mutasjon | Sekundær akutt myelogen leukemi |
Akutt myelogen leukemi med CEBPA mutasjon | Terapirelatert akutt myelogen leukemi |
Akutt myelogen leukemi, myelodysplasi-relatert | AML ved kjent kimbanemutasjon |
Akutt myelogen leukemi med sjeldne AML definerende kromosomale avvik. | Akutt myelogen leukemi assosiert med Downs syndrom |
Modifisert fra Khoury et al. (2022). CC BY 4.0
AML med leukemidefinerende genetiske avvik | |
|---|---|
Akutt promyelocyttleukemi (APL) med t(15;17)(q24.1;q21.2)/PML::RARA ≥ 10% | AML med andre MECOM rearrangeringer ≥ 10% |
APL med andre RARA rearrangeringer ≥ 10% | AML med t(9;22)(q34.1;q11.2)/BCR::ABL1 ≥ 20 |
AML med t(8;21)(q22;q22.1)/RUNX1::RUNX1T1 ≥ 10% | AML med mutert NPM1 ≥ 10% |
AML med inv(16)(p13.1q22) eller t(16;16)(p13.1;q22)/CBFB::MYH11 ≥ 10% | AML med in-frame bZIP CEBPA mutasjon ≥ 10% |
AML med t(9;11)(p21.3;q23.3)/MLLT3::KMT2A ≥ 10% | AML( ≥ 20%) og MDS/AML (10-19%) med mutert TP53 |
AML med andre KMT2A rearrangeringer† ≥ 10% | AML( ≥ 20%) og MDS/AML (10-19%) med myelodysplasia-relaterte gen mutasjoner |
AML med t(6;9)(p22.3;q34.1)/DEK::NUP214 ≥ 10% | AML( ≥ 20%) og MDS/AML (10-19%) med myelodysplasi-relaterte cytogenetiske avvik |
AML med inv(3)(q21.3q26.2) eller t(3;3)(q21.3;q26.2)/GATA2; MECOM(EVI1) ≥ 10% |
|
AML med andre sjeldne leukemidefinerede genetiske avvik |
|
AML( ≥ 20% blaster) og MDS/AML (10-19% blaster) uten leukemidefinerende genetiske avvik | |
Myeloid sarkom | |
Som myelodysplasi-relaterte cytogenetiske avvik regnes: ASXL1, BCOR, EZH2, RUNX1, SF3B1, SRSF2, STAG2, U2AF1, or ZRSR2. Som myelodysplasi-relaterte cytogenetiske avvik regnes: Kompleks karyotype (≥ 3 urelaterrte genetiske klonale kromosomforandringer i fravære av andre leukemidefinerende genetiske avvik), del(5q)/t(5q)/add(5q), −7/del(7q), +8, del(12p)/t(12p)/add(12p), i(17q), −17/add(17p) or del(17p), del(20q), og/eller idic(X)(q13). | |
Oversatt fra Arber et al. (2022) med tilatelse fra Elsevier på vegne av American Society of Hematology i 2026
| AML-pCT | MDS-pCT | |
|---|---|---|---|
Type | Type 1 | Type 2 | |
Andel | 60 til 70% | 20 til 30% |
|
Tidligere cytotoksisk behandling | Alkylerende kjemoterapi Strålebehandling | Topoisomerasehemmere | Alkylerende, kjemoterapi og strålebehandling |
Intervall cytotoksisk behandling AML | 5 til 7 år | 1 til 3 år |
|
Sykdomsforløp | Ofte MDS/ benmargssvikt før AML | Ingen MDS/ benmargssvikt før AML | Høyrisiko eller veldig høyrisiko MDS |
Typiske genetiske funn | Ubalanserte translokasjoner Kompleks karyotype Karyotype med: 5q, 7q, 17p, 3p 11q, 12p, 13q, 18q, 21q Trisomi 8 og/eller 11 Hyppig TP53 delesjon og/eller TP53 mutasjon | Balanserte translokasjoner vanlige er: KMT2A fusions t(15;17)(q24;q21) inv(16)(p13q22) t(8;21)(q22;q22) t(3;21)(q26;q22) | Ubalanserte translokasjoner Hyppig tap av en eller flere Karyotype med 5q, 7q, 17p, 2p, 13q, 18q, 20q Tillegg av 1q, 21q Hyppig TP53 delesjon og/eller Tp53 mutasjon |
Prognose | Ugunstig | God til intermediær hvis pasienten tåler behandlingen | Ugunstig |
Egenprodusert av arbeidsgruppen basert på data fra WHO-klassifikasjonen (WHO Classification of Tumours Editorial Board, 2022)
Sjeldne akutte leukemiformer definert etter modningsgrad
Akutt erytroleukemi, akutt basofil leukemi og akutt megakaryocytleukemi er ikke egne entiteter i ICC-klassifikasjonen, men vil i henhold til WHO-klassifikasjonen bli klassifisert som AML etter modningsgrad med kriterier listet nedenfor. En viktig forutsetning er at diagnose-kriterier for andre AML-subtyper, inkludert myeloid neoplasi etter cytotoksisk behandling, MDS eller MPN ikke er oppfylt.
Akutt erytroleukemi
- Den tidligere inndelingen i undergruppene "pure erythroid leukemia" og "erythroleukemi" er forlatt.
- Diagnosen akutt erytroleukemi krever at erytroide forstadier utgjør over 80 % av kjerneholdige celler i benmargen, og at minst 30 % av erytroide celler er erytroblaster.
- TP53-mutasjon er svært vanlig ved akutt erytroleukemi og er i WHO-klassifikasjonen angitt som et kriterium som bør foreligge, men det er ikke obligatorisk for diagnosen. I ICC 2022-klassifikasjonen vil denne AML-varianten bli diagnostisert som AML med TP53-mutasjon.
Akutt basofil leukemi
- Krever minst 20 % blaster med økt andel umodne og modne basofile.
- Blaster og basofile farges metakromatisk med Toluidine blå og er negative for MPO, Sudan svart og neuron-spesifikk enolase.
- Blastene må være positive for minst to av følgende markører: myeloperoksidase (MPO), CD13, CD33 og CD117. Det er ønskelig, men ikke et absolutt krav, at blastene er positive for CD9 og/eller CD203c, og negative for HLA-DR.
Akutt megakaryocyttleukemi
- Minst 20 % blaster med megakaryocytt-differensiering i blod eller benmarg.
- Blastene må uttrykke minst én av følgende markører: CD41, CD61 eller CD42b.