Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

8.1. Kontroller

Hvem skal kontrollere pasienten

Det er store regionale forskjeller på hvem som kontrollerer pasientene med hjernesvulst. Oppfølging av denne pasientgruppen er i første rekke spesialisthelsetjenestens ansvar, selvsagt i et nært og godt samarbeid med primærhelsetjenesten. Det viktigste er at man alltid definerer tydelig hvem som har oppfølgingsansvaret. I den grad det er flere involverte må ansvarsfordelingen tydeliggjøres, også for pasient og pårørende. Hvem som skal ha hovedansvar for oppfølgingen er avhengig av diagnose, hvor pasienten bor og hva som er pasientens hovedproblem(er). Generelt bør pasienter i palliativ fase kontrolleres nærmest mulig hjemstedet (primærhelsetjenesten inkludert fastlege og/eller lokalsykehus). Det er ønskelig å ha koordinator i det multidisiplinære teamet som kan representere et bindeledd mellom fastlege / lokalsykehus og de forskjellige spesialister i MDT. Noen momenter som kan ha betydning for hvem i sykehusene som skal kontrollere hvilke pasienter er følgende:

  • Pasienter med symptomatisk epilepsi / hvor epilepsien er en hovedutfordring (gjelder særlig pasienter med lavgradig diffust gliom), følges av nevrolog
  • Pasienter med meningeom som ved progresjon først skal vurderes for kirurgi, følges av nevrokirurg
  • Pasienter som kun har blitt operert, følges av nevrokirurg eller nevrolog i nært samarbeid med nevrokirurg
  • Pasienter som har fått radiokjemoterapi for et høygradig diffust gliom, følges av onkolog eller nevrolog i nært samarbeid med onkolog
  • Pasienter som får palliativ kjemoterapi, følges av nevrolog eller onkolog i nært samarbeid med palliativt team
  • Pasienter som ikke får aktiv tumorrettet behandling, følges av nevrolog eller onkolog

Ved påvisning av sykdomsprogresjon vil indikasjon for ny tumorrettet behandling være avhengig av diagnose, sykdomsutbredelse (kliniske og radiologiske funn), pasientens alder, allmenntilstand og tidligere gitt behandling. Ofte vil det være behov for ny vurdering av behandlingsalternativer i multidisiplinært team (MDT). Her vil en i felleskap ta stilling til hvorvidt det er aktuelt med ny tumorrettet behandling og / eller sikre «best supportive care».

Hva skal kontrolleres

Hva som skal kontrolleres avhenger dels av pasientens symptomer og plager og dels av hva man forventer å finne av langtidseffekter hos den enkelte pasient. Dette inkluderer:

  • sykdomsstatus
  • allmenntilstand, funksjonsnivå /ECOG-status
  • anamnese, blodprøver og klinisk undersøkelse særlig med tanke på hormonforstyrrelser
  • målrettet nevrologisk undersøkelse
  • medikasjon som for eksempel steroider og antiepileptisk behandling
  • ved epilepsi: Anfallskontroll, bivirkninger til antiepileptisk behandling og blodprøver (se kapittel Supplerende behandling, avsnitt "Epilepsi"), problemstillinger knyttet til prevensjon og fertilitet der det er relevant
  • å vurdere om det foreligger seneffekter/senbivirkninger (se kapittel Seneffekter og senbivirkninger)
  • å vurdere behov for rehabilitering og støttebehandling (se kapittel Rehabilitering)
  • å vurdere kjøreegnethet (se kapittel Førerkort)

Supplerende undersøkelser

Radiologi

Hos pasienter med hjernesvulst vil det i praksis alltid være behov for MR-undersøkelse for å vurdere sykdomsstatus. Omfang av MR-undersøkelsen, hvilke serier som tas og intervall mellom undersøkelsene er avhengig av diagnose. Hvorvidt MR skal tas rutinemessig ved kliniske kontroller eller kun ved indikasjon / tilkomne symptomer må vurderes individuelt. Det vises til de svulstspesifikke handlingsprogrammer for detaljer og kapittel Bildediagnostiske undersøkelser av svulster i sentralnervesystemet, avsnitt "Bildediagnostiske kontrollintervaller for hjernesvulstpasienter". Det er viktig å være klar over muligheten for pseudoprogressive forandringer etter kombinasjonsbehandling med stråleterapi og kjemoterapi. MR-perfusjon, MR-spektroskopi eller FET-PET kan være til hjelp for å skille mellom pseudoprogresjon (behandlingsrelaterte forandringer) og reell sykdomsprogresjon, men ofte vil først den videre utviklingen gi et endelig svar. Er det behov for ny operasjon gjelder de samme radiologiske anbefalinger som ved førstegangs kirurgi, for eksempel at det skal tas MR-kontroll innen 48–72 timer postoperativt for å vurdere grad av reseksjon og eventuelle komplikasjoner. Er det behov for ny tumorrettet behandling skal det som hovedregel tas ny MR som baseline for å kunne vurdere behandlingsrespons, og denne bør vurderes ut fra MacDonald- og/eller RANO-kriteriene (23).

Kontroll av endokrin funksjon

Hypofysesvikt er vanlig hos pasienter som har vært behandlet for svulster i sentralnerve­systemet. Spesielt gjelder dette etter gjennomført strålebehandling, hvor svikt i en eller flere akser inntrer hos flere enn halvparten av pasientene. Hypofysesvikten kan inntreffe fra 1 til mer enn 10 år etter behandling. Er det på bakgrunn av behandlingen risiko for hypofysesvikt, for eksempel etter høydosert strålebehandling, så bør basal endokrinologisk status måles årlig (54). Dette er spesielt viktig hos barn og dersom pasientens allmenntilstand endres. Hypofysær svikt kan opptre i alle hormonelle akser, med avtagende hyppighet i den somatotrope-, gonadale-, thyreotrope- og kortikotrope akse. Aktuelle prøver er

  • TSH og fritt-T4
  • veksthormon (GH) og insulinlignende vekstfaktor 1 (IGF-1) (bør tas fastende)
  • prolaktin, FSH, LH, SHBG hos alle. Testosteron hos menn og østrogen samt progesteron hos kvinner
  • kortisol og ACTH. Disse tas om morgenen og er verdiløse hos pasienter som bruker kortikosteroider.

Ved mistenkt hypofysesvikt tas disse prøvene og pasienten henvises til endokrinolog for vurdering og eventuell ytterligere prøvetaking og testing.

Andre blodprøver

Utenom årlige blodprøver vedrørende den endokrinologiske funksjonen nevnt ovenfor, tas blodprøver kun på indikasjon. Eksempler er blodprøver relatert til antiepileptisk behandling (serumspeil, hematologiske prøver, leverprøver) og steroidbruk (HbA1c og blodglukose).

Sist faglig oppdatert: 31. desember 2020