Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

8.5. Førerkort

Egnethet for bilkjøring reguleres i de norske førerkortforskriftene, og helsepersonells plikt i forhold til bilkjøring fremgår av Meldeplikten etter helsepersonelloven (64) § 34.

Førerkortforskriftene stiller andre krav til førere av personbil enn for høyere førerkortklasser. Det følgende gjelder derfor for personbil (førerkort klasse BE). Kravene til anfallsfrihet er høyere for andre førerkortklasser, og sertifikat for disse klassene vil derfor i mange tilfeller være uaktuelt. Vi henviser derfor til førerkortforskriftene for nærmere opplysninger.

Den nyeste utgaven av førerkortforskriftene (oktober 2016) har et eget avsnitt om kjøring ved neoplasmer, hvor det fremgår at kjøring skal opphøre ved klinisk mistanke om hjernesvulst eller når hjernesvulst er påvist.

Videre fremgår det at «ved benigne svulster med konservativ behandling eller ukomplisert postoperativt forløp, bør kjøring kunne gjenopptas etter 3 måneder i gruppe 1 og etter 6 måneder for gruppe 2 og 3. Ved maligne svulster er tilsvarende faglige anbefaling for gjenopptagelse av kjøring postoperativt 1 år for gruppe 1 og 3 år for gruppe 2 og 3. Store variasjoner individuelt gjør at løpende vurdering av kjøreevne også individualiseres tilsvarende.»

Førerkortforskriftene sier ikke noe om strålebehandling og bilkjøring. Fordi indikasjon for strålebehandling oftest er sykdomsprogresjon, er det pr definisjon en uavklart situasjon, i tillegg til at strålebehandling påvirker kjøreferdigheter. Alle pasienter som strålebehandles mot hodet skal på denne bakgrunn avstå fra bilkjøring fra oppstart strålebehandling til minimum 3 måneder etter ferdigstilt strålebehandling og første MR er tatt.

Følgende momenter er av spesiell betydning ved vurdering av kjøreegnethet hos pasienter med hjernesvulst: Epilepsi og grad av anfallskontroll, samt bruk av antiepileptisk medisin som kan påvirke kjøreegnethet; andre nevrologiske symptomer som motoriske utfall, synsproblemer og kognitive utfall; og hvorvidt sykdommen kan regnes som stabil, som er spesielt viktig ved høygradig diffust gliom og ved metastaser.

Høygradig hjernesvulst vil oftest være uforenlig med bilkjøring både på grunn av kognitive symptomer, andre utfall eller anfallssituasjonen. I tillegg kan rask sykdomsprogresjon gjøre pasienten uegnet for bilkjøring i intervallet mellom to kontroller. I noen tilfeller, for eksempel hos pasienter med stabil sykdom i tett oppfølging og uten kliniske utfall, kan bilkjøring likevel vurderes.

Også ved lavgradig diffust gliom er sykdomsprogresjon forventet i de fleste tilfeller. Ved god anfallskontroll og mangel på nevrologiske eller kognitive utfall vil mange pasienter allikevel fylle kravene til å føre personbil.

Samlet sett må individuell vurdering av egnethet for bilkjøring alltid gjøres. I en del tilfeller er det åpenbart uegnethet for bilkjøring, i andre tilfeller kan det bli nødvendig med vurdering av ergoterapeut, nevropsykolog eller å foreta en praktisk kjøreprøve (skal anbefales av fylkes­mannen, i henhold til gjeldende regelverk). Tvilstilfeller kan også diskuteres med Fylkesmannens kontor.

Tiltak og diskusjon i forhold til bilkjøring bør alltid dokumenteres i journalen. Pasienter som får kjøretillatelse, men hvor sykdomsprogresjon ikke kan utelukkes, bør informeres om særlig aktsomhet i forhold til eget ansvar og legekontakt ved nye symptomer eller anfall.

Retningslinjene for førerkort finnes på https://helsedirektoratet.no/forerkort, med særlig henblikk på avsnittene om epilepsi, kognitiv funksjon og nevrologisk sykdom, herunder neoplasmer. Se også gjerne på NEL Nevrologi sine sider https://nevrologi.legehandboka.no/handboken/nel/forerkort/forerkort-og-sykdommer.

Anbefalinger:

  • Pasienter med hjernesvulst bør gjennomgå en tverrfaglig vurdering med henblikk på behov for rehabiliterende behandling, spesielt tidlig i forløpet eller etter primæroperasjon
  • Målet med oppfølging er vurdering av sykdomsstatus, symptomkontroll (inkludert epilepsi og nevrologiske utfall), rehabiliteringsbehov, gi informasjon, kjøreegnethet og diagnostisering av seneffekter etter sykdom og behandling
  • Pasienter som ønsker det bør få et individualisert tilbud om spesialisert og/eller kommunal rehabiliterende behandling tilpasset sykdomsutvikling og særskilte behov hos pasient og pårørende
  • Samarbeid med kommunal helsetjeneste bør etableres for alle pasienter som forventes å ha vedvarende eller økende funksjonstap
  • Kjøreegnethet skal vurderes etter retningslinjer for førerkort (https://helsedirektoratet.no/førerkort) hos alle pasienter med hjernesvulst

Sist faglig oppdatert: 31. desember 2020