Pasienter med akutt hjerneslag bør få vurdert sin synsfunksjon før utskrivelse fra slagenhet (HØRINGSUTKAST)
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Kartlegging av synsfunksjon etter et akutt hjerneslag, foreslås utført på en systematisk måte og med validerte kartleggingsverktøy.
Etter individuell vurdering kan kartlegging med validerte verktøy utgå for:
pasienter med meget lette slagsymptomer der det ikke er indikasjoner på at synsfunksjonen er affisert ut fra vurdering med NIHSS,
pasienter med tidligere synsproblematikk der det ikke er nytilkomne symptomer.
Dersom kartleggingen viser redusert synsfunksjon som fører til at pasientene opplever, eller helsepersonell observerer, funksjonsproblemer i daglige aktiviteter er det viktig at pasienten og pårørende får tilpasset informasjon om konsekvenser av redusert synsfunksjon, og at henvisning til videre synsutredning vurderes.
Det er ønskelig at kartlegging av synsfunksjonen etter hjerneslaget skjer i akutt fase før pasienten skrives ut fra slagenheten, for å kunne sikre at synsforstyrrelser blir identifisert tidlig og at pasienter som har behov for det, blir fulgt opp. Dette gjelder særlig for pasienter som utskrives direkte hjem uten henvisning til videre rehabilitering. Etter eventuell avtale mellom slagenhet og rehabiliteringsavdeling, kan pasienter som skrives ut til rehabilitering, få kartlagt sin synsfunksjon der.
For pasienter med svært lette slagsymptomer hvor det ikke er indikasjoner for synsproblemer tilknyttet hjerneslaget, kan etter individuell vurdering utføres kun en forenklet vurdering av synsfunksjon basert på NIHSS.
Kartleggingsverktøy
Kartlegging av synsfunksjon etter et akutt hjerneslag bør skje på en systematisk måte og med validerte kartleggingsverktøy, dette anbefales også av ESO-retningslinjen (1). Det finnes flere egnede kartleggingsverktøy. I kunnskapsgrunnlaget fra ESO (ref) er Visual Impairment Screening Assessment (VISA )et validert kartleggingsverktøy som er brukt i flere PICO og det omtales som et objektivt verktøy som er gratis tilgjengelig. I Norge er verktøyet Kompetanse om Rehabilitering av Syn etter Slag (KROSS) mye brukt. Dette kartleggingsverktøyet har blitt validert i bruk hos norske slagrammede (ref) og kan brukes gratis i klinisk sammenheng etter avtale med Norsk nettverk for syn og slag (NorVIS) (ref). For å lette implementering av en strukturert kartlegging, er det hensiktsmessig at det verktøy som velges er enkelt å bruke og egnet for at flere yrkesgrupper kan utføre kartleggingen og både VISA og KROSS kan utføres av flere yrkesgrupper.
Dersom synskartleggingen viser redusert synsfunksjon som fører til at pasienten opplever, eller helsepersonell observerer, funksjonsproblemer i dagliglivets aktiviteter, foreslås det at pasienten henvises til videre synsutredning
Pasienter med redusert synsfunksjon og deres pårørende bør motta relevant informasjon om de aktuelle synsvansker, og få informasjon om ressursmateriell samt mulige hjelpemidler relatert til syn. Det er en fordel at denne informasjonen gis i samarbeid mellom slagenheten og aktuelle samarbeidsaktører og der oppgavene mellom de ulike aktører er godt avklart. Se også anbefaling om Informasjon og koordinering ved utskrivning fra spesialisthelsetjenesten etter hjerneslag målepunkt i pakkeforløp hjerneslag Overføring/utskrivning fra slagenhet
Videre henvisning
Det kan være nyttig at slagenheter og rehabiliteringsavdelinger har etablert et samarbeid med øyelege og eventuelt også optiker, ortoptist og/eller synspedagog.
Dersom kartleggingen viser redusert synsfunksjon som fører til at pasienten opplever eller helsepersonell observerer problemer i dagliglivets aktiviteter, foreslås det at pasienten henvises til videre synsutredning.
Det kan også være aktuelt å henvise til enkelte helseprofesjoner, for eksempel ergoterapeuter og fysioterapeuter med spesiell kompetanse. Synskontakt er opprettet i mange kommuner med tanke på enkel rådgivning og oppfølging i bruk av synstekniske hjelpemidler i samarbeid med hjelpemiddelsentralen. Hos pasienter med synsvansker etter hjerneslag bør det tas kontakt med synskontakt tidlig. Koordinerende enheter både i spesialisthelsetjenesten og kommunen kan gi veiledning om rehabiliteringstilbud, tjenester og synskontakter i kommunen.
Helsedirektoratet fikk i oppdrag fra HOD i 2024 å revidere nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og anbefalingene om synsvansker. Helsedirektoratet ble bedt om å vurdere forbedringsområder i oppfølgingen av synsvansker, inkludert vurdering av validerte kartleggingsskjemaer som kan legges inn som støtte for en forsvarlig synskartlegging. Anbefalingen er basert på arbeidsgruppens samlede erfaring og kunnskap samt oppsummert forskning i European Stroke Organisation (ESO) sin retningslinje (Rowe, F., Hepworth, L. et al 2025).
Mange slagrammede får synsproblemer etter et hjerneslag, I den litteratur som synsretningslinjene til ESO bygger på er det anført at opptil 60 % av slagrammede kan få synsproblemer. Denne andelen er framkommet i studier der pasienter med alvorlige slag dominerte og er trolig ikke representativt for slagpopulasjonen i Norge. I Norge hvor halvparten av pasientene har meget lette slagsymptomer (NIHSS 0-2) og fungerer godt i ADL funksjoner (median Barthel indeks 90 mot 50 i studien til Rowe) er nok forekomsten av slagrelaterte synsproblemer betydelig mindre. I årsrapporten til Norsk hjerneslagsregister (NHR) (2024), har 17% rapportert om nytilkomne synsproblemer etter hjerneslaget ved kontroll 3 måneder etter hjerneslaget. Det foreligger trolig noe underrapportering til NHR, da en del pasienter som har synsproblemer ikke opplever at de har synsproblemer eller ikke er i stand til å rapportere om problemene. (ref:29 i ESO: Hepworth et al Eye don´t see: An analysis of visual symptom reporting by stroke survivors fram a large epidemiology Study. J Stroke Cerebrovasc Dis 2021:36:I05759)
Det er derfor viktig å ikke utelukkende basere vurdering av synsfunksjon på pasientrapportering. Selv om det ikke foreligger gode estimater på forekomst av synsproblemer etter hjerneslag i Norge, så er andelen som har problemer med synsfunksjonen så stor at det er grunn til økt oppmerksomhet om synsvansker etter hjerneslag.
Det vanligste problemet er synsfeltutfall (tap av syn i visse deler av synsfeltet, oftest homonym hemianopsi). I undersøkelser (audit) gjennomført av Australian Stroke foundation ble det funnet synsfeltsutfall hos 30-35 % av pasientene., Ref Australian Stroke Foundation Audit 2019-2022.Andre synsproblemer rapporteres også hyppig etter hjerneslag, som dobbeltsyn pga. øyemuskelparese, ustabil fokusering, lysømfintlighet med mer.
Referanser:
Rowe, F. J., Hepworth, L., Howard, C., Bruce, A., Smerdon, V., Payne, T., ... & Burnside, G. (2020). Vision Screening Assessment (VISA) tool: diagnostic accuracy validation of a novel screening tool in detecting visual impairment among stroke survivors. BMJ open, 10(6), e033639
Ref: Falkenberg, H. K., Langeggen, I., Munthe-Kaas, R., Råen, M., Eilertsen, G., & Mathisen, T. S. (2024). Validation of the interdisciplinary Norwegian vision assessment tool KROSS in stroke patients admitted to hospital or rehabilitation services. Discover Health Systems, 3(1), 57.
Ref:29 i ESO) Hepworth et al Eye don´t see: An analysis of visual symptom reporting by stroke survivors fram a large epidemiology Study. J Stroke Cerebrovasc Dis 2021:36:I05759
Ref Australian Stroke Foundation Audit 2019-2022.Andre
Australian Stroke Foundation : National Stroke Audit - Rehabilitation Services Report 2020. (Ref 8 I Australian stroke foundations guidelines on rehabilitation)
468. GB Wilhelmsen. Å se er ikke alltid nok. Oslo: unipub forlag. 2003.
ESO har gjennomført et omfattende litteratursøk når det gjelder ulike screening verktøy for å oppdage synsvansker etter hjerneslag og for å besvare følgende PICO:
"Gir rutinemessig bruk av synsscreening, sammenlignet med ingen screening en høyere påvisningsrate?"
Systematisk synscreeningen med ulike verktøy er gjennomført i ulike faser av pasientforløpet.
Validerte kartleggingsverktøy
VISA: Visual Impairment screening Assessment er det verktøy som ved vurdering i sykehus skårer best i de resultater ESO presenterer når det gjelder å identifisere synsvansker hos pasienter med akutt hjerneslag. Det er også det kartleggingsverktøy som internasjonalt benyttes mest ved kartlegging av synsvansker etter hjerneslag.
KROSS: Competence ,rehabilitation of sight after stroke er også et validert kartleggingsverktøy som har mange likheter med VISA, og er det verktøy som er mest brukt i Norge. Valideringen er ikke utført med et så omfattende pasientmateriale som for VISA, men KROSS oppnår i den studien som er gjennomført på norske slagpasienter en sensitivitet på 98 % og spesifisitet på 83 %
Ref: Falkenberg et al. Validation of interdisciplinary Norwegian Vision assessment tool KROSS in stroke patients admitted to hospital or rehabilitation service ref: Discover Health system 2024; 3: 57).
Tabellen nedenfor som er utarbeidet av ESO, oppsummerer antall studier som danner kunnskapsgrunnlaget og sensitivitet og spesifisitet når det gjelder påvisning av synsfeltutfall, sentralsyn/skarpsyn, øyebevegelser og neglekt, samt deteksjonsrate.
3: Synsfelt
4: Forstyrrelse av sentralsyn
5: Øyemotilitetsforstyrrelser
6: Visuelle persepsjonsforstyrrelser
Type synsvansker
Studier
Sensitivitet
Spesifisitet
Studier
Deteksjonsrate
3
Synsfelt
Akuttfase
3
83%
82%
15
Mean 40%
Prehospitalt
1
5%
--
4
Sentralsyn
Synsstyrke
2
83%
88%
6
Mean 36%
Symptomer
1
75%/84%
87%/79%
5
Øyebevegelsesforstyrrelser
Akutt-kronisk
3
67%
73%
8
Mean 52%
6
Visual percep
Symptomer
1
60%/86%
86%/91%
7
5,5%-57%
Vi krediterer European Stroke Organisation (ESO) for bidrag inn i denne anbefalingen. Dette inkluderer: Summary of Findings (SOF) tabeller, og søkestrategi.
Helsedirektoratet (2026). Pasienter med akutt hjerneslag bør få vurdert sin synsfunksjon før utskrivelse fra slagenhet (HØRINGSUTKAST) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 17. februar 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/syn-horsel-og-kommunikasjon/pasienter-med-akutt-hjerneslag-bor-fa-vurdert-sin-synsfunksjon-for-utskrivelse-fra-slagenhet-horingsutkast