Synsutfordringer etter akutt hjerneslag – to nye anbefalinger

Høringsutkast

Disse to anbefalingene vises sammen med nåværende anbefalinger i kapittel 4.5 og vil ved publisering erstatte disse.

Pasienter med akutt hjerneslag bør få vurdert sin synsfunksjon før utskrivelse fra slagenhet

For pasienter med akutt hjerneslag med redusert synsfunksjon, foreslås det synskompensatoriske tiltak

Høringsinnspill

Tema det er spesielt ønskelig med tilbakemeldinger på:

1. Er utkastet til anbefaling i de to nye anbefalingene inkludert utvidet anbefaling tydelige og presise nok til klinisk praksis, eller er det behov for ytterligere presiseringer for å gjøre anbefalingene mer anvendelige? Og hva bør eventuelt endres/forbedres?
2. Vil informasjon under praktisk være til hjelp for klinikere i behandling av pasienter med synsvansker?
3. Er anbefalingene er godt nok begrunnet
4. Vil anbefalingene kunne implementeres i norske slagenheter uten behov for økte ressurser?
5. Er det noe som mangler eller bør forbedres før anbefalingen publiseres?
6. Har dere innspill til de verktøy som er foreslått benyttet ?

Bakgrunn for revisjon av anbefaling

Helsedirektoratet fikk i oppdrag fra HOD i 2024 å revidere nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og anbefalingene om synsvansker. Helsedirektoratet ble bedt om å vurdere forbedringsområder i oppfølgingen av synsvansker, inkludert vurdering av validerte kartleggingsskjemaer som kan legges inn som støtte for en forsvarlig synskartlegging.

Mange slagrammede får synsproblemer etter et hjerneslag, men forekomsten i Norge er trolig lavere enn internasjonale studier antyder, fordi mange norske pasienter har milde slagsymptomer. I litteraturen som ligger til grunn for European Stroke Organisation (ESO) sine synsretningslinjer fra 2025, er det anført at opptil 60 % av slagrammede kan få synsproblemer etter hjerneslag. Dette tallet kommer fra studier der pasienter med alvorlige slag dominerer, og er trolig ikke representativt for norske forhold.

I Norge har omtrent halvparten av pasientene svært milde slagsymptomer bedømt med National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) (milde slag definert med NIHSS 0-2 poeng)) og de fungerer godt i daglige aktiviteter (median Barthel-ADL indeks 90, mot 50 i studien til Rowe et al . Derfor er forekomsten av synsproblemer her sannsynligvis betydelig lavere.

Ifølge årsrapporten fra Norsk hjerneslagsregister (2024) rapporterte 17 % om nye synsproblemer tre måneder etter hjerneslaget. Det er trolig noe underrapportering, fordi mange pasienter ikke oppfatter eller klarer å formidle at de har synsvansker. Det er derfor viktig å ikke basere vurderingen av synsfunksjon kun på pasientens egen rapportering. Selv om vi mangler gode norske estimater, er andelen med synsproblemer stor nok til at dette bør få økt oppmerksomhet.

Hva er gjort

I nåværende nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, foreligger 2 anbefalinger knyttet til syn:

• Synsfunksjonen bør vurderes etter hjerneslaget, og pasienter med synsproblemer bør henvises til øyelege, optiker, ortoptist og/eller synspedagog
• Hos slagrammede med synsfeltutfall foreslås det behandling med kompensatoriske tiltak. (svak anbefaling gradert med GRADE metodikk fra 2017)

I arbeidet med revisjon av anbefalinger i nasjonal retningslinje for hjerneslag, har vi tatt utgangspunkt i ESO sin omfattende litteraturgjennomgang, forskningsgrunnlag og summary og findings tabeller.

Anbefalingen til ESO som ble publisert våren 2025 er basert på dette forskningsgrunnlaget Arbeidet har fulgt Helsedirektoratets retningslinjemetodikk og arbeidsgruppe rehabiltiering har hatt en decide prosess, og deretter har anbefalingen vært drøftet i arbeidsgruppen som reviderer akutt og sekundær kapitlet.  Deltagelse fra denne gruppen ble vurdert som viktig fordi kartlegging av synsvansker både i anbefalingen fra ESO og i vårt utkast er foreslått gjennomført i løpet av første uke etter debut av hjerneslaget- dvs i løpet av den perioden slagrammede er innlagt i slagenhet.

De foreslåtte anbefalingene er basert på begge arbeidsgruppers samlede erfaring og kunnskap samt oppsummert forskning i European Stroke Organisation (ESO) sin retningslinje (Rowe, F., Hepworth, L. et al 2025)

Høringsinstanser

• Bruker- og pårørendeorganisasjoner 
• De regionale helseforetakene og helseforetakene 
• Kommuner
• FHI
• Fag- og interesseorganisasjoner

Kontakt

Liv Hege Kateraas, liv.hege.kateraas@helsedir.no