SoF-tabell (PDF)
Flytskjema (PDF)
Søkestrategi (PDF)
Synsfeltutfall er det vanligste synsproblem etter hjerneslag. Ifølge en audit utført av Australian stroke foundation forekommer synsfeltutfall hos opptil 30-35 % av personer som har hatt hjerneslag. Det er imidlertid noe uklart om denne slagpopulasjonen som er undersøkt er en generell uselektert populasjon eller en populasjon med noe mer alvorlige slag..
Kunnskapsenterer utarbeidet våren 2016 en kunnskapsoppsummering om synsproblemer etter hjerneslag, i forbindelse med revisjon av den nasjonale retningslinjen for slagbehandling.
Grunnlaget for oppsummeringen var et spisset PICO som gjaldt intervensjon i forhold til synsfeltutfall og ikke alle synsvansker relatert til hjerneslaget:
Rehabiliterende tiltak (synsforbedrende tiltak) som har blitt forsøkt ved synsfeltutfall er å
- gjenvinne hele eller deler av synsfeltet (restitusjon)
- kompensere for synsutfallet ved å endre atferd og aktiviteter (kompensasjon)
- finne erstatninger for synsdefekten ved å bruke hjelpemidler (substitusjon)
Kunnskapssenteret søkte i syv elektroniske databaser etter randomiserte kontrollerte studier av tiltak gitt til personer med synsfeltsutfall etter hjerneslag eller andre årsaker til synsfeltutfall. Det ble inkludert 21 studier (7 om kompensasjon, 7 om substitusjon, 6 om restitusjon, og 1 som sammenliknet kompensasjon og substitusjon)
Det ble oppsummert med at kompensasjonsstrategier (trening på øyebevegelser, lesing og utforsking av synsfeltet) muligens kunne gi en bedring i visuell skanningfunksjon (Standardisert gjennomsnittlig forskjell [SMD]: 1,04 med 95 prosent konfidensintervall [KI] fra 0,48 til 1,60). Kompensasjonsstrategier kunne også muligens forbedre leseferdighet (SMD: 0,91, 95% KI fra 0,49 til 1,33) og evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL, SMD: 0,69, 95% KI fra 0,17 til 1,21).
Oppsummert:
- visuell søkefunksjon (SMD: 1,04, 95% KI fra 0,48 til 1,60)
- leseferdighet (SMD: 0,91, 95% KI fra 0,49 til 1,33)
- evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL) (SMD: 0,69, 95% KI fra 0,17 til 1,21)
Litteratursøket ga ikke grunnlag for å anbefale i hvilken tidsperiode etter hjerneslaget tiltakene bør iverksettes. Tidsangivelsen varierer i studiene fra 5 dager til 7,5 år
For substitusjons- og restitusjonsstrategier ble dokumentasjonen vurdert til å av svært lav kvalitet, og effektene var usikre.
Hovedkonklusjon: Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne anbefale gjenopptrening av synsfeltet ved spesielle stimuleringstiltak eller forskjellige former for hjelpemidler. Kompensatorisk synstrening i form av visuelle skanningsteknikker kan forsøkes. (svak anbefaling) (ref 4: Pollock A, 2011). Utfallsmålene synsfunksjon og ADL- funksjon anses som viktige, Det er en tendens til at tiltaket har en positiv effekt, men det er en usikkerhet rundt effektestimatene.
ESO fant i sitt litteratursøk i 2025 i tilknytning til utarbeidelsen av anbefalinger om behandling av synsfeltsutfall tilsvarende resultater som det Kunnskapsenteret kom fram til i 2016. Basert på 4 (nye) randomiserte studier (se nedenfor) var det for kompensatoriske tiltak (scanning trening) i en av studiene en signifikant bedring i ADL funksjon og i 3 studier signifikant bedring i livskvalitet basert på Visual Function Questionnaire og i disse studier også en ikke signifikant trend til bedring når det gjelder helserelatert livskvalitet (EQ-5D). Ut fra dette foreslår ESO kompensatorisk trening ved synsfeltsutfall (svak anbefaling) . En tilsvarende anbefaling har også fått tilslutning ved denne oppdateringen av den nasjonale retningslinjen i Norge. Det ble funnet studier også som undersøkte restituerende tiltak (visuell persepsjon og diskrimineringstrening) og transkranial magnetisk stimulering, men resultatene har vært svært varierende og studiene har hatt metodiske svakheter som gjør at ESO ut fra dagens kunnskapsgrunnlag ikke anbefaler slike tiltak i rutinepraksis. ESO sine funn samsvarer i stor grad med den vurdering som ble gjort av Kunnskapssenteret i 2016 (Ref: 5,6)
Vi har ikke funnet studier som omhandler effekter av utredning og screening.