Ved spesifikke vansker gjennomføres en mer detaljert kartlegging. En funksjonsbeskrivelse av eventuelle vansker bør utarbeides, og konsekvensene relatert til aktivitet og deltakelse bør meddeles til pasient, pårørende og pleiepersonell. **
Alle pasienter med hjerneslag bør screenes og observeres i tidlig fase med henblikk på kognitive vansker
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Kognitiv funksjon handler om å motta, modifisere, lagre og hente frem informasjon for å løse problemer gjennom språk og tenkning.
Vurdering
Vurdering av kognitiv funksjon gjøres med standardiserte tester og/eller observasjon. I tidlig fase anbefales en enkel screening kombinert med systematisk observasjon blant annet i aktiviteter i dagliglivet (ADL). Slike vurderinger utføres ofte av ergoterapeut, men kan også utføres av annet helsepersonell med trening i observasjoner i ADL og i de aktuelle screeningverktøy. Når det gjelder tester, er Montreal Cognitive Assessment (MoCA) den best validert screening test per i dag, men Minimental test (MMS) er også mye i bruk i Norge og er raskere å utføre, men ikke like sensitiv som MoCA for kognitiv svikt etter hjerneslag.
MoCA kan gjøres av de fleste kategorier av helsepersonell som har fått opplæring, og krever ikke sertifisering. Andre kilder til informasjon er intervju med pårørende og observasjoner som det tverrfaglige teamet gjør. Kognitiv vurdering utført av nevropsykolog er sjelden indisert i akuttfasen, men kan være aktuelt senere, og særlig hvis det stilles spesielle krav til kognitiv fungering, som f.eks. i forbindelse med den slagrammedes vei tilbake til arbeid eller utdanning, og i noen tilfeller ved vurdering av evne til bilkjøring.
Et hjerneslag kan i større eller mindre grad føre til reduksjon i kognitive funksjoner. Avgrensede funksjoner kan rammes (fokale utfall), og/eller flere funksjoner kan rammes (global svikt).
Kognitive utfall kan redusere delaktighet i rehabilitering, medføre vanskeligheter med ADL og svekke mulighetene for deltakelse i samfunnet. De kan også være en fare for pasientens sikkerhet.
Etter hjerneslag reduseres ofte mental energi (økt trettbarhet, fatigue), samt mentalt tempo og effektivitet. Evnen til konsentrasjon, oversikt, initiativ, rom-retningsoppfatning og/eller språklig framstilling kan også svekkes. Den slagrammede kan ha redusert innsikt i sine kognitive vansker. Emosjonell labilitet forekommer også. Andre evner og psykiske funksjoner kan også rammes direkte eller indirekte ved slag [455].
Vurdering av kognitiv funksjon er nødvendig for å kunne gi et adekvat rehabiliteringstilbud. En tidlig screening er vesentlig og bør gjennomføres av personer i teamet med spesialkunnskap. En detaljert kartlegging vil klargjøre hvilke type utfall pasienten har og være veiledende for teamet i valg av de mest hensiktsmessige tiltak i rehabiliteringen inkl. valg av rehabiliteringsnivå.
Populasjon (P)
Pasienter med hjerneslag
Tiltak (I)
Kognitiv screening og ev. nærmere kartlegging, funksjonsbeskrivelse
Sammenligning (C)
Ingen tiltak
455. T. Engstad, M. Viitanen, O. Almkvist. [Cognitive impairment after stroke--diagnosis and management]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2007. 127. 1390-3.
Siste faglige endring: 19. oktober 2026 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Alle pasienter med hjerneslag bør screenes og observeres i tidlig fase med henblikk på kognitive vansker [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 19. oktober 2026, lest 21. oktober 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/kognitive-vansker/screeningkartlegging-av-kognitive-vansker-etter-hjerneslag
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no