Gå til hovedinnhold
ForsidenHjerneslagAkuttfasen – undersøkelse og behandling ved hjerneslagOvervåkning og behandling ved akutt hjerneblødning

Ved akutt hjerneblødning anbefales overvåking av, og ved behov behandling av sentrale fysiologiske parametere i minst 24–48 timer (HØRINGSUTKAST)

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ekstern høring:

Høringsfrist 1. april 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Overvåking og behandling av fysiologiske parametere hos pasienter med akutt hjerneblødning bør skje i en slagenhet alternativ i intensiv eller overvåkingsavdeling (Se anbefaling om behandling i slagenheter.)

Grad av overvåking tilpasses alvorlighet av hjerneblødningen hos den enkelte pasient.

Behandling iverksettes og tilpasses den enkelte pasients alvorlighet ved avvik i blodtrykk, glukosenivå, temperatur, oksygenmetning, og hjerterytme.

Hos pasienter som med små til moderate hematomer (volum < 3o ml) som innkommer innen 6 timer fra symptomdebut og har systolisk BT mellom 150-220 mm Hg foreslås senkning av BT med mål BT ned  til 140 så raskt som mulig og helst innen 1 time fra behandlingsstart.

Hos pasienter som innkommer innen 6 timer fra symptomdebut, og har systolisk blodtrykk (BT) >150 - 220 mm Hg foreslås senkning av blodtrykk med mål om systolisk BT < 120 - 140mmHg, så raskt som mulig og helst innen 1 time fra behandlingsstart.

Blodtrykkssenkningen bør skje samtidig med kontroll og eventuell behandling av andre avvikende fysiologiske parametere (For behandlingsmål for andre fysiologiske parametere, se praktisk).

Monitorering kan gå på bekostning av mulighet for mobilisering, og overvåkning utover 2-3 døgn foreslås bare når det er sterk indikasjon for videre intensiv kontroll av den fysiologiske homøostase.

Monitorering av fysiologiske parametere er viktige elementer i akutt slagenhetsbehandling og rask behandling av avvik i de fysiologiske parametere har i nyere studier om behandling av hjerneblødninger ofte blitt betegnet som "bundle of care". Det betyr at god behandling i slagenhet bidrar til å sikre en samlet og helhetlig overvåking av de fysiologiske parametere, og eventuell behandling av avvik i disse parametere. For de slagenheter som eventuelt ikke har etablert gode rutiner for kontroll og behandling av fysiologiske parametere bør dette etableres, da det er nyttig både ved hjerneblødninger og hjerneinfarkter. I bundle of care begrepet har det i tillegg ofte blitt inkludert behandlingstiltak for reversering av antikoagulasjon for pasienter som bruker antikoagulantia ved debut av hjerneblødningen (LINK til hemostatisk behandling) og tidlig kontakt med nevrokirurg for vurdering av eventuell nevrokirurgisk intervensjon for selekterte pasienter (link til kirurgisk nevrokirurgisk behandling.

Det mest gunstige er å ha egne overvåkningssenger med sykepleier nært tilgjengelig. Automatiske målinger som kan avleses i en overvåkningssentral kan være et alternativ der hvor slagenheten ikke disponerer egne overvåkningssenger. Ved enkelte sykehus vil behandling i en overvåknings- eller intensivavdeling være aktuelt hvis den kliniske tilstand tilsier en særlig nøye overvåkning for eksempel de første 1-2 døgn.

I tillegg til overvåkning av fysiologiske parametere bør pasienter med hjerneblødning følges nøye med en standardisert vurdering av bevissthet som f.eks. Glasgow Coma Scale (GCS)  og av nevrologiske utfall med National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) samt ved forverring gjentatt bildediagnostikk. Ved tydelig fall i GCS kan kirurgi være aktuelt å vurdere ( se kirurgi).

 Det er usikkert hvor lenge monitoreringen bør gjennomføres ved akutt hjerneslag. I de aktuelle studier har montoreringen vært begrenset til de første dagene, men i praksis bør lengden tilpasses alvorlighetsgraden av utfallene og om pasienten er stabil når det gjelder nevrologiske utfall og de fysiologiske parametere. Etter den initiale monitorering foreslås daglig kontroll av BT fram til utskrivning som ledd i optimalisering av sekundærprofylakse (link til sekundær profylakse).

I slagenhetsbehandlingen ved akutt hjerneblødning inngår også svelgetest før eventuelt matinntak og ved sengeleie 30 grader hevet hodeende.

Informasjon om de ulike behandlingstiltak er anført i separate avsnitt for de enkelte fysiologiske parametere:

Blodtrykksenkende behandling (kombinert med behandling av andre fysiologiske parametere)

Rask BT-reduksjon er mest aktuelt og effektivt for pasienter med BT mellom 150-220 mmHg med små til moderate hematomer som innlegges innen 6 timer fra debut og dokumentasjonen for effekt er sterkest når BT- senkningen skjer samtidig med kontroll og eventuell behandling av andre avvikende fysiologiske parametere. For pasienter med høyere BT eller større hematomer er effekten av rask BT senkning usikker og  mer langsom BT reduksjon kan være å foretrekke  som f eks  20 % reduksjon i BT første 24 timer.

BT-senkning  ned til 140 mmHG er tilstrekkelig og BT ned mot  120 mm Hg systolisk eller lavere, har usikker klinisk effekt og foreslås ikke i akuttfasen.

Behandlingen bør gis med intravenøs medikasjon, for eksempel labetolol i infusjon eller repeterte støtdoser eller nitroprussid-infusjon, for å oppnå rask effekt. Denne behandlingen kan påvirke hjerterytmen, og derfor bør hjerterytmen overvåkes

Behandling av hyperglykemi ved akutt hjerneblødning

Pasienter med hjerneblødning og blodglukose >10 mmol/l foreslås behandlet med hurtigvirkende insulin subkutant med mål for blodglukose 6–8 mmol/l. Lavere glukosenivåer bør unngås. Blodsukkernivået bør kontrolleres minst 4 ganger første døgnet og hyppigere hos pasienter med betydelig hyperglykemi og/eller ustabilt glukosenivå.

Behandling av feber ved akutt hjerneblødning

For pasienter med temperatur > 37,5 grader de første 24–48 timene etter debut av hjerneblødning, foreslås behandling for å redusere temperatur. Det finnes ulike metoder for å redusere feber, men paracetamol er enklest og mest benyttet, selv om reduksjonen i temperatur som oppnås er moderat.

Å senke kroppstemperaturen med 0,2–0,4 grader kan medføre bedring i funksjonsnivå. Forsiktighet med høye doser med paracetamol og samtidig leversykdom.

Oksygentilførsel ved akutt hjerneblødning

Ved oksygenmetning < 92 % foreslås oksygenbehandling med mål om oksygenmetning mellom 92-95 %. Det anbefales ikke oksygentilførsel ved oksygenmetning over 92 %.

Nesekateter eller maske kan benyttes. Individuell vurdering ved kroniske respirasjonsforstyrrelser som KOLS der kontroll med blodgass kan være nødvendig ved eventuell oksygentilførsel

Lav oksygenmetning kan ofte forekomme hos pasienter med akutt hjerneblødning. Årsaken kan være hypoventilasjon, atelektase og aspirasjonspneumoni, arytmier og sviktende hjertefunksjon. En del pasienter har også kroniske respirasjonsforstyrrelser som KOLS. Slike underliggende årsaker til lav oksygenmetning kan forsøkes korrigert, men med forsiktighet slik at hypoventilasjon og CO2-retensjon unngås. Oksygentilførsel har vist negativ effekt hvis metningen er > 92 %. Hyperbar oksygenbehandling har heller ikke noen positiv effekt.

Andre vurderinger

Væsketilførsel ved akutt hjerneblødning: Alle pasienter med akutt hjerneblødning bør vurderes med henblikk på dehydrering. Ved dehydrering foreslås 1 liter (av og til 2 liter ved uttalt dehydrering) Ringer/NaCl i.v. de første 24 timer.

Infusjon med væske kan føre til blodtrykksstigning. Det er derfor viktig med kontroll av blodtrykket slik at infusjonen ikke fører til stigning i systolisk blodtrykk > 140 mm Hg.

Behandling med hyperosmolar væske (hydroksyethylstivelse, lavmolekylært dextran) gir ingen gevinst og har ingen plass i akuttbehandlingen. Hos pasienter med hjertesvikt må væskebehandlingen ta hensyn til risikoen for overhydrering og lungestuvning. Forsiktighet bør også utvises ved tegn til økt intracerebralt trykk.

Det anbefales standardisert vurdering av svelgefunksjon, og svelgevurdering bør alltid vurderes før inntak av næring og væske per os. Ved svelgevansker kan nasogastrisk sonde (NG) vurderes for administrasjon av blodtrykks medisiner, evt også bruk av nifedipin dråper.

I tillegg til overvåkning og behandling av eventuelle avvik i fysiologiske parametere så inngår i behandlingen av akutt hjerneblødning en eventuell reversering av antikoagulerende midler hos pasienter som har benyttet slike midler i tilknytning til debut av hjerneblødningen (LINK), samt for selekterte pasienter vurdering av eventuelle nevrokirurgiske tiltak (LINK til anbefaling om Hemostatisk behandling ved akutt hjerneblødning) og LINK til Nevrokirurgisk behandling.

Den generelle overvåkning og behandling i akuttfasen har som mål å optimalisere den fysiologiske homeostase. Forstyrrelser i den fysiologiske balanse/homeostase pga hypertensjon, hypoksi, hyperglykemi og feber er assosiert med dårlig prognose ved hjerneblødning (ref. 1 Ma et al). Det er derfor grunnlag for en sterk anbefaling om at pasienter med hjerneblødning bør overvåkes og at dette fortrinnsvis bør skje i en slagenhet.

Det er imidlertid få studier som har undersøkt effekten av kontinuerlig monitorering versus intermitterende monitorering, og kun innen 24-36 timer, og studiene er av varierende kvalitet (ref. 2 Ciccone et al].  Det er derfor vitenskapelig sett ikke grunnlag for noe mer enn en svak anbefaling når det gjelder kontinuerlig monitorering versus intermitterende. Både pasienter og klinikere er likevel samstemte i at kontinuerlig overvåking gir mulighet for å iverksette tiltak tidligere, og dette kan gi økt overlevelse og bedre funksjon, og monitoreringen bør helst skje i en slagenhet (ref. 3 Diez-Tejedor et al-4 Langhorne ,Pollock et al). Behandling i slagenhet er nyttig ved hjerneblødning og som for alle pasienter med akutt hjerneslag er det en sterk anbefaling for innleggelse og behandling i slagenhet også ved hjerneblødning (ref. 5 Langhorne, Fearon et al).

Monitorering er viktigst det første døgn. (ref. 6 Anderson et al.) Varighet av overvåking bør derfor vurderes individuelt. Det er også en usikkerhet om hvilket enkeltelement i den kontinuerlige monitoreringen (oksygen, puls, BT etc.) som er viktigst når det gjelder hjerneinfarkter, men ved hjerneblødninger er det holdepunkter for at BT og eventuell rask BT-senkning med behandlingsmål ned til 140/90 mm Hg trolig er det viktigste enkelttiltaket selv om BT reduksjon alene ikke har så stor effekt (ref. 1 Ma et al, 8 Wang et). Rask medikamentell blodtrykkssenkning kan påvirke hjerterytmen og dette styrker argumentene for kontinuerlig monitorering. Blodtrykkssenkning er best dokumentert hos pasienter som innkommer innen 6 timer fra iktus. Meget rask BT senkning er en ressurskrevende behandling som krever tett overvåkning og derfor viktig å begrense den til pasienter der det er dokumentert god nytte

Langvarig kontinuerlig monitorering kan gå på bekostning av tidlig mobilisering, og særlig dersom kontinuerlig monitorering fører til at det tar lenger tid før pasienten kommer til en slagenhet med spesialopplært personale. Det er nylig vist at etter trombolyse gir ikke intensiv monitorering noen bedre behandlingsresultater enn en «lav-intensiv» intermitterende kontroll (6 Andersson et al). Selv om dette ikke er direkte overførbart til hjerneblødninger, så gir det grunnlag for tilbakeholdenhet med langvarig kontinuerlig monitorering.

I tillegg til BT-senkende behandling er kontroll av de samlede fysiologiske parametere viktig, ofte beskrevet som “bundle of care” (ref.6  Anderson et al., 1 Ma et al.2023). I begrepet “bundle of care” inngår i tillegg til kontroll med den fysiologiske homeostase også reversering av eventuell antikoagulasjon og en vurdering av behov for nevrokirurgiske tiltak. I norske slagenheter er det vanlig å kontrollere de fysiologiske parametere, og begrepet bundle of care er noe mindre relevant ved behandling av pasienter med akutt hjerneblødning i Norge. Slagenhetene bør for pasienter med hjerneblødninger etablere rutiner som sikrer at det i tillegg til fokus på fysiologisk homeostase også blir vurdert eventuell reversering av antikoagulasjon og tidlig vurdering vedr behov for eventuelle nevrokirurgiske tiltak selv om det er et fåtall pasienter som er aktuelle for kirurgi. (lenke anbefaling om kirurgi ved hjerneblødning)

Referanser:

1. Ma et al. The third intensive care bundle with blood pressure reduction… .Lancet 2023 402. 27-40)

2. Alfonso Ciccone, Maria Grazia Celani, Raimondo Chiaramonte, Cristiana Rossi, Enrico Righetti. : Continuous versus intermittent physiological monitoring for acute stroke. The Cochrane Library. 2013.

3. Diez-Tejedo Er, Fuentes B : Homeostasis as basis of acute stroke treatment: stroke units are the key. Cerebrovascular Diseases. 2005. 20. 129-134.

4. Langhorne P, Pollock A. : What are the components of effective stroke unit care?. Age and ageing. 2002. 31. 365-371.

5. Langhorne P, Fearon P, Ronning OM, et al. Stroke unit care benefits patients with intracerebral hemorrhage: systematic review and meta-analysis. Stroke 2013; 44: 3044–3049

6. Anderson et al. Safety and efficacy of low-intensity versus standard monitoring following intravenous thrombolytic treatment in patients with acute ischaemic stroke (OPTIMISTmain): an international, pragmatic, stepped-wedge, cluster-randomised, controlled non-inferiority trial, 2025 May 31;405(10493):1909-1922.

Problemstilling

Hvilke fysiologiske parametere bør overvåkes kontinuerlig hos pasienter med akutt hjerneslag og hvor lenge?

Populasjon (P)
Pasienter med akutt hjerneslag
Tiltak (I)
Kontinuerlig monitorering av fysiologiske parametere
Sammenligning (C)
Intermitterende observasjon i tradisjonell slagenhet
Utfall (O)
Død og/eller funksjonsnedsettelse (mRS 3 -6)
Beskrivelse av inkluderte studier

Resultattabell (PDF)
Flytskjema (PDF)
Søkestrategi (PDF)

Forskningsgrunnlaget bygger på en metaanalyse med tre randomiserte kontrollerte studier med åpent design (enkel blinding) og med til sammen 354 deltakere (ref. 2-Ciccone et al). Studien som dominerer i metaanalysen omtales som kvasi-randomisert fordi sekvensgenereringen ikke var tilfeldig (dvs. ikke randomisert), men systematisk basert på ledig sengekapasitet. Denne studien har derfor høy risiko for systematiske feil.

Metaanalysen har relativt få deltakere totalt (354 stk.) og få hendelser per utfall. Presisjonen er nedgradert grunnet liten informasjonsstørrelse (total studiepopulasjon < 400; få hendelser < 300).

Alle effektestimatene (unntatt ett) inkluderer studien med høy risiko for systematiske feil, og er derfor nedgradert.

Flere av utfallene er ytterligere nedgradert pga. heterogenitet og vide konfidensintervaller. For mange utfall har vi derfor veldig lav tiltro til at effektestimatene ligger nær den sanne effekten. Det er også en usikkerhet at det i de studier som danner kunnskapsgrunnlaget ikke er spesifisert andelen som hadde hjerneblødning. Fordi hjerneblødninger utgjør en liten del av akutte hjerneslag er det derfor usikkert om de resultater som er oppnådd er representative også for hjerneblødninger.

Oppsummering av SOF-tabellen: effekter per 1000 pasienter behandlet

Død og /eller alvorlig funksjonsnedsettelse (mRS 3-6):

Reduksjon 276 (fra 138 færre - 366 færre) (signifikant)

Død ved utskrivning: 

Reduksjon 17 (fra 44 færre – 47 flere) (ikke signifikant)

Funksjonsnedsettelse (mRS 3-5)  ved 3-6 mnd: 

Reduksjon 47 (fra 169 flere – 187 færre) (ikke signifikant)

Død av vaskulær årsak 

Reduksjon 14 (fra 25 færre – 37 flere) (ikke signifikant)

Nevrologiske komplikasjoner 

29 flere (fra 59 flere – 89 færre) (Ikke signifikant)

Kardiologiske komplikasjoner 

113 flere (fra 25 flere –321 flere) (signifikant)

Vurdering: Det er ut fra denne tabellen usikkerhet om hvor stor den kliniske gevinsten er av kontinuerlig monitorering og usikkerheten blir enda større fordi det også er lav til veldig lav tiltro til resultatene. Ved behandling av pasienter med akutt hjerneblødning er det imidlertid en del holdepunkter for at rask kontroll med den fysiologiske homeostase kan bedre behandlingsresultatene. Kontinuerlig monitorering kan bidra til bedre kontroll med aktuelle parametere initialt gjennom første døgn og særlig fordi rask medikamentell blodtrykkssenkning kan påvirke hjerterytmen. Ut fra dette foreslås kontinuerlig monitorering som et anbefalt tiltak ved behandling av pasienter med akutt hjerneblødning, men det er ikke grunnlag for noe annet enn en svak anbefaling.


Problemstilling

Hvilken effekt har blodtrykkssenkning og kontroll og eventuell behandling av fysiologiske parametere hos pasienter med akutt hjerneblødning?

Populasjon (P)
Pasienter med akutt hjerneblødning
Tiltak (I)
Blodtrykkssenkning og kontroll/behandling av fysiologiske parametere
Sammenligning (C)
Ingen spesifikke behandlingstiltak av fysiologiske parametere
Utfall (O)
Funksjonsendring (shift analysis mRS) Død
Beskrivelse av inkluderte studier

Rask blodtrykksreduksjon er mest aktuelt og effektivt for pasienter som innlegges innen 6 timer fra debut. Dokumentasjonen for effekt er sterkest når blodtrykkssenkningen skjer samtidig med kontroll og eventuell behandling av avvikende fysiologiske parametere (bundle of care) (ref. 1 Ma et al, ref. 6 Parry-Jones et al, ref. 7 Steiner et al, ref 7 ESO guidelines, ref. 20 Australian Stroke Foundation guidelines).

Blodtrykkssenkningen bør som oftest gjøres med intravenøse midler for å oppnå rask effekt. Behandlingsmål er systolisk blodtrykk 140 mm Hg så raskt som mulig og helst innen 1 time fra behandlingsstart (ref. 1 Ma et al, 7 ESO, 8, Wang et al, 20  Australian Stroke Foundation guidelines). Ytterligere intensiv blodtrykkssenkning til lavere nivåer, ned mot 120 mm Hg systolisk eller lavere, har usikker klinisk effekt og foreslås ikke i akuttfasen (ref. 7 ESO ref. 8 Wang et al ,ref. 9 Quereshi et al).

Det er noe usikkert hvor trygt intensiv blodtrykksreduksjon er hos pasienter med moderate til store hematomer, men en post hoc-analyse antydet redusert hematomvekst uten negativ effekt på funksjon og overlevelse ved 90 dager (ref. 1 Ma et al). Flertallet av pasientene i studiene hadde små til moderate hematomvolumer (< 30 ml). Hos pasienter med store hematomvolumer (> 30 ml) er sikkerheten og effekten av intensiv blodtrykksbehandling mer usikker og eventuell BT reduksjon kan skje langsommere (ref. 7 ESO, ref 10 Li et al).

Beskrivelse av inkluderte studier

Det er tre studier som utgjør det viktigste kunnskapsgrunnlaget for anbefalingen om behandling av fysiologiske parametere ved akutt hjerneblødning og med særlig fokus på blodtrykkssenkning (ref. 6 Parry -Jones et al. (2019) gjennomførte en singel senter studie med 973 pasienter med 403 pasienter som ble behandlet før implementering av «a bundle of care- kontroll og ved behov behandling av fysiologiske parametere, og 303 pasienter behandlet under implementering og 267 pasienter etter implementering. Hovedfokuset i behandlingsopplegget var rask blodtrykkssenkning til 130-140 mm Hg, rask reversering av eventuell antikoagulasjon og for selekterte pasienter rask henvisning til nevrokirurg for vurdering av eventuell evakuering av hematom (6 % av pasientene ble operert) samt tilbakeholdenhet med å innføre «ikke-resusiteringsforordning» første 24 timer (ref. 6 Parry Jones et al.)

Ma et al (ref. 1) gjennomførte INTERACT 3-studien en randomisert studie med 7063 pasienter der effekten av kontroll og behandling ved behov av fysiologiske parametere (med særlig fokus på rask BT-reduksjon, glukosekontroll, og feberreduksjon) ble undersøkt (ref. 1 Ma, ref. 8, Wang et al).  Pasienter behandlet i henhold til INTERACT 3 opplevde signifikant mindre funksjonsreduksjon, og færre alvorlige komplikasjoner, sammenlignet med standard behandling uten spesielt fokus på reduksjon og optimal fysiologisk homeostase. Det var også signifikant lavere dødelighet 6 måneder etter hjerneslaget, i intervensjonsgruppen (se SOF-tabell nedenfor). 1 av 4 pasienter gjennomgikk i tillegg nevrokirurgi for å evakuere hematom og redusere økt trykk i hjernen, men kirurgi forekom like hyppig i kontrollgruppen som i intervensjonsgruppen, så det er usikkert om kirurgi har bidratt til den bedring som var i intervensjonsgruppenRask blodtrykksreduksjon var viktigste enkelttiltak i behandlingsopplegget. Det skal anmerkes at studien foregikk i lav- og middelinnkomst land og uten standardbehandling i slagenheter. I Norge er kontroll med fysiologisk homeostase anbefalt og i stor grad etablert som ledd i slagenhetsbehandling, og det er derfor noe usikkert om de samme behandlingsgevinster vil oppnås her. Det er sannsynligvis rask blodtrykkssenkning og noe mer utstrakt vurdering av eventuell nevrokirurgisk intervensjon som vil være de viktigste forbedringstiltak når det gjelder akuttbehandling av hjerneblødninger i Norge. Rask BT-reduksjon er det nå dokumentert at er gunstig ved akutt hjerneblødning, og dette er tatt inn i internasjonale retningslinjer (ref. 7: ESO, ref. 20: Australian Stroke Foundations living guidelines). Dokumentasjonen for blodtrykkssenkning som trolig det viktigste tiltaket i «bundle of care» har blitt ytterligere noe styrket ved en tredje studie som er en metaanalyse fra 2024 fra «The Blood Pressure in Acute Stroke Collaboration» (ref. 8 Wang et al). De har samlet data om blodtrykk og blodtrykksbehandling fra en rekke studier der pasienter med akutte hjerneblødninger har deltatt. Til sammen har de data på 5761 pasienter, og med et så stort antall pasienter viser de at det kan oppnås en signifikant reduksjon i alvorlig funksjonsnedsettelse og dødelighet. De absolutte effekter er imidlertid små med reduksjon i alvorlig funksjonsnedsettelse for 5 pasienter per 1000 pasienter behandlet og en reduksjon i død for 4 pasienter per 1000 behandlet.

De absolutte effekter er betydelig større i studien til Ma et al og det er fortsatt grunn til å foreslå at blodtrykkssenkning sammen med kontroll av andre parametere når det gjelder den fysiologisk homeostase representerer den beste behandlingstilnærming ved akutt hjerneblødning.

Nedenstående tabell bygger på studien til Ma et al som viser effekt av blodtrykkssenkning i kombinasjon med kontroll med fysiologiske parametere (ref. 1-Ma).

Dato oktober 2025 i "Living guidelines" i australske retningslinjer. Vi krediterer "Living guidelines stroke foundation" i Australia for deres bidrag til materialene brukt i dette arbeidet. Dette inkluderer oppsummering av funn (SOF-)tabeller, søkestrategier og søkesyntaks.

Oppsummering av SOF-tabellen- effekter per 1000 pasienter behandlet:
  • Bedret funksjon-forflytning på mRS: 
  • OR: 0.86 (0,73-0,97) (signifikant endring- bedring) 
  • Død ved 6 mnd. 
  • Reduksjon 33 (fra 55 færre – 7 færre) (signifikant)
  • Alvorlige komplikasjoner/bivirkninger 
  • Reduksjon 40 (fra 57 færre – 23 færre) (signifikant)

Vurdering: Resultatene bygger på kun en studie utført i land med lavt til moderat kostnadsnivå, og det er begrenset informasjon om behandlingen i kontrollgruppen. Dette gjør at det kun er moderat tiltro til resultatene og usikkerhet når det gjelder i hvor stor grad resultatene er overførbare til Norge der nesten alle pasienter med akutt slag behandles i slagenhet. Dette gjør at det kun er grunnlag for en svak anbefaling.

I studien var det en stor andel (1 av 4 pasienter) som gjennomgikk nevrokirurgi for å evakuere hematom og redusere økt trykk i hjernen. (se anbefaling om kirurgi).

 

Referanser

1. Ma et al. The third intensive care bundle with blood pressure reduction, Lancet 2023 402. 27-40)

6. Parry-Jones AR, Sammut-Powell C, Paroutoglou K, Birleson E, Rowland J, Lee S, et al. An Intracerebral Hemorrhage Care Bundle Is Associated with Lower Case Fatality. Annals of neurology 2019;86(4):495-503

7. Steiner T et al. European Stroke Organisation (ESO) and Neurological Societies (EANS) guideline on stroke due to spontaneous intracerebral hemorrhage, European Stroke Juournal 2025: 1-80

20. Australian Stroke Foundations living guidelines 2025

8. Wang et al.  Influence of time to achieve target systolic blood pressure on outcome after intracerebral hemorrhage: The blood pressure in acute stroke collaboration. Stroke 2024;55: 849-855

 9. Qureshi AI, Huang W, Lobanova I, et al. Outcomes of intensive systolic blood pressure reduction in patients with intracerebral hemorrhage and excessively high initial systolic blood pressure: post hoc analysis of a randomized clinical trial. JAMA Neurol 2020; 77: 1355–1365.


Problemstilling

Hvilken effekt har behandling av moderat hyperglykemi hos pasienter med akutt hjerneslag?

Populasjon (P)
Pasienter med akutt hjerneblødning
Tiltak (I)
Behandling av moderat hyperglykemi
Sammenligning (C)
Ikke behandling av moderat hyperglykemi
Utfall (O)
Død, alvorlig funksjonsnedsettelse og ADL funksjon
Beskrivelse av inkluderte studier

Pasienter med hyperglykemi de første 24 timer etter debut av hjerneslag bør få kontrollert blodsukkernivået regelmessig, dvs. minst 4 ganger første døgnet og hyppigere hos pasienter med betydelig hyperglykemi eller hypoglykemi.

Pasienter med hjerneblødning og blodglukose > 10 mmol/l foreslås behandlet med subkutant insulin med mål for blodglukose 6-8 mmol/l (ref. 11 Middleton et al). Lavere glukosenivåer bør unngås (ref. 12 Johnston et al).

SOF-tabellen nedenfor viser at ved kontroll med glukose sammen med feber og svelgefunksjon oppnås klinisk viktige effekter med reduksjon i død og avhengighet.

Beskrivelse av inkluderte studier

SOF-tabellen bygger på studien til Middleton et al (ref. 11) som var en cluster-randomisert studie med totalt 1696 pasienter hvor hovedfokus var på  kontroll av glukosenivå og ved  forhøyet glukose ble insulinbehandling for å normalisere glukosenivået iverksatt... I tillegg til glukosekontroll så ble temperatur redusert hos pasienter med feber, og vurdering av svelgefunksjon ble gjennomført på alle.  Studien viste at disse 3 tiltakene bedret behandlingsresultatene signifikant når det gjaldt død og alvorlig funksjonsreduksjon (avhengighet). Ved isolerte analyser av basale daglig gjøremål bedømt ved Barthel ADL-indeks var det en non-signifikant trend mot bedre funksjon i intervensjonsgruppen. Det er ikke mulig å avgjøre hvilke av de anførte elementene som har størst betydning for de bedrede behandlingsresultatene. Derfor anbefales glukosekontroll bare når det skjer sammen med andre tiltak som optimalisere den fysiologiske homeostase. En annen svakhet med studien er at både pasienter med hjerneinfarkt og hjerneblødning ble inkludert i studien, og antall pasienter med hjerneblødning var lavt (n= 51). Dette gjør at det også er noe usikkerhet om resultatene er representative for pasienter med hjerneblødning. Det styrker funnene i studien til Middleton at en multisenter randomisert studie fra 2023 (ref 1 Ma et al) også fant bedre behandlingsresultater ved en kombinasjon av glukosekontroll og optimalisering av homeostase (blodtrykk som viktigste faktor, samt i tillegg temperatur, reversering av eventuell antikoagulasjon og vurdering av nevrokirurgisk intervensjon på utvalgte pasienter). To studier som spesifikt har undersøkt effekten av intensiv blodglukose-kontroll viste ingen positiv effekt (ref. 21 Green og 12 Johnston), og frarådes av ESO (ref. 7 ESO). Disse resultatene sammen med studiene til Middleton og Ma gir således argumenter for at glukosekontroll bør skje sammen med andre tiltak og at fokus kun på glukosenivåer ikke har dokumentert noen positiv effekt.

SOF-tabell - kontroll av glukosenivåer og temperatur samt svelgevurdering (ref. 11 Middleton et al)

Oppsummering av SOF-tabellen – effekter per 1000 pasienter behandlet. Dato oktober 2025 i "Living guidelines" i australske retningslinjer. Vi krediterer "Living guidelines stroke foundation" i Australia for deres bidrag til materialene brukt i dette arbeidet. Dette inkluderer oppsummering av funn (SOF-)tabeller, søkestrategier og søkesyntaks.

Oppsummering av SOF-tabellen

Død og alvorlig funksjonshemming 

157 færre (fra 58 færre -254 færre) (signifikant)

ADL funksjon (Barthel indeks  > 60) ved 3 mnd

25 flere (fra 36 færre – 86 flere) (ikke signifikant)

Selvhjulpenhet (Barthel indeks> 95) 

95 flere (fra 50 færre – 195 flere) (ikke signifikant)

Antall liggedøgn

1, 5 døgn kortere (fra 0,5 døgn lenger -3,5 døgn kortere) (ikke signifikant)

Vurdering: Det er moderat tiltro til resultatene fordi studiepopulasjonen er noe selektert (få alvorlige slag) og få hjerneblødninger, samt at resultatene bygger på kun en studie. Dette gir grunnlag for kun en svak anbefaling.

 

Referanser

11. Middleton S, McElduff P, Ward J, Grimshaw JM, Dale S, D'Este C, et al. Implementation of evidence-based treatment protocols to manage fever, hyperglycaemia, and swallowing dysfunction in acute stroke (QASC): a cluster randomised controlled trial. Lancet (London, England)

12.Johnston KC, Bruno A, Pauls Q, et al. Intensive vs standard treatment of hyperglycemia and functional outcome in patients with acute ischemic stroke: the SHINE randomized clinical trial. JAMA 2019; 322: 326–335.

21. Green DM, O’Phelan KH, Bassin SL, et al. Intensive versus conventional insulin therapy in critically ill neurologic patients. Neurocrit Care 2010; 13: 299–306

1 Ma L, Hu X, Song L, et al. The third intensive care bundle with blood pressure reduction in acute cerebral haemorrhage trial (INTERACT3): an international, stepped wedge cluster randomised controlled trial. Lancet 2023; 402: 27–40

7. Steiner T et al. European Stroke Organisation (ESO) and Neurological Societies (EANS) guideline on stroke due to spontaneous intracerebral hemorrhage, European Stroke Juournal 2025: 1-80


Problemstilling

Hvilken effekt har febernedsettende behandling hos pasienter med akutt hjerneslag?

Populasjon (P)
Pasienter med akutt hjerneblødning
Tiltak (I)
Febernedsettende behandling med legemiddel
Sammenligning (C)
Ingen febernedsettende behandling med legemiddel
Utfall (O)
Funksjonsnedsettelse og død
Beskrivelse av inkluderte studier

Feber er assosiert med økt dødelighet ved hjerneslag (ref. 15 Cother et al, ref. 16 Kammergaard et al). Behandling med paracetamol (4-6 g/døgn) senker kroppstemperaturen med 0,2-0,4 grader (ref. 22 Chen et al).

En metaanalyse som undersøkte effekten av å redusere temperatur ved akutt hjerneslag viste en liten reduksjon i dødelighet i akuttfasen, men ingen effekt på funksjon, se SOF-tabell A nedenfor (ref. 22 Chen et al). Studiene er av god kvalitet, men de fleste pasienter som var inkludert i studien hadde iskemiske hjerneslag. Effekten på hjerneblødninger er således noe mer usikker, selv om en av studiene som inngikk i metaanalyses hadde resultater som indikerte større effekt på hjerneblødninger enn på hjerneinfarkter (ref. 21 den Hertog et al).

Behandling med paracetamol er enkel å gjennomføre og det er ikke påvist alvorlige bivirkninger av slik behandling (ref. 22 Chen et al). Derfor foreslås behandling med paracetamol ved feber hos pasienter med akutt hjerneblødning. Effekten av paracetamolbehandling alene er imidlertid liten, og det er best dokumentasjon når febersenkning skjer sammen med andre behandlingstiltak som optimaliserer den fysiologiske homeostase (ref. 11 Middleton et al.). Se SOF-tabell B nedenfor.

Dato oktober 2025 i "Living guidelines" i australske retningslinjer. Vi krediterer "Living guidelines stroke foundation" i Australia for deres bidrag til materialene brukt i dette arbeidet. Dette inkluderer oppsummering av funn (SOF-)tabeller, søkestrategier og søkesyntaks.

SOF-tabell A - Behandling med paracetamol for å senke feber (Chen et al)

Oppsummering SOF-tabell A - Effekter av feberreduksjon med paracetamol per 1000 pasienter

Selvhjulpenhet mRS 0-2 

26 flere  (fra 33 færre – 99 flere)  (Ikke signifikant)

Dødelighet første 14 dager 

25 færre (fra 5 færre – 38 færre)  (signifikant)

 

Alvorlige komplikasjoner 

1 færre  (fra 4 færre – 3 flere)  (ikke signifikant)

Vurdering: Resultatene bygger på 4 studier med 1654-1755 pasienter og er av god kvalitet, og dermed er det grunnlag for høy tillit til resultatene. Det er imidlertid bare reduksjonen i dødelighet i akuttfasen som er signifikant. Videre kan det som anført være litt usikkerhet om resultatene er helt representative for hjerneblødninger som utgjør en liten del av den studerte pasientpopulasjonen.

Resultatene gir derfor grunnlag kun for en svak anbefaling.

SOF-tabell B - Behandling med paracetamol sammen med kontroll med blodsukker og vurdering av svelgefunksjon (Middleton et al)  

Oppsummering av SOF-tabell B. Effekter per 1000 pasienter behandlet.

Død og alvorlig funksjonsnedsettelse 

157 færre (fra 58 færre -254 færre) (signifikant)

 

ADL funksjon  (Barthel indeks  > 60) ved 3 mnd: 

25 flere (fra 36 færre – 86 flere) (ikke signifikant)

Selvhjulpenhet (Barthel indeks> 95) 

95 flere (fra 50 færre – 195 flere) (ikke signifikant)

Sykehusopphold 

1, 5 døgn kortere (fra 0,5 døgn lenger -3,5 døgn kortere)(ikke signifikant)

Vurdering: Det er moderat tiltro til resultatene da resultatene bygger på kun en studie og studiepopulasjonen er noe selektert (få alvorlige slag). Det er også usikker hvor stor andel av studiepopulasjonen som hadde hjerneblødninger. Det er bare ett behandlingsresultat (død/alvorlig funksjonsnedsettelse) som er signifikant. Samlet sett gir dette grunnlag kun for en svak anbefaling og i anbefalingen bør det framgå at febersenkning bør inngå sammen med andre tiltak for å optimalisere den fysiologiske homeostase.

 

Referanser

15. Cother Hajat, Shakoor Hajat, Pankaj Sharma. Effects of poststroke pyrexia on stroke outcome. Stroke. 2000. 31. 410-414.

 16 LP Kammersgaard, HS Jørgensen, JA Rungby, J Reith, H Nakayama, UJ Weber, J Houth, TS Olsen. Admission body temperature predicts long-term mortality after acute stroke. Stroke. 2002. 33. 1759-1762.

22. Chen H, Qian H, Gu Z, Wang M. Temperature Management with Paracetamol in Acute Stroke Patients: Evidence From Randomized Controlled Trials. Frontiers in neurology 2018;9:917

21 den Hertog HM, van der Worp HB, van Gemert HMA, Algra A, Kappelle LJ, van Gijn J, et al. The Paracetamol (Acetaminophen) In Stroke (PAIS) trial: a multicentre, randomised, placebo-controlled, phase III trial. The Lancet. Neurology 2009;8(5):434-40

1 Ma L, Hu X, Song L, et al. The third intensive care bundle with blood pressure reduction in acute cerebral haemorrhage trial (INTERACT3): an international, stepped wedge cluster randomised controlled trial. Lancet 2023; 402: 27–40

11 Middleton S, McElduff P, Ward J, Grimshaw JM, Dale S, D'Este C, et al. Implementation of evidence-based treatment protocols to manage fever, hyperglycaemia, and swallowing dysfunction in acute stroke (QASC): a cluster randomised controlled trial. Lancet (London, England) 2011;378(9804):1699-706. 


Problemstilling

Hvilken effekt har behandling med oksygentilførsel / Ved hvilken oksygenmetning er oksygenbehandling nyttig / hos pasienter med akutt hjerneslag?

Populasjon (P)
Pasienter med akutt hjerneblødning
Tiltak (I)
Oksygentilførsel
Sammenligning (C)
Ingen oksygentilførsel
Utfall (O)
Død og funksjonsnedsettelse
Beskrivelse av inkluderte studier

Respirasjonsproblemer er vanlig ved akutt hjerneslag. Øvre luftveisobstruksjoner forekommer hyppigst de første 24 t, særlig hvis pasienten ligger på rygg og har høy BMI. Ca. 60 % av pasientene med hjerneslag har oksygenmetning < 95 %, men det er ikke vist noen nytte av oksygenbehandling ved lett nedsatt oksygenmetning (oksygenmetning 92-95 %), og studier tyder på en negativ effekt av oksygentilførsel ved oksygenmetning >92 % (ref. 17: Chu et al 2018 [ref. 18 ]; Ding et al 2018 Hyperbar oksygenbehandling har heller ikke noen positiv effekt (ref.19 : Benett  et al 2024).

Beskrivelse av inkluderte studier

Ding et al inkluderte 11 randomiserte studier i en metaanalyse der 6366 alvorlige syke voksne pasienter med ulike diagnoser var inkludert. I studien fant man ingen sikre forskjeller i behandlingsresultater ved oksygenbehandling ved normal oksygenmetning (92-95 %).

Chu et al inkluderte 25 randomiserte studier i en metaanalyse, inkludert 7 studier med kun slagpasienter.  Når det gjaldt funksjon så ble ikke påvist signifikante forskjeller, men en trend mot bedre resultater uten rutinemessig oksygenbehandling. Det er denne studien som danner grunnlaget for SOF-tabellen

Dato oktober 2025 i "Living guidelines" i australske retningslinjer. Vi krediterer "Living guidelines stroke foundation" i Australia for deres bidrag til materialene brukt i dette arbeidet. Dette inkluderer oppsummering av funn (SOF-)tabeller, søkestrategier og søkesyntaks.

Oppsummering av SOF- tabellen – effekter per 1000 pasienter behandlet:

Død ved oppfølging 3-12 mnd

10 flere (fra 6 færre -28 flere (ikke signifikant)

Død i akuttfasen i sykehus

7 flere (fra 1 færre -18 flere (ikke signifikant)

Hjelpetrengende i ADL ved 3-6mnd mRS 3-5) 

10 flere (fra 19 færre – 34 flere) (ikke signifikant)

Vurdering: Resultatene om oksygenbehandling er basert på mellom 5426 pasienter og 6288 pasienter og 3-5 studier inngår i de ulike analyser hvorav 2 studier hadde metodologiske svakheter som ga høy risiko for bias. Ingen av resultatene er signifikante, men det er en lett og grensesignifikant økning i dødelighet under sykehusoppholdet ved rutinemessig oksygentilførsel hos pasienter med normal oksygenmetning (92-95%). Det er moderat til høy tillit til resultatene da det er et stort antall pasienter som inngår i studiene. Det er imidlertid svakheter i noen av studiene som inngår i metaanalysen og når det heller ikke er signifikante resultater så gir dette grunnlag kun for en svak anbefaling mot oksygenbehandling ved oksygenmetning i det som ofte defineres som "normalområdet", dvs oksygenmetning > 92 % (92-95 %). Ved oksygenmetning < 92 % er det konsensus om at oksygenbehandling bør gis. Når det gjelder hyperbar oksygenbehandling så har det ikke gitt noen positiv gevinst og frarådes (ref. Bennett et al).

 

Referanser:

17.  Chu D, Kim L, Young P, Zamiri N, Almenawer S, Jaeschke R. Mortality and Morbidity in Acutely Ill Adults Treated With Liberal Versus Conservative Oxygen Therapy (IOTA): A Systematic Review and Meta-Analysis. Lancet 2018;391(10131):1693-1705

18 Ding et al . The effect of normobaric oxygen in patients with acute stroke – systematic review Neurological research 2018; 40(6) 4333-444

19. Bennett MH, Weibel S, Wasiak J, Schnabel A, French C, Kranke P. Hyperbaric oxygen therapy for acute ischaemic stroke. The Cochrane database of systematic reviews 2014;11:CD004954


Helsedirektoratet (2026). Ved akutt hjerneblødning anbefales overvåking av, og ved behov behandling av sentrale fysiologiske parametere i minst 24–48 timer (HØRINGSUTKAST) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 17. februar 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/akuttfasen-undersokelse-og-behandling-ved-hjerneslag/overvakning-og-behandling-ved-akutt-hjerneblodning/ved-akutt-hjerneblodning-anbefales-overvaking-av-og-ved-behov-behandling-av-sentrale-fysiologiske-parametere-i-minst-24%E2%80%9348-timer-horingsutkast

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: