3. Sekundærforebygging – undersøkelse og behandling ved hjerneslag

God sekundærprofylakse bygger på kunnskap om de aktuelle risikofaktorer hos pasienten og hvordan disse eventuelt kan reduseres og modifiseres. Omfanget av den kliniske utredningen må individualiseres avhengig av det kliniske bildet, alder og eventuelle andre sykdommer. Sykehistorie, kliniske funn og resultater av bildeframstilling av hjernen og eventuelle undersøkelser av karsystem og hjerte, samt funn ved blodprøver, vil som regel klarlegge den sannsynlige årsaken til hjerneslag og TIA. Noen ganger må mer omfattende utredning gjennomføres.

Vurdering av risiko for framtidige episoder bør gjøres, da dette kan ha betydning for hvor intensiv den sekundærforebyggende behandlingen bør være. Det er viktig å identifisere på et tidlig tidspunkt pasienter med særlig høy risiko slik som multiple risikofaktorer, metabolsk syndrom og familiære hyperlipidemier.

Den anbefalte kontroll etter tre måneder av alle slagrammede er en kontroll som bør ha som et av sine hovedformål å sikre at adekvat utredning er gjennomført og at optimal sekundærprofylakse er implementert
Se anbefaling i behandlingskjeden;  kontroll etter gjennomgått hjerneslag.
Se nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Ved mistanke om paroksysmal atrieflimmer bør varighet av monitorering være minst 24 timer. Ved spesielt stor mistanke om paroksystisk atrieflimmer kan monitoreringstiden med fordel utvides (ESC retningslinjen 2016). 
Det foreligger ulike metoder for monitorering av hjerterytme for å påvise parosyksmal atrieflimmer. Foreløpig er Holter monitorering mest benyttet. Men andre metoder for monitorering, har vist lovende resultater og kan i fremtiden bli foretrukne alternativer.