Utredning og behandling ved svelgevansker etter akutt hjerneslag
En standardisert screeningundersøkelse for svelgevansker bør skje tidlig etter innleggelse og før peroral ernæring blir gitt. **
Hvis svelgevanskene påvises og vedvarer utover 24 timer, bør pasienten primært ernæres via nasogastrisk sonde.
SIGN: A1b
PEG-sonde anbefales tilbudt ved vedvarende svelgevansker utover 3-4 uker eller hvis nasogastrisk sonde ikke tolereres.
SIGN: A1b
Vanntest ved svelgevansker
For å avdekke svelgevansker kan en enkel vanntest benyttes:
- Tilby pasienten 1 teskje vann 3 ganger.
- Observer og kjenn med 4-fingertest.
- Hvis pasienten hoster: tilby pasienten en teskje fortykket vann (kefirkonsistens).
- Hvis pasienten fortsatt hoster med fortykket vann, avbryt testen og kontakt logoped eller annet kyndig personell.
- Hvis svelgingen går greit: La pasienten drikke 1/3 av fullt vannglass (ca 50 ml) med eller uten fortykning.
Det anbefales at svelgevansker følges opp tverrfaglig med tanke på komplikasjoner, ernæring og trening. (SIGN:D4)
Hvis testen avdekker problemer, anbefales pasienten henvist til logoped eller annen person med kompetanse på svelgevansker for utredning og trening. Pasienter med lette svelgevansker bør få fortykningsmidler i tynne drikker, tilpasset mat og bør ha tilsyn ved måltider. Pasienter med større svelgevansker eller mistanke om aspirasjon bør ikke få peroral tilførsel [138];[209].
Bruk av nasogastrisk sonde
Pasienter med større svelgevansker eller mistanke om aspirasjon bør ikke få peroral tilførsel. Hvis svelgevanskene vedvarer utover 24 timer, bør pasienten primært ernæres via nasogastrisk sonde [174] (SIGN: A1b).
Bruk av PEG-sonde
PEG-sonde anbefales tilbudt ved vedvarende svelgevansker utover 3-4 uker eller hvis nasogastrisk sonde ikke tolereres (se pkt. 5.4.5).
(SIGN: A1b)
Nasogastrisk sonde gir samme overlevelse som PEG-sonde. PEG-sonde brukes derfor kun når pasientens langsiktige behov tilsier dette eller når pasienten ikke tolererer nasogastrisk sonde.
Observasjon ved svelgevansker
Pasienter med mulige svelgevansker anbefales vurdert daglig med henblikk på eventuell aspirasjon inkludert daglig måling av temperatur og eventuelle blodprøver.
Aspirasjonspneumoni oppstår gjerne de første 4 dagene etter slaget, oftest hos eldre (alder >75 år), pasienter med alvorlige slag, eller slagrammede med ledsagende KOLS, lav albumin eller hyperglykemi. Immobilisering/sengeleie og svelgevansker er viktige predisponerende faktorer.
Se også anbefaling om svelgvansker i rehabiliterings kapittel
Svelgevansker er svært vanlig i akuttfasen av hjerneslag, det forekommer hos 27-64% av pasientene. Aspirasjon er en viktig årsak til pneumoni, som er en av hovedårsakene til forverret prognose og død ved hjerneslag.
Standardisert vurdering av svelgefunksjon vil avdekke de fleste med svelgevansker og kan sørge for trygg administrasjon av medikamenter og næring.
170. Lindsay Govan, Peter Langhorne, Christopher J Weir. Does the prevention of complications explain the survival benefit of organized inpatient (stroke unit) care?. Stroke. 2007. 38. 2536-2540.
209. Lena Lande Wekre, Kjersti Vardeberg, Annette Holth Skogan. Lærebok i rehabilitering. Når livet blir annerledes. Fagbokforlaget, Bergen. 2004.
174. FOOD Trial Collaboration. Effect of timing and method of enteral tube feeding for dysphagic stroke patients (FOOD): a multicentre randomised controlled trial. The Lancet. 2005. 365. 764-772.
176. RJ Davenport, MS Dennis, I Wellwood, C Po Warlow. Complications after acute stroke. Stroke. 1996. 27. 415-420.
178. Bent Indredavik, Gitta Rohweder, Eirik Naalsund, Stian Lydersen. Medical complications in a comprehensive stroke unit and an early supported discharge service. Stroke. 2008. 39. 414-420.
179. Irene L Katzan, RD Cebul, SH Husak, NV Dawson, DW Baker. The effect of pneumonia on mortality among patients hospitalized for acute stroke. Neurology. 2003. 60. 620-625.
180. P Langhorne, DJ Stott, L Robertson, J MacDonald, L Jones, C McAlpine, F Dick, GS Taylor, G Murray. Medical complications after stroke. Stroke. 2000. 31. 1223-1229.
225. Michael N Diringer, Dorothy F Edwards. Admission to a neurologic/neurosurgical intensive care unit is associated with reduced mortality rate after intracerebral hemorrhage. Critical care medicine. 2001. 29. 635-640.
181. Rosemary Martino, Norine Foley, Sanjit Bhogal, Nicholas Diamant, Mark Speechley, Robert Teasell. Dysphagia after stroke. stroke. 2005. 36. 2756-2763.
182. Cameron Sellars, Lynsey Bowie, Jeremy Bagg, M Petrina Sweeney, Hazel Miller, Jennifer Tilston, Peter Langhorne, David J Stott. Risk factors for chest infection in acute stroke. Stroke. 2007. 38. 2284-2291.
183. Christian Weimar, Michael P Roth, Gesine Zillessen, J Glahn, ouml rg, Martin LJ Wimmer, Otto Busse, Roman L Haberl, Hans-Christoph Diener. Complications following acute ischemic stroke. European neurology. 2002. 48. 133-140.
228. L Thomassen, Michael Brainin, Vida Demarin, M Grond, D Toni, GS Venables. Acute stroke treatment in Europe: a questionnaire‐based survey on behalf of the EFNS Task Force on acute neurological stroke care. European journal of neurology. 2003. 10. 199-204.
184. John Burn, Martin Dennis, John Bamford, Peter Sandercock, Derick Wade, Charles Warlow. Epileptic seizures after a first stroke: the Oxfordshire Community Stroke Project. Bmj. 1997. 315. 1582-1587.
185. Osvaldo Camilo, Larry B Goldstein. Seizures and epilepsy after ischemic stroke. Stroke. 2004. 35. 1769-1775.
135. PM Bath, FJ Bath, DG Smithard. Interventions for dysphagia in acute stroke. Cochrane Library. Issue 2. 2000.
137. Lin Perry. Screening swallowing function of patients with acute stroke. Part one: Identification, implementation and initial evaluation of a screening tool for use by nurses. Journal of clinical nursing. 2001. 10. 463-473.
138. Liv Rugås, AF Rasmussen, LB Presberg, G Opsahl. Svelgetesting hindrer dødsfall. Sykepleien. 2005. 93. 66-7.
139. Michaela Trapl, Paul Enderle, Monika Nowotny, Yvonne Teuschl, Karl Matz, Alexandra Dachenhausen, Michael Brainin. Dysphagia bedside screening for acute-stroke patients. Stroke. 2007. 38. 2948-2952.
206. Konstantin Prass, Christian Meisel, Conny Höflich, Johann Braun, Elke Halle, Tilo Wolf, Karsten Ruscher, Ilya V Victorov, Josef Priller, Ulrich Dirnagl. Stroke-induced immunodeficiency promotes spontaneous bacterial infections and is mediated by sympathetic activation reversal by poststroke T helper cell type 1–like immunostimulation. Journal of Experimental Medicine. 2003. 198. 725-736.