Tiltak for å nå gutter: Helsestasjon for ungdom bør vurdere å iverksette tiltak for å nå gutter i større grad
Helsestasjon for ungdom (HFU) bør, ved behov, sette i verk tiltak for å nå gutter i større grad, og dermed jevne ut forskjeller i bruk av tjenesten.
For å nå frem til gutter i større grad, er det viktig at guttene opplever god tilgang til skolehelsetjenesten og HFU, og at tilbudet tilpasses gutters behov.
Før eventuelle tiltak settes i gang for å utjevne kjønnsforskjeller i bruk av tjenesten bør HFU:
- Ha oversikt over ungdomspopulasjonen. Se anbefalingen Oversikt over helsetilstand
- Kartlegge og få oversikt om det er forskjeller i bruk av tjenesten og hva som kan være årsaken til det
- Samarbeide med ungdommene i lokalmiljøet, se anbefalingen Brukermedvirkning
- Analysere hvorfor og vurdere om det er behov til å sette i gang tiltak
Eksempler på tiltak for å få flere gutter til å oppsøke helsestasjon for ungdom:
- Sørge for at gutter kjenner til tilbudet som gis i HFU. Dette kan for eksempel gjøres gjennom aktiv promotering av tjenesten på skoler og gjennom besøk av ungdomsskoleelever, se anbefalingen Besøk for ungdomsskoleelever
- Gi særskilt informasjon om tilbud og problemstillinger som er relevant for gutter (f.eks. gratis kondomer, lett tilgjengelig testing for klamydia, faktabrosjyrer som appellerer til gutter).
- Skape muligheter for å ta kontakt via digital kommunikasjon (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016)[308]
- Ha egne guttekøer eller guttedager, «guttekonferanser» eller temakvelder for gutter
- Ansette mannlig helsepersonell
- Sørge for at guttene får være med å utvikle tjenesten gjennom brukergrupper og fokusgrupper
- Vær bevisst på språk og ordbruk i utadrettet informasjon
- Bruke farger og bilder som appellerer til gutter og som viser at det er rom for å snakke om ulike temaer innenfor fysisk, psykisk og seksuell helse
Det kan også være andre grupper som av ulike grunner ikke oppsøker tjenesten. Helsestasjon for ungdom bør arbeide for å nå all ungdom, uavhengig av kjønn, seksualitet eller etnisk opprinnelse, se anbefalingen Tilpasset tilbud.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Det er et overordnet politisk mål at alle skal ha likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, fødeland, etnisitet og livssituasjon. Et av formålene til helse- og omsorgstjenesteloven er å sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tilbud, jf. lovens § 1-1[7], se anbefalingen Lavterskeltilbud og anbefalingen Tilpasset tilbud.
Bruken av helsetjenestene varierer med kjønn, alder og sosiale bakgrunnsfaktorer, og ulikhetene vedvarer over tid. Særlig menn med lavere sosioøkonomisk status bruker helsetjenester mindre enn de med høy sosioøkonomisk status. Kjønnsforskjellene i bruk av helsetjenester starter tidlig. Noen undersøkelser viser at gutter har mindre kjennskap til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2004)[309], og det er påvist betydelige kjønnsforskjeller i bruken av helsesykepleier eller skolelege. Nær 40 % av jentene har brukt disse tjenestene, mens det tilsvarende tallet var 25 % for guttene (NOVA, 2016)[181].
Det er påpekt at initiativ for å utjevne forskjeller i helse og helsetjenestebruk kan medvirke til bedre helse i befolkningen og bedre kvalitet på helse- og omsorgstjenestene (St.meld. Nr 8 (2008-2009))[173].
Sentrale elementer i arbeidet er:
- formidling av helseinformasjon som når begge kjønn
- en skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom som er like attraktiv for gutter som for jenter
- et innarbeidet kjønnsperspektiv i helse- og omsorgstjenestene og i forskning om helse
- økt kunnskap om kjønnsforskjeller i bruken av helsetjenester og årsaker til det
- målrettete tiltak for å redusere forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner
Det kan være nødvendig å benytte seg av kjønnsspesifikke virkemidler for å utjevne forskjeller. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan bidra til å utjevne sosiale og kjønnsmessige forskjeller i bruk av helsetjenester. HFU bør vurdere å iverksette tiltak for å nå flere gutter.
Når eventuelle type tiltak vurderes, bør brukerne involveres gjennom brukermedvirkning.
309. K. Rødje, J. Clench-Aas, B. van Roy, O. Holmboe, A.M. Müller. Helseprofil for barn og ungdom i Akershus: ungdomsrapport. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2004. Rapportnr. 2/2004. .
308. Ungdomshelsestrategien 2016-2021. Oslo: Departementene; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/838b18a31b0e4b31bbfa61336560f269/ungdomshelsestrategi_2016.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/838b18a31b0e4b31bbfa61336560f269/ungdomshelsestrategi_2016.pdf.
173. Barne- og likestillingsdepartementet. Om menn, mannsroller og likestilling. St.meld. nr 8 (2008-2009). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/ed3e28fc824c44118c17b63de7362aae/nn-no/pdfs/stm200820090008000dddpdfs.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/ed3e28fc824c44118c17b63de7362aae/nn-no/pdfs/stm200820090008000dddpdfs.pdf.
181. A. Bakken, L.R. Frøyland, M.AA. Sletten. Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene?. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2016. Rapport nr. 3/16. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf. http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf.
Sist faglig oppdatert: 28. februar 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Tiltak for å nå gutter: Helsestasjon for ungdom bør vurdere å iverksette tiltak for å nå gutter i større grad [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 01. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/tiltak-for-a-na-gutter-helsestasjon-for-ungdom-bor-vurdere-a-iverksette-tiltak-for-a-na-gutter-i-storre-grad