Besøk for ungdomsskoleelever: Helsestasjon for ungdom bør samarbeide med skolehelsetjenesten om å gjennomføre besøk for ungdomsskoleelever
Besøket på helsestasjon for ungdom (HFU) bør være et supplement til skolens og skolehelsetjenestens undervisning om seksuell helse ved å:
- Gi ungdom konkret kjennskap til helsestasjonens beliggenhet, åpningstider og hvilke tilbud som gis der og i andre deler av helsetjenestene, innenfor fysisk og psykisk helse.
- Supplere annen undervisning om seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), tilgjengelige prevensjonsmidler og bruk av prevensjon.
- Supplere annen undervisning om hvordan testing, undersøkelser og andre prosedyrer foregår i et konkret miljø.
Helsestasjon for ungdom (HFU) bør samarbeide med skolehelsetjenesten om å tilby ungdomsskoleelever besøk på HFU i løpet av ungdomsskolen. Se anbefalingen Besøk på HFU for mer informasjon om besøket.
Mange elever flytter til ny kommune når de begynner på videregående skole, og kommunen kan selv vurdere om besøk på HFU er aktuelt for å gjøre tilbudet kjent.
Der geografiske avstander gjør det vanskelig å gjennomføre besøk på HFU, bør andre tiltak vurderes, for eksempel at ansatte ved HFU besøker skolen eller at det utarbeides en informasjonsfilm om tilbudet på HFU.
Besøket på HFU bør inkludere omvisning i lokalene og informasjon om
- tilbud ved helsestasjon for ungdom
- at ungdommene kan få veiledning om seksuell helse. Se anbefalingen Seksuell helse, anbefalingen Testing og behandling for SOI og anbefalingen Prevensjon.
- at ungdommene kan få hjelp og veiledning om spørsmål og utfordringer knyttet til psykisk og fysisk helse, eksempelvis kosthold, spiseproblematikk, søvn, tobakk, alkohol, andre rusmidler og medikamentbruk, vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt
- de ansatte og deres fagbakgrunn
- taushetsplikten og dens begrensninger
- at tilbudet er gratis
- åpningstider
- hvordan ungdommene kan ta kontakt, herunder at tjenesten har drop-in
Besøket bør supplere annen undervisning om seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), tilgjengelige prevensjonsmidler og bruk av prevensjon. Elevene bør få konkret informasjon om hvordan testing, undersøkelser og andre prosedyrer foregår. Se anbefalingen Undervisning om seksuell helse.
HFU bør gi skolehelsetjenesten tilbakemeldinger om erfaringer etter besøket
- Det er viktig å få informasjon om særskilte observasjoner og annet som kan ha betydning for videre samarbeid og oppfølging av elevgrupper eller klasser.
- Skolehelsetjenesten eller HFU bør også gi skolen tilbakemelding om erfaringer fra besøket. Helsepersonell må i denne sammenheng ta hensyn til taushetsplikten.
Ved behov, bør skolehelsetjenesten og HFU evaluere besøket.
Elevene bør involveres i evalueringen, eksempelvis gjennom noen enkle spørsmål som:
- Var temaene som ble tatt opp aktuelle for deg?
- Kan du selv tenke seg å ta kontakt med HFU ved behov?
- Er det nyttig for deg å kjenne til tilbudet i HFU?
- Hva husker du best fra besøket?
- Savnet du noe på besøket?
Elevene bør få anledning til å svare anonymt.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.
Helsestasjonstilbudet skal blant annet omfatte råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse tilpasset ungdoms behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav k.[5] Det anbefales at en del av disse lovpålagte oppgavene består i å gi elever på ungdomsskolen et tilbud om besøk på helsestasjon for ungdom (HFU).
Et besøk på HFU vil fungere som et supplement til skolens undervisning og skolehelsetjenestens tilbud i veiledning av ungdom om seksualitet, prevensjon og seksuell helse. Et besøk vil også bidra til at tilbudet i HFU blir mer tilgjengelig for ungdommene, ved at de får kunnskap om lokalisering, åpningstider og innholdet i tjenestetilbudet.
Besøket på HFU kan gjennomføres tidlig på ungdomsskolen, men bør skje på et tidspunkt da det vil være relevant for flertallet av elevene.
Det er et mål med besøket at ungdom får konkret kjennskap til:
- helsestasjonens beliggenhet
- at tilbudet er gratis
- hvilke åpningstider HFU har
- hvilke tilbud som gis på HFU og i andre deler av helsetjenestene
Kjennskap til tilbudet i HFU vil kunne bidra til økt bruk, og være et viktig tiltak for elever som faller fra i videregående skole, ungdom som har høy terskel for å oppsøke helsetjenesten og gutter som i mindre grad oppsøker helsetjenesten, se anbefalingen Tiltak for å nå gutter. Tilbakemeldinger fra tjenesten er at mange ungdommer oppsøker HFU for å snakke om prevensjon, graviditet, abort, spisevansker, depresjon, sorg, ensomhet, vanskelige familieforhold, rus, vold, overgrep og mobbing.
Det foreligger lite dokumentasjon på om undervisningsbesøk av elever øker bruk av HFU. I Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999–2003 vises det likevel til en samlet økning i antall besøk hos helsetjenestene for den aktuelle aldersgruppa, blant annet besøk på helsestasjon for ungdom.[180]
Seksuell helse
God handlingskompetanse og et positivt forhold til egen kropp er avgjørende for seksuell glede, for å utvikle en trygg seksuell identitet og for sikrere seksuelle handlingsmønstre.
Ungdom som får seksualundervisning før de får behov for kunnskapen, debuterer senere, er flinkere til å bruke kondom og annen prevensjon, og utvikler et positivt forhold til egen seksualitet og intimitet. Dette er faktorer som kan forebygge seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og uønskede svangerskap. WHO anbefaler at undervisning bør være relevant for ungdommens seksuelle utvikling (WHO, 2015)[184].
Andelen ungdom som oppgir at de har hatt sex øker for hvert klassetrinn gjennom tenårene. Syv prosent har debutert seksuelt i 8. trinn, 14 prosent i 9. trinn og 24 prosent når de går ut av ungdomsskolen (Bakken m. fl., 2016)[181]. Ungdom med lav sosioøkonomisk status eller som har andre sårbarhetsfaktorer, debuterer tidligere, har flere partnere og blir oftere foreldre i tenårene sammenlignet med ungdom flest.
Forskningsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere uønsket svangerskap
Oppsummert internasjonal forskning viser at undervisning basert på en kombinasjon av undervisning, helseopplysning, ferdighetstrening og motivering for bruk av prevensjon:
- trolig kan redusere antall uønsket svangerskap
- trolig fører til at flere bruker kondom ved siste samleie og muligens bruker kondom konsistent ved samleie
Se Forskningsgrunnlag (Oringanje m.fl., 2016[179]).
Effekten for andre utfallsmål viser ingen effekt og/eller kvaliteten på dokumentasjonen (GRADE) er så lav at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om effekten.
Forskningsdokumentasjon om effekt av undervisning om seksuelle overgrep mot barn/ungdom
Oppsummert internasjonal forskning viser at undervisning til barn og ungdom om seksuelle overgrep trolig har positiv effekt på flere utfall (ferdigheter i å beskytte seg selv, andel som vil fortelle at de har blitt/blir utsatt for seksuelle overgrep, kunnskap om seksuelle overgrep). Slik undervisning ser heller ikke ut til å skape mer angst og frykt for å bli utsatt for seksuelle overgrep, se Forskningsgrunnlag (Walsh m. fl., 2015)[185].
Forskningsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere relasjons- og datingvold blant ungdom
Oppsummert internasjonal forskning viser at programmer og tiltak i skole og nærmiljø (blanding av primærforebyggende og sekundærforebyggende) for å redusere forekomst av relasjons- og datingvold blant ungdom som inneholder en kombinasjon av undervisning og helseopplysningselementer og ferdighetstrening trolig:
- har effekt på kunnskap
- på det beste trolig kan føre til færre episoder av relasjonsvold/trakassering
- på det beste trolig kan føre til bedring av holdninger blant ungdom
Se Forskningsgrunnlag (Fellmeth m. fl., 2013[183], de Koker m. fl., 2014[182]).
Oversiktene viste at variasjonen rundt effektestimatet for utfallene atferd (episoder av relasjonsvold/trakassering) og holdninger var så stor at det er usikkert om man unngår uønsket effekt på disse utfallene. Det er behov for ytterligere forskning relatert til utvikling og evaluering av effektive tiltak (både primær- og sekundærforebyggende) for å redusere relasjonsvold/trakassering blant ungdom.
Vurderinger
Selv om kunnskap i seg selv som oftest ikke er tilstrekkelig for å påvirke atferd, kan kunnskap være en faktor som er med å etablere positive sosiale normer relatert til helseatferd innenfor en populasjon (Langford m. fl., 2014[178]). Økte kunnskaper og endringer i normer på et område kan være et ledd i et langsiktig arbeid for å påvirke atferdsendring.
Beskrivelse av inkluderte studier
Utfall: For en nærmere redegjørelse av effektene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se Summary of findings-tabell på side 4 her.
«A Cochrane targeted update» har oppdatert forskning om effekt av sammensatte tiltak (intervensjon) for å forebygge uønsket svangerskap på flere utfall; uønsket svangerskap, seksuell debut/samleie, bruk av kondom, hormonell prevensjon og forekomst av seksuelt overførbare sykdommer.
Intervensjonen/tiltakene inkluderte en kombinasjon av undervisning /helseopplysning, ferdighetstrening og motivering for bruk av prevensjon. Slike type undervisning/tiltak er vurdert til å kunne være relevant og gjennomførbar i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole i Norge.
Oppdateringen inkluderte 35 studier med til sammen 67,743 ungdommer mellom 12-21 år. Flertallet av de inkluderte studiene var gjennomført i USA. Ingen av studiene var gjennomført i Norge. Tiltakene/intervensjonen var av varierende lengde og omfang. Kvaliteten på dokumentasjonen ble gradert til fra «svært lav» til «middels» (moderat) tillit for ulike utfallsmål, se videre forklaring til GRADE under fanen Om retningslinjen.
Resultatene viser at tiltak for å forebygge uønsket svangerskap:
- Trolig reduserer antall uønsket svangerskap
- Trolig fører til at flere bruker kondom ved siste samleie og muligens bruker kondom konsistent ved samleie
- Muligens fører til en liten eller ingen forskjell i seksuell debut (samleie)
- Ingen effekt på bruk av hormonell prevensjon (men tilliten til resultatet er svært lav, GRADE)
- Muligens fører til en liten eller ingen forskjell i seksuelt overførbare sykdommer
Beskrivelse av inkluderte studier
Utfall: For nærmere redegjørelse av effektene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se Summary of Findings-tabeller i Kunnskapssenterets omtale av oversiktsstudien.
En systematisk oversikt ble identifisert. Den inkluderte 24 studier med til sammen 5802 skolebarn og ungdom mellom 5-18 år, og har vurdert effekt av å gi skoleelever undervisning om seksuelle overgrep (Walsh m .fl., 2015). Formålet med undervisningen var å øke kunnskap om og ferdigheter relatert til a) beskyttende atferd og b) evne til å si ifra hvis seksuelle overgrep finner sted. Undervisningen ble sammenlignet med å la barna/ungdommene se på tegnefilm eller stå på venteliste for å få undervisning om seksuelle overgrep. Undervisningen er vurdert til å kunne være relevant og gjennomførbar i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole i Norge.
Oppfølgingstiden i de inkluderte studiene var i hovedsak korte, utfallene ble målt rett i etterkant av tiltaket, men enkelte studier hadde oppfølgingsmålinger opp til seks måneder. Flertallet av de inkluderte studiene ble utført i USA og Canada, men de resterende var fra Asia og Europa. Ingen norske studier var inkluderte i oversikten.
Resultatene viser at undervisning på skolen for å forebygge seksuelle overgrep:
- Trolig øker barns ferdigheter i å beskytte seg selv
- Trolig fører til at flere vil fortelle at de er blitt, eller blir utsatt for seksuelle overgrep
- Trolig øker barns kunnskap om seksuelle overgrep
- Trolig gir liten eller ingen forskjell i barnas frykt eller angst for å bli utsatt for seksuelle overgrep
Beskrivelse av inkluderte studier
Utfall: For nærmere oversikt over effektestimatene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se Summary of Findings (SOF) – tabellene på side 3 i oversikten.
Litteratursøk identifiserte 3 systematiske oversikter av høy kvalitet som har vurdert forskning om effekt av tiltak for å redusere relasjonsvold blant ungdom mellom 12 og 25 år (knyttet til dating og bli/være kjærester/etablering av kjæresteforhold osv.) (Fellmeth m. fl., 2013, De Koker m.fl., 2014, Langford m.fl., 2014). Oversiktsartikkelen av Langford m.fl., (2014) baserer seg på så omfattende tiltak at den ble vurdert som uaktuell for PICO. De to andre oppsummerer tiltak (undervisning inkludert helseopplysning og ferdighetstrening) som er vurdert til å kunne være gjennomførbare i et samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten i Norge.
Oversikten av Fellmeth m. fl., (2013) rapporterte på effekt av intervensjon for å redusere relasjons- og dating vold blant ungdom og unge mellom 12 og 25 år. Relasjons- og dating vold var nærmere definert til å inkludere verbale trusler/fornærmelser, fysiske og seksuelle trakassering/tilnærminger, og trusler om voldtekt og død. Intervensjonene inneholdt en kombinasjon av undervisning/helseopplysningselementer og ferdighetstrening og var rettet både mot ungdom som aldri hadde opplevd eller utøvd relasjonsvold/trakassering og ungdom som hadde opplevd eller utøvd dette tidligere (primær- og sekundærforebygging).
Trettitre studier, både randomiserte kontrollerte studier og kvasi-randomiserte studier, er inkludert i metaanalysene. Alle studiene var fra USA. Flertallet av intervensjonen ble implementert i utdanningsinstitusjoner (25 i universiteter og 10 ungdomsskoler) mens tre ble gjennomført i andre settinger i lokalmiljøet («community» setting).
Oversikten rapporterer på 4 utfallsmål: 1) episoder av relasjonsvold– og datingvold, 2) holdninger til relasjons- og dating vold, 3) atferd i relasjons og datingvold, 4) kunnskap og ferdigheter.
For utfallsmålene «episoder»» og «holdninger» var det en nær signifikant effekt, og for «kunnskap» relatert til relasjonsvold var det en signifikant effekt (målt med skaler). Ingen av de andre målene viste effekt eller noen trend for effekt, se detaljer under. Kvaliteten i følge GRADE-metodikken for rapporterte utfallsmål var av moderat kvalitet (se videre om GRADE under fanen Om retningslinjen). Ingen av de inkluderte studiene rapporterte effekt på fysisk eller psykososial helsemål eller uønskede effekter.
Åtte av de inkluderte studiene med til sammen 3405 personer rapporterte på effekt på episoder (hendelser) av relasjonsvold, men resultatene på tvers av studiene viste ingen klar effekt. Den nær-signifikante effekten viste en trend for en relativ stor effekt til en liten eller skadelig effekt [RR 0.81 (95 KI: 0.64 til 1.02)] . Det vil si at på det beste kan det oppnås en 46 % reduksjon i episoder av relasjonsvold med en variasjon til ingen eller en liten skadelig effekt. Videre betyr det at gjennomføringen av tiltak i den populasjonen som ikke fikk tiltak (kontroll) vil kunne føre til, i absolutte tall, 59 færre til ingen eller 3 flere episoder ved implementering av tiltak.
22 av de inkluderte studiene med til sammen 5256 personer rapporterte på effekt på holdninger til relasjonsvold. Resultatet på tvers av studien viste en nær-signifikante effekt men gjennomsnittlig 0.12 høyere skår i favør av intervensjonsgruppen (95% KI: -0.02 til 0.27), som indikerer en noe mindre aksepterende holdning til relasjonsvold enn i kontrollgruppen. Det vil si at på det beste kan det oppnås en positiv utvikling for holdninger relatert til relasjonsvold på 0.27 til ingen forbedring eller en negativ utvikling på -0.02 ved implementering av tiltak.
Ti av de inkluderte studier med til sammen 6206 personer rapporterte på effekt på kunnskap relatert til relasjonsvold (målt med ulike type skalaer). Resultatet på tvers av studiene viste en liten signifikant gjennomsnittlig økning (forbedring) i kunnskap i favør av intervensjonsgruppen på 0.43 (95% KI: 0. 25 til 0.61). Det vil si at på det beste kan det oppnås en positiv utvikling for kunnskaper relatert til relasjonsvold og datingvold fra 0.61 som beste effekt til det lavest på 0.25, ved implementering av tiltak.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
178. R. Langford, C. P. Bonell, H. E. Jones, T. Pouliou, S. M. Murphy, E. Waters, K. A. Komro, L. F. Gibbs, D. Magnus, R. Campbell. The WHO Health Promoting School framework for improving the health and well-being of students and their academic achievement. The Cochrane database of systematic reviews. 2014. 4. CD008958. 10.1002/14651858.CD008958.pub2.
179. Meremikwu MM, Eko H et al Oringanje C. Targeted Update. Interventions for preventing unintended pregnancies among adolescents. 2016. 2. http://community.cochrane.org/sites/default/files/uploads/inline-files/Interventions%20for%20preventing%20unintended%20pregnancies%20among%20adolescents.pdf.
180. Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort (1999-2003). Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/handlingsplan-for-forebygging-av-uonsket-2/id512084/.
181. A. Bakken, L.R. Frøyland, M.AA. Sletten. Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene?. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2016. Rapport nr. 3/16. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf. http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf.
182. P. De Koker, C. Mathews, M. Zuch, S. Bastien, A. J. Mason-Jones. A systematic review of interventions for preventing adolescent intimate partner violence. The Journal of adolescent health : official publication of the Society for Adolescent Medicine. 2014. 54. 1. 3-13. 10.1016/j.jadohealth.2013.08.008.
184. A. Hoskins, J. Varney. Taking a life-course approach to sexual and reproductive health. Entre Nous. 2015. 82. 4-7.
185. K. Walsh, K. Zwi, S. Woolfenden, A. Shlonsky. School-based education programmes for the prevention of child sexual abuse. The Cochrane database of systematic reviews. 2015. 4. CD004380. 10.1002/14651858.CD004380.pub3.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Besøk for ungdomsskoleelever: Helsestasjon for ungdom bør samarbeide med skolehelsetjenesten om å gjennomføre besøk for ungdomsskoleelever [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 30. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/besok-for-ungdomsskoleelever-helsestasjon-for-ungdom-bor-samarbeide-med-skolehelsetjenesten-om-a-gjennomfore-besok-for-ungdomsskoleelever