5.3. Blodsukkersenkende behandling ved interkurrent sykdom og steroidbehandling
Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "foreslår".
Ved interkurrent sykdom som alvorlig infeksjoner, hjerteinfarkt, hjerneslag osv eller ved bruk av kortikosteroider i doser som overstiger det fysiologiske behovet, kan det være behov for intensivering av den blodsukkersenkende behandlingen.
Vanligvis vil det være aktuelt å starte insulinbehandling hos de pasienter som ellers er tilfredsstillende regulert med livsstilsråd og eventuelt orale antidiabetika - eller øke insulindosen hos pasienter som allerede er insulinbehandlet - se detaljer under Praktisk
Blodsukkersenkende behandling ved interkurrent sykdom
Mange sykehus og andre helseinstitusjoners har lokale prosedyrer for dette. I tillegg finnes det gode tips i Nasjonal veileder i endokrinologi utarbeidet av Norsk forening for endokrinologi.
Mange pasienter vil oppleve forverret blodsukkerkontroll ved akutt sykdom eller kirurgiske inngrep på grunn av mindre fysisk aktivitet, aktivering av stressrespons, legemidler (for eksempel kortikosteroider), parenteral ernæring ol. For høyt blodsukker i slike situasjoner kan forverre prognosen (bla. redusere infeksjonsforsvaret). Ved lette/moderate tilfeller av kort varighet er store endringer i blodsukkerbehandlingen ikke påkrevd. I mer alvorlige tilfeller trengs justering av dosen av de blodsukkersenkende legemidlene. Oftest vil slike pasienter være innlagt i sykehus. Målet for behandlingen er mest mulig normalt blodsukker gjennom døgnet, det vil si stort sett <12 mmol/l gjennom døgnet (4-8 mmol/l før og 4-12 mmol/l etter måltid).
Ved stabilt blodsukker og moderat alvorlig sykdom kan evt. peroral blodsukkersenkende legemidler kontinueres.
Ofte bør metformin seponeres pga. røntgenundersøkelser med kontrast eller (midlertidig) kompromittert nyrefunksjon/dehydrering.
Ofte bør sulfonylurea seponeres fordi det har lang halveringstid og kan gi hypoglykemi ved redusert/manglende matinntak
I mange tilfeller er insulinbehandling aktuelt.
Ved diabetes type 1 er det ofte aktuelt med dosejustering av insulin. Hvis pasienten er i stand til fortsatt å måle blodsukker og administrere insulin, er ofte det den beste løsningen og doseringen bestemmes i et samarbeid mellom pasient og behandler.
Ved alvorlig sykdom, kirurgi eller om pasienten ikke kan spise er kontinuerlig insulininfusjon oftest å foretrekke. Gis best i egen infusjonspumpe slik at dosen kan tilpasses glukose/væske/næringstilførsel. Hvis blodsukkeret er normalt (5-8 mmol/l), start med 5 ml/t (50E hurtigvirkende insulinanalog i 500 ml NaCl 0.9%) og mål blodsukker 30 min etter start og deretter hver time, juster insulininfusjonshastighet etter målingene. Pass på å redusere infusjonshastigheten om natten for å unngå hypoglykemi.
Mange pasienter, særlig med diabetes type 2, kan kontrolleres med 1-2 doser langsomtvirkende insulin subkutant. Start for eksempel med NPH-insulin 10E x 2 og juster i forhold til målte blodsukker pre- (evt. også og post-) prandialt.
Det er vanlig (men ikke særlig god løsning) å gi hurtigvirkende insulin subkutant etter en glideskala basert på aktuelle målte blodsukker. Det er langt bedre å forsøke å planlegge behandlingen (med insulininfusjon eller langsomvirkende insulin evt. i kombinasjon med måltidsinsulin) slik at hyperglykemi og store svingninger unngås, og deretter intervenere med en ekstra dose hurtigvirkende insulin ved uttalt hyperglykemi (for eksempel >15-20 mmol/l).
Blodsukkersenkende behandling ved samtidig steroidbehandling
Behandling med kortikosteroider (for eksempel ved akutte betennelsestilstander, astma, revmatiske sykdommer, kreft o.a.) vil oftest gi økt insulinbehov. Kortikosteroider øker insulinresistens og hemmer evt. egenproduksjon av insulin. Derfor kan (midlertidig) intensivering av behandlingen med de blodsukkersenkende legemidlene være nødvendig. Hyppige egenmåling av blodsukker er oftest nødvendig for å justere behandlingen. Ved intensivering av den blodsukkersenkende behandlingen er det særlig viktig at insulinbehovet på dagtid dekkes. Ofte må pasienter med diabetes type 2 bruke insulin midlertidig.
Ved diabetes type 1 er det ofte behov for økning av både måltidsinsulin og basalinsulin, gjerne 30-100% økt døgndose.
Ved diabetes type 2 anbefales det å måle blodsukkeret hyppig før og etter måltid de første dagene av steroidkuren. Ved gjentatte målinger over 12 mmol/l er det oftest behov for å starte insulin. Start gjerne med NPH-insulin om morgenen for eksempel i dose 0,2 IE/kg. Noen pasienter vil også trenge hurtigvirkende insulin til måltid.
Pass på å redusere og evt. seponere (gjelder diabetes type 2) insulin når bruken av kortikosteroider er redusert/stoppet.