Proteseinfeksjon, en-seanse kirurgi, stafylokokker
Anbefalingen gjelder ved infeksjon i leddproteser med stafylokokker når det er utført en-seanse proteseutskifting.
Antibiotikabehandling ved protesebevarende kirurgi (DAIR) eller to-seanse proteseutskifting eller hvor hele protesen fjernes er omtalt i egen anbefaling.
Behandlingsvarighet: 6-(12) uker, se "Praktisk".
Standardbehandling
Straksreaksjon på penicillin
KloksacillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillinbivirkning
KloksacillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
KloksacillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme
Gravid
KloksacillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
KloksacillinKan brukes. Overgang til morsmelk er liten eller minimal.
Behandlingsalternativer
Straksreaksjon på penicillin
BenzylpenicillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillinbivirkning
BenzylpenicillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
BenzylpenicillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme
Gravid
BenzylpenicillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
BenzylpenicillinKan brukes. Overgang til morsmelk er liten eller minimal.
Straksreaksjon på penicillin
CefazolinTidligere allergisk reaksjon mot cefazolin, anafylaksi og alvorlige senreaksjoner slik som DRESS eller SCAR ved bruk av penicillin eller cefalosporiner utgjør kontraindikasjon mot bruk av cefazolin.
Tidligere mindre alvorlige senreaksjoner er ikke kontraindikasjon mot cefazolin.
Tidligere mindre alvorlige straksallergiske reaksjoner (for eksempel urticaria eller erytem uten tilleggssymptomer) mot penicilliner, er ikke kontraindikasjon mot bruk av cefazolin. Cefazolin gitt som behandling (ikke profylakse) bør da gis gradert, se kapittel om penicillinallergi.
Nedsatt nyrefunksjon
CefazolinAntibiotikaprofylakse ved kirurgi: Første dose gis uavhengig av nyrefunksjon. Ved indikasjon for gjentatte doser: GFR >30 - uendret dosering. GFR 10-30 - én ny dose etter 8 timer. GFR <10 - ingen ny dose.
Gravid
CefazolinEldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
CefazolinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
KlindamycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
KlindamycinIngen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KlindamycinKan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Nedsatt nyrefunksjon
VankomycinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme
Gravid
VankomycinErfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet i andre og tredje trimester av svangerskapet.
Amming
VankomycinKan brukes.
Overgang til oral behandling
+ Rifampicin oral 450 mg x 2
Nedsatt nyrefunksjon
CiprofloksacinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme
Gravid
CiprofloksacinUtvis forsiktighet, vurder alternativt antibiotikum. Humandata tyder ikke på at kinoloner slik som ofloksacin eller ciprofloksacin er teratogene. Fordi dyrestudier har vist brusk- og skjelettskader etter eksponering for fluorokinoloner, anbefales fortrinnsvis et alternativt antibiotikum.
Amming
CiprofloksacinOvergang til morsmelk er liten til moderat. Ciprofloksacin og ofloksacin har tradisjonelt vært lite brukt til ammende på grunn av bekymringer for negative effekter på ledd, men observasjonsstudier har ikke gitt holdepunkter for slike effekter. Brysternærte barn bør observeres for diaré, trøske og andre gastrointestinale bivirkninger.
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Nedsatt nyrefunksjon
TrimetoprimEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme
Gravid
SulfametoksazolDet er ikke holdepunkter for at sulfa-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør brukes i tredje trimester på grunn av en teoretisk risiko for hyperbilirubinemi hos nyfødte.
Det er ikke holdepunkter for at trimetoprim-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør likevel benyttes i første trimester fordi trimetoprim er en folsyreantagonist, og mangel på folsyre kan øke risiko for nevralrørsdefekter.
Amming
SulfametoksazolAnbefales ikke til kvinner som ammer hvis barnet er prematurt og under 4 uker eller har gulsott (på grunn av en teoretisk risiko hyperbilirubinemi).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er liten.
Nedsatt nyrefunksjon
KlindamycinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
KlindamycinIngen holdepunkter for teratogen effekt. Utvis forsiktighet, alternativt antibiotikaum bør vurderes. Tilbakeholdenhet med høye doser og parenteral bruk på grunn av risiko for Clostridioides difficile-assosiert diaré og konsekvenser av dette hos den gravide.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Amming
KlindamycinKan brukes. Alternativt antibiotikavalg bør vurderes der det er mulig, da gastrointestinale bivirkninger hos brysternærte barn har blitt rapportert. Brysternærte barn bør observeres for diaré.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Nedsatt nyrefunksjon
DoksysyklinDosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
DoksysyklinTil og med 14. svangerskapsuke kan tetrasykliner brukes etter nøye vurdering, men alternativt antibiotikum bør vurderes. Doksysyklin bør da foretrekkes på grunn av best dokumentasjonsgrunnlag. Etter 15. svangerskapsuke er tetrasykliner kontraindisert fordi tetrasyklinene inkorporeres i tannemalje (som kan føre til misfarging) og er mistenkt å påvirke beinvev hos det ufødte barnet.
Amming
Doksysyklin7-dagers kur er forenlig med amming. Liten overgang til morsmelk og felling med Ca++ i melken tilsier minimal systemisk absorpsjon. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden på grunn av en teoretisk risiko for misfarging av barnets tenner.
- Ved en-seanse proteseutskifting fjernes hele protesen og infisert vev revideres. Dette reduserer problem med biofilm sammenliknet med protesebevarende kirurgi og kortere behandlingslengder er mulig. 6 uker er ofte tilstrekkelig dersom
- hele protesen er fjernet.
- alt infisert/nekrotiske vev er revidert.
- resistensmønster tillater behandling med antibiotika med god penetrasjon og biotilgjengelighet.
- pasienten ikke har komorbiditet som påvirker behandlingen (immunsuppresjon, sirkulasjonsproblemer).
- Tidlig innsetting av antibiotika med effekt på biofilm er likevel viktig for å hindre biofilmdannelse på den nye protesen som settes inn i infisert område.
- Rifampicin har svært god effekt i biofilm, men lav barriere mot resistens. Kombinasjonsbehandling med et annet effektivt middel er nødvendig for hindre resistensutvikling.
- Rifampicin bør ikke benyttes i situasjoner med høy bakteriemengde. I tillegg er det risiko for at protesen blir infisert med rifampicinresistente stammer dersom rifampicin innsettes før såret er lukket.
- Overgang til oral behandling bør derfor ikke skje tidligere enn 5 dager postoperativt og under forutsetning av at:
- endelig resultat av dyrkningsprøver med resistensprofil foreligger.
- såret er tørt og lukket, dren trukket, evt. ledsagende bløtdelsinfeksjon er adekvat behandlet samt at pasienten er afebril og i klinisk bedring.
- vedvarende væsking fra såret etter 2 uker indikerer behov for ny revisjon.
- En-seanse proteseutskifting er aktuelt ved kroniske infeksjoner hvor det er gått lenger tid siden primærinngrepet.
- Forutsetninger for tilfredsstillende behandlingsrespons ved en-seanse proteseutskiftning er:
- Grundig revisjon er mulig.
- God bløtvevsdekning og god kvalitet på benvev.
- Angitt behandlingsvarighet er minimumsvarighet ved ukomplisert forløp. Forhold som kan tilsi lengre behandling:
- Ufullstendig revisjon.
- Komorbiditet, særlig hvis immunsystem eller sirkulasjon er kompromittert.
- Rifampicin er potensielt hepatotoksisk og leverprøver bør tas før oppstart og ved kontroller under behandling. Vær oppmerksom på interaksjoner.
- Dosering med rifampicin po 450 mg x 2 eller po 600 mg x 1 ansees som likeverdige alternativ.
- Ciprofloksacin er anbefalt ledsagemedikament til rifampicin, men har mulige alvorlige bivirkninger ved langtidsbruk (se begrunnelse).
- Nyrefunksjon, leverenzymer og blodcellestatus bør monitoreres før oppstart og ved kontroller under behandling.
- Vær oppmerksom på interaksjoner og mulig påvirkning av QT-tid.
- Blodprøver bør monitoreres minimum hver 2. uke under behandling.
- Trimetoprim/sulfametoksasol, klindamycin og doksycyclin er alternativer. Klindamycin og doksycyclin er bakteriostatiske. Ved følsomhet foretrekkes derfor trimetoprim/sulfametoksasol av disse alternativene.
- Dersom det ikke er mulig eller ønskelig å gi rifampicin grunnet resistens, interaksjoner eller bivirkninger gis enten trimetoprim-sulfametoksasol, doksycyklin eller klindamycin i monoterapi.
- Ved vekst av gule stafylokokker i blodkultur bør spesialist i infeksjonsmedisin kontaktes for råd om videre utredning av mulige sekundære foci.
- Ved bakteriemi med gule stafylokokker er risiko for nedslag i leddprotese og leddproteseinfeksjon 30-40%.
Vankomycin ladningsdose (metningsdose) kan være aktuelt, se OUS sitt kapittel i metodeboken om dosering og konsentrasjonsbestemmelse av vankomycin.
Terapeutisk nivå for bunnkonsentrasjon er 15-20 mg/L.
Anbefalingen er basert på nordiske og internasjonale retningslinjer som ansees relevant for norske forhold(Baddour, 2026; Dundas, Hylands, & McCormick, 2025; Hip and knee, 2018; Knudsen et al., 2025; Osmon et al., 2012; Pocket Guide to Diagnosis & Treatment of Periprosthetic Joint Infection (PJI). v 9, 2019; Svenska infektionsläkarföreningen, 2023; SWAB, 2024).
Antibiotikavalg
- Rifampicin har teoretisk mange fordelaktige egenskaper ved behandling av infeksjoner hvor biofilm er involvert og er biologisk et rasjonelt valg. Bruk av rifampicin er fortsatt anbefalt i alle innhentede retningslinjer (Baddour, 2026; Svenska infektionsläkarföreningen, 2023; SWAB, 2024), men med forbehold om at evidensgrunnlaget er svakt og basert på observasjonsstudier. Vi anbefaler fortsatt et rifampicinholdig regime som standard, men tilleggseffekten er antagelig mindre enn tidligere antatt og muligvis begrenset til når rifampicin kombineres med et kinolon.
- Kun to randomiserte studier har undersøkt effekten av rifampicin på ortopediske proteseinfeksjoner.
- Zimmerli sin studie fra 1998 viste at kurasjon var mulig når man kombinerte rifampicin med ciprofloksacin(Zimmerli, Widmer, Blatter, Frei, & Ochsner, 1998)
- Men studien hadde få pasienter, og benyttet ciprofloksacin i monoterapi som komparator, noe som i dag er kjent å gi resistens og terapisvikt.
- En norsk studie fra 2020 viste ingen tilleggseffekt av rifampicin når det ble kombinert med kloksacillin/dikloksacillin eller vancomycin i til sammen 6 uker(Karlsen Ø et al., 2020).
- Ingen randomiserte studier har undersøkt rifampicin i kombinasjon ciprofloksacin mot aktuelle regimer uten rifampicin.
- Zimmerli sin studie fra 1998 viste at kurasjon var mulig når man kombinerte rifampicin med ciprofloksacin(Zimmerli, Widmer, Blatter, Frei, & Ochsner, 1998)
- Flere observasjonsstudier har støttet bruken av rifampicin, spesielt i kombinasjon med kinoloner(Beldman et al., 2021; Holmberg, Thórhallsdóttir, Robertsson, A, & Stefánsdóttir, 2015; Lora-Tamayo et al., 2013; Puhto et al., 2015).
- Flere nyere metaanalyser har satt søkelys på effekten av rifampicin.
- To metaanalyser (Aydın et al., 2021; Scheper et al., 2021) konkluderte med at rifampicin kun forhindret noen få tilfeller med terapisvikt eller ikke hadde effekt.
- En metaanalyse (Yusuf, Bramer, & Anas, 2024) fant positiv effekt av rifampicin benyttet ved DAIR, men funnet var ikke signifikant om man kun så på de to randomiserte kliniske studiene.
- En studie fra 2022 (Cortés-Penfield, Hewlett, & Kalil, 2022) analyserte rifampicin i flere kombinasjoner og fant at rifampicin kun viste signifikant effekt når det ble kombinert med fluorokinoloner, mens effekten forsvant når rifampicin ble kombinert med andre alternativer.
- Det har vært økende oppmerksomhet mot risiko for invalidiserende og potensielt irreversible bivirkninger av systemisk behandling med kinoloner. Norske og europeiske legemiddelmyndigheter har utstedt en advarsel om bruk av medikamentet, samt en liste over indikasjoner hvor medikamentet ikke bør benyttes. Ben- og leddinfeksjoner er ikke på denne listen, men varsomhet må likevel utvises ved forskrivning.
- Kun to randomiserte studier har undersøkt effekten av rifampicin på ortopediske proteseinfeksjoner.
Overgang til oral behandling
- I alle sentrale retningslinjer er overgang til oral behandling anbefalt etter 1-2 uker.
- En større studie med over 1000 pasienter viste at intravenøs behandling i 7 dager etterfulgt av peroral behandling i til sammen minst 6 uker var likeverdig med lengre intravenøse behandlinger for en rekke ortopediske infeksjoner, deriblant proteseinfeksjoner(Li et al., 2019).
Behandlingslengde
- Vi anbefaler minimum 6 ukers behandlingslengde for proteseinfeksjoner behandlet med en-seanse proteseutskifting. Lengre antibiotikabehandling i inntil 12 uker må vurderes hos enkelte pasienter ut ifra komorbiditet, klinisk og biokjemisk respons. Bivirkninger, problematiske interaksjoner eller risiko for komplikasjoner som følge av antibiotikabehandlingen må tas med i denne vurderingen.
- I DATIPO-studien ble pasienter med ortopediske proteseinfeksjoner behandlet med enten DAIR, en-seanse eller 2-seanse kirurgi randomisert til enten 6 uker eller 12 ukers antibiotikabehandling. Studien klarte ikke å vise non-inferioritet for 6-ukers behandling for studiepopulasjon samlet, men hos subpopulasjonen på 150 pasienter som ble behandlet med en-seanse var det ikke forskjell mellom gruppene(Bernard et al., 2021).
- Svenske og nederlandske retningslinjer konkluderer med at 6 uker er tilstrekkelig for de fleste pasientene etter en-seanse kirurgi, mens i danske og amerikanske retningslinjer anbefales fortsatt 12 uker.
- Flere observasjonsstudier har pekt på at kortere kurer ned mot 6 uker gir likeverdige resultater(Bernard et al., 2010; Chaussade et al., 2017; Lora-Tamayo et al., 2016; Puhto, Puhto, & Syrjala, 2012).
- Lengre behandlingslengder enn 12 uker er ikke anbefalt med mindre det foreligger kompliserende forhold.
- I denne retningslinjen omtaler vi kun systemisk antibiotika gitt ved infeksjoner i ben og ledd. Lokal behandling med antibiotika er imidlertid vanlig ved mange ortopediske infeksjoner. En nylig publisert studie har vist at systemisk antibiotika i kun en uke for utvalgte pasienter med osteomyelitt, proteseinfeksjoner (utenom DAIR) og frakturrelaterte infeksjoner var likeverdig med lengre kurer når det samtidig ble gitt antibiotika lokalt. Studien har fått stor oppmerksomhet, men hvilken betydning den får for norsk praksis er foreløpig ikke avklart(McNally et al., 2026).
Aydın, O., Ergen, P., Ozturan, B., Ozkan, K., Arslan, F., & Vahaboglu, H. (2021). Rifampin-accompanied antibiotic regimens in the treatment of prosthetic joint infections: a frequentist and Bayesian meta-analysis of current evidence. European Journal of Clinical Microbiology and Infectious Diseases, 40(4), 665-671.
Baddour, L. Periprosthetic joint infection: Treatment. [Database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. Hentet 03.06.26 fra https://www.uptodate.com/contents/periprosthetic-joint-infection-treatment?search=prosthetic%20joint%20infection&source=search_result&selectedTitle=1~77&usage_type=default&display_rank=1&searchCorrelationId=a8372512-797e-4c7b-b444-5f2719793c82&searchCorrelationTerm=prosthetic%20joint%20infection
Beldman, M., Löwik, C., Soriano, A., Albiach, L., Zijlstra, W. P., Knobben, B. A. S., Jutte, P., Sousa, R., ... Wouthuyzen-Bakker, M. (2021). If, When, and How to Use Rifampin in Acute Staphylococcal Periprosthetic Joint Infections, a Multicentre Observational Study. Clinical Infectious Diseases, 73(9), 1634-1641.
Bernard, L., Arvieux, C., Brunschweiler, B., Touchais, S., Ansart, S., Bru, J. P., Oziol, E., Boeri, C., ... Caille, A. (2021). Antibiotic Therapy for 6 or 12 Weeks for Prosthetic Joint Infection. New England Journal of Medicine, 384(21), 1991-2001.
Bernard, L., Legout, L., Zürcher-Pfund, L., Stern, R., Rohner, P., Peter, R., Assal, M., Lew, D., ... Uçkay, I. (2010). Six weeks of antibiotic treatment is sufficient following surgery for septic arthroplasty. Journal of Infection, 61(2), 125-32.
Chaussade, H., Uçkay, I., Vuagnat, A., Druon, J., Gras, G., Rosset, P., Lipsky, B. A., & Bernard, L. (2017). Antibiotic therapy duration for prosthetic joint infections treated by Debridement and Implant Retention (DAIR): Similar long-term remission for 6 weeks as compared to 12 weeks. International Journal of Infectious Diseases, 63, 37-42.
Cortés-Penfield, N. W., Hewlett, A. L., & Kalil, A. C. (2022). Adjunctive Rifampin Following Debridement and Implant Retention for Staphylococcal Prosthetic Joint Infection: Is it Effective if not Combined With a Fluoroquinolone?. Open Forum Infect Dis, 9(12), ofac582.
Dundas, Hylands, McCormick Septic Arthritis-Native or Prosthetic Joint Infection. Scottland: NHS Lanarkshire Antimicrobial Management Committee. Hentet 10.06.26 fra https://www.rightdecisions.scot.nhs.uk/nhsl-antimicrobial-guidelines/adult-hospital-guidance/full-acute-empirical-antibiotic-policy-by-body-system/bone-joint-infection/septic-arthritis-native-or-prosthetic-joint-infection/?utm_source=chatgpt.com
Hip and knee. The Second International Consensus Meeting (ICM) on orthopaedic infections. Hentet 19.01.21 fra https://icmphilly.com/wp-content/uploads/2018/11/Hip-and-Knee.pdf
Holmberg, A., Thórhallsdóttir, V. G., Robertsson, O., A, W. D., & Stefánsdóttir, A. (2015). 75% success rate after open debridement, exchange of tibial insert, and antibiotics in knee prosthetic joint infections. Acta Orthopaedica, 86(4), 457-62.
Karlsen Ø, E., Borgen, P., Bragnes, B., Figved, W., Grøgaard, B., Rydinge, J., Sandberg, L., Snorrason, F., ... Westberg, M. (2020). Rifampin combination therapy in staphylococcal prosthetic joint infections: a randomized controlled trial. Journal of Orthopaedic Surgery and Research, 15(1), 365.
Knudsen, A., Holzknecht, B., Fischer, C., Knudsen, J., Boel, J., Søes, L., Benfield, T. (2025-10-10). antibiotika.dk. Region Hovedstaden. Hentet fra https://antibiotika.dk/
Li, H. K., Rombach, I., Zambellas, R., Walker, A. S., McNally, M. A., Atkins, B. L., Lipsky, B. A., Hughes, H. C., ... Scarborough, M. (2019). Oral versus Intravenous Antibiotics for Bone and Joint Infection. New England Journal of Medicine, 380(5), 425-436.
Lora-Tamayo, J., Euba, G., Cobo, J., Horcajada, J. P., Soriano, A., Sandoval, E., Pigrau, C., Benito, N., ... Ariza, J. (2016). Short- versus long-duration levofloxacin plus rifampicin for acute staphylococcal prosthetic joint infection managed with implant retention: a randomised clinical trial. International Journal of Antimicrobial Agents, 48(3), 310-6.
Lora-Tamayo, J., Murillo, O., Iribarren, J. A., Soriano, A., Sánchez-Somolinos, M., Baraia-Etxaburu, J. M., Rico, A., Palomino, J., ... Ariza, J. (2013). A large multicenter study of methicillin-susceptible and methicillin-resistant Staphylococcus aureus prosthetic joint infections managed with implant retention. Clinical Infectious Diseases, 56(2), 182-94.
Osmon, D. R., Berbari, E. F., Berendt, A. R., Lew, D., Zimmerli, W., Steckelberg, J. M., Rao, N., Hanssen, A., & Wilson, W. R. (2012). Diagnosis and Management of Prosthetic Joint Infection: Clinical Practice Guidelines by the Infectious Diseases Society of Americaa. Clinical Infectious Diseases, 56(1), e1-e25.
Pocket Guide to Diagnosis & Treatment of Periprosthetic Joint Infection (PJI). v 9 (2019). (25.02.21). Berlin: Pro-implant foundation.
Puhto, A. P., Puhto, T., Niinimäki, T., Ohtonen, P., Leppilahti, J., & Syrjälä, H. (2015). Predictors of treatment outcome in prosthetic joint infections treated with prosthesis retention. International Orthopaedics, 39(9), 1785-91.
Puhto, A. P., Puhto, T., & Syrjala, H. (2012). Short-course antibiotics for prosthetic joint infections treated with prosthesis retention. Clinical Microbiology and Infection, 18(11), 1143-8.
Scheper, H., Gerritsen, L. M., Pijls, B. G., Van Asten, S. A., Visser, L. G., & De Boer, M. G. J. (2021). Outcome of Debridement, Antibiotics, and Implant Retention for Staphylococcal Hip and Knee Prosthetic Joint Infections, Focused on Rifampicin Use: A Systematic Review and Meta-Analysis. Open Forum Infect Dis, 8(7), ofab298.
Svenska infektionsläkarföreningen (2023). Vårdprogram för Led- och skelettinfektioner Østersund: Svenska infektionsläkarföreningen. Hentet fra https://qrora.com/silf/kunskap/vardprogram/vardprogram-led-och-skelettinfektioner
SWAB (2024). The Dutch Working Party on Antibiotic Policy (SWAB) Guideline for the Antimicrobial Treatment of Periprosthetic Joint Infections Stichting Werkgroep Antibioticabeleid. Hentet fra https://swab.nl/nl/exec/file/download/303
Yusuf, E., Bramer, W., & Anas, A. A. (2024). Clinical outcomes of rifampicin combination therapy in implant-associated infections due to staphylococci and streptococci: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Antimicrobial Agents, 63(1), 107015.
Zimmerli, W., Widmer, A. F., Blatter, M., Frei, R., & Ochsner, P. E. (1998). Role of rifampin for treatment of orthopedic implant-related staphylococcal infections: a randomized controlled trial. Foreign-Body Infection (FBI) Study Group. JAMA, 279(19), 1537-41.
Siste faglige endring: 21. oktober 2026 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2013). Proteseinfeksjon, en-seanse kirurgi, stafylokokker [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. oktober 2026, lest 22. oktober 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/ben-og-leddinfeksjoner/proteseinfeksjon-en-seanse-kirurgi/proteseinfeksjon-en-seanse-kirurgi-stafylokokker