1.11. Brystkreftkirurgi
Indikasjon
Brystkreftkirurgi klassifiseres som ren kirurgi. Indikasjon for profylakse har til nå begrenset seg til operasjoner med alvorlige konsekvenser ved infeksjon (proteseimplantat), eller til pasienter med spesielle risikofaktorer. Generelt har risikofaktorer hos pasienter med mammacancer å gjøre med tilstander der man har dårligere vevsperfusjon, slik som fedme, diabetes, stråleskadet vev etc.
Behandling
Standardregime
Cefalotin* iv 2 g. Første dose siste 30(-60) min preoperativt. Varighet: 2 g hvert 90. min, deretter en dose hver 6. time til 24 timer fra knivstart
Ved penicillin straksallergi (Type I)
Klindamycin iv 600 mg. Første dose siste 0-60 min preoperativt. Varighet: 600 mg gjentas hver 6. time til 24 timer fra knivstart
*Cefazolin istedenfor cefalotin? Se vurdering fra Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.
Aktuelle legemidler
Ved å trykke på virkestoffene finner du tilgjengelige legemidler i Norge med tilhørende preparatomtaler og pakningsvedlegg hos Statens legemiddelverk.
Indikasjon for profylakse
Brystkreftkirurgi klassifiseres som ren kirurgi. Indikasjon for profylakse har til nå begrenset seg til operasjoner med alvorlige konsekvenser ved infeksjon (proteseimplantat), eller til pasienter med spesielle risikofaktorer. Generelt har risikofaktorer hos pasienter med mammacancer å gjøre med tilstander der man har dårligere vevsperfusjon, slik som fedme, diabetes, stråleskadet vev etc. Brystkreft utgjør en ti-del av all diagnostisert cancer. Brystkreftkirurgi omfatter flere typer operasjoner (f.eks ablatio eller sektorreseksjoner), iblant i kombinasjon med aksilletoalett. Enkelte pasienter får neoadjuvant strålebehandling og har en ekstra risiko for infeksjon da immunforsvaret kan påvirkes av stråle- og cellegiftbehandling. I en del tilfeller gjøres primær rekonstruksjon av brystet (med eller uten implantat av fremmedmateriale). Selv om brystoperasjoner anses som rene, er infeksiøse komplikasjoner vanlige (postoperativ infeksjonsfrekvens opp til 1,5%). Cancerkirurgi på bryst har langt høyere infeksjonsfrekvens, opp til 15%.
Varighet av profylakse
Forlenget profylakse utover 48 timer har ingen effekt.
Etiologi
Hovedsakelig pasientens egen flora: Staphylococcus aureus og S. epidermidis. Sjeldnere betahemolytiske streptokokker.
Resistensforhold
Se generelt avsnitt om antibiotikaresistens.
Se også generelle anbefalinger for antibiotisk infeksjonsprofylakse i kirurgi.
Referanser
- SBU • Statens beredning för medicinsk utvärdering. Swedish Council on Health Technology Assessment: Antibiotikaprofylax vid kirurgiska ingrepp. En systematisk litteraturöversikt. Augusti 2010
- Bunn F, Jones DJ, Bell-Syer S. Prophylactic antibiotics to prevent surgical site infection after breast cancer surgery. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 1. Art. No.: CD005360. DOI: 10.1002/14651858.CD005360.pub3.
- Tejirian T, DiFronzo LA, Haigh PI. Antibiotic prophylaxis for preventing wound infection after breast surgery: a systematic review and metaanalysis. J Am Coll Surg 2006; 203:729-34.
- Tran CL, Langer S, Broderick-Villa G, DiFronzo LA. Does reoperation predispose to postoperative wound infection in women undergoing operation for breast cancer? Am Surg 2003; 69:852-6.
Beskrivelse av inkluderte studier
GRADE - anbefalingenes styrke
Sterk anbefaling for å bruke preoperativ profylakse. Umulig å uttale seg om hvilken type antibiotika eller hvilket regime som er overlegent (kun to av studiene i metaanalysen anvender samme antibiotikaregime.) Spørsmålet om økt risiko for infeksiøse komplikasjoner ved neoadjuvant behandling forblir ubesvart (se GRADE kunnskapsoppsummering).
GRADE - kunnskapsoppsummeringer
En oppdatert Cochrane-analyse fra 2012 oppsummerer flere studier der effekten av profylaktisk antibiotikabehandling sammenlignes med placebo [2]. Studiene omfattet totalt 1945 pasienter. Følgende antibiotikaregimer ble sammenlignet med placebo: azithromycin, clarithromycin, cefazolin og cefonicid. All antibiotika ble gitt preoperativt i en eller flere doser. Ingen av studiene inkluderte pasienter som gjennomgikk umiddelbar rekonstruksjon. Postoperativ infeksjonsfrekvens hos pasienter som ikke fikk antibiotikaprofylakse var mellom 8 og 20 prosent. Hos pasienter med profylaktisk antibiotikatilførsel var andelen 4 til 18 prosent.
En metaanalyse viste en signifikant reduksjon av risikoen for postoperative infeksjoner ved antibiotikaprofylakse. Det var ikke mulig å avgjøre hvorvidt en bestemt type antibiotika var overlegent. En metaanalyse fra 2006 [3] inkluderte seks av studiene og kom frem til lignenede resultater.
Brystkreftbehandling har gjennomgått store forandringer med økende bruk av neoadjuvant terapi. Det har blitt påstått at preoperativ cytostatikabehandling gir en økt risiko for postoperative infeksjoner [4]. I en av studiene i Cochrane-analysen kunne man ikke se forskjell i infeksiøse komplikasjoner hos pasienter med eller uten neoadjuvant terapi (RR 0,21, 95% KI 0,01-4,12). I en annen lignende studie var pasienter med neoadjuvant behandling inkludert, men ble ikke analysert separat.
| Mål | Antall pasienter (antall studier) | Effekt | Anbefaling | Kommentar |
| Reduksjon av postoperative sårinfeksjoner | 1945 / 7 studier i en meta-analyse | Antibiotikaprofylakse reduserer antallet postoperative sårinfeksjoner (* RR 0.72 (95% KI * 0.53-0.97) | Sterk | Basert på metaanalyse av Bunn 2008 |
* RR = relativ risiko, KI = Konfidensintervall
Studiene omfattet totalt 1945 pasienter. Følgende antibiotikaregimer ble sammenlignet med placebo: azithromycin, clarithromycin, cefazolin, cefonicid. Alle ble gitt preoperativt i en eller flere doser. Ingen studie inkluderte pasienter som gjennomgikk umiddelbar rekonstruksjon.
Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018