Kapittel 5.2Anvendelse av resultatene i rapporten på samfunnsnivå

I det videre arbeidet vil det også være mulig å gjøre mer spesifikke analyser av eksisterende modellering. Eksempelvis effekt på ulike sykdomsgrupper og estimat på ulike aldersgrupper.

Gitt det fysiske aktivitetsnivået i den norske befolkningen og utfordringene med at mange sitter mye i hverdagen og dermed må kompensere med mer fysisk aktivitet (Hansen et al 2023), viser resultatene i denne rapporten at det er et potensial for å øke levealderen og redusere sykeligheten ved å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. Det gjelder den totale fysiske aktiviteten både i folks fritid, i deres tid på skole og arbeid og på reiser mellom hjem og skole og arbeid. Mange ulike tiltak på ulike samfunnsområder vil dermed kunne bidra til en friskere befolkning.

Det enkle faktum at dersom du er frisk, så er du ikke syk, eller i det minste at dersom du blir friskere, blir du ikke sykere, er fanget opp i helseenheten DALY som vi har benyttet. Personer som er fysisk aktive er friskere og har i gjennomsnitt flere friske leveår med økt livskvalitet der de kan være en ressurs i samfunnet.

Økt fysisk aktivitet vil gi en friskere befolkning som igjen vil kunne redusere belastningen på helse- og omsorgstjenester, redusere helsekostnadene, redusere fravær og uførhet i arbeidslivet, øke nærvær på arbeid, øke produktiviteten, øke inntekten og dermed være et bidrag til betydelige realøkonomiske samfunnsgevinster. En friskere befolkning vil dermed i større grad kunne bidra til å nå målsettinger på ulike samfunnsområder, for eksempel innenfor økonomi, arbeidsliv, forsvar, helse og omsorg og dermed være et bidrag til betydelige realøkonomiske samfunngevinster. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det alltid være en fordel med en friskere og mer robust befolkning. Et sentralt spørsmål er dermed om vi har råd til ikke å investere mer i fysisk aktivitet.

Det er et potensial til å redusere sykdom og få flere friske leveår ved at befolkningen blir mer fysisk aktive. Gitt slik kunnskap synes det nærliggende å konkludere med at det er manglende samsvar mellom iverksatt forebyggingsinnsats i samfunnet og potensiell dokumentert effekt. Arbeidet til helsekommisjonen og dennes rapport Tid for handling viser at helse- og omsorgstjenesten vil utsettes for et stadig høyere sprik mellom forventninger og hva som faktisk kan leveres i årene som kommer, gitt det estimerte fremtidige behandlings- og omsorgsbehovet (NOU 2023:4).

Mer forebygging vil imidlertid kunne føre til en friskere befolkning med mindre behov for helse- og omsorgstjenester (Howdon og Rice 2018, Moore et al. 2017, Hodgson og Cohen 1999). For eksempel en lavere andel får en form for hjertelidelser eller utvikler diabetes type 2. Denne rapport viser at fysisk aktivitet har et forebyggingspotensial. Det kan altså være grunn til å utrede om det finnes kostnadseffektive forebyggingstiltak for å møte fremtidige varslede samfunnsutfordringer. Ikke bare for å bedre befolkningens kosthold, slik et ekspertutvalg har kommet med forslag til regjeringen (Braut et al 2024), men også nasjonale innsatser for å øke befolkningens fysiske aktivitetsnivå, for eksempel nasjonal handlingsplan om økt fysisk aktivitet (Departementene 2020).

Eksempel 1: Flere aktive i en kommune eller region

Tabell 6 viser et eksempel på hvordan en potensiell samlet helsegevinst gjennom vunne leveår og besparte leveår med helsetap i en region eller i en større kommune, kan anslås dersom et visst antall personer endrer adferd fra å være inaktiv til å bli delvis fysisk aktive eller fysisk aktive. Tallene på individnivå kan på denne måten brukes for å estimere potensiell gevinst når flere endrer adferd. Tilsvarende regnestykke som vises i tabell 6 kan også gjøres for andre aktivitetskategorier eller gjennom å bruke tallene om vunne år uten helsetap ved å ta DALYs minus leveår fra tabell 3-5.

Eksempelvis, dersom en person som er 60 år og endrer adferd fra inaktiv til delvis fysisk aktiv (tabell 4) vil det innebære 6,86 DALYs – 3,49 leveår = 3,37 vunne år uten helsetap resterende leveår. De ekstra forventede leveårene kommer selvsagt på slutten av livet, mens helsetapet som målgruppen kan forvente å unngå vil være fordelt utover alle de gjenværende leveårene. Slike regnestykker kan være av interesse dersom en ønsker å estimere belastning på helse- og omsorgstjenesten i kommende år og tiår. 

Som tabell 6 over viser vil det være en potensiell gevinst på 7300 helsetapsjusterte leveår i et livsløp dersom en kommune eller region får 1000 inaktive personer i aldersgruppen 50-59 år til å begynne å gå 10-15 minutter hver dag. Den årlige helsetapsjusterte gevinsten vil være 240 DALYs (se tekstboks 1v i vedlegg).

I rapporten, Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen er det gjort estimater på befolkningsnivå (Helsedirektoratet 2014). I tabell 7 er et eksempel på potensiell gevinst dersom et visst antall voksne øker aktivitetsnivået. Antall personer og valg av aldersgrupper kan tilpasses slik at det gjelder for en kommune, region eller virksomhet av en viss størrelse.

Tabell 7 viser at det er et potensial til bedre helse dersom 2100 personer øker sitt aktivitetsnivå. Dersom 21 000 eller 210 000 voksne skulle økt aktivitetsnivået tilsvarende, ville det ført til 17 419 vunne DALYs respektive 174 190 vunne DALYs i et livsløpsperspektiv.

Tilnærmingen fra eksemplet i tabell 7 kan for eksempel brukes for å estimere gevinst for én eller flere aldersgrupper. Vi vet at økningen i antall og andel 80-89-åringer skyter fart etter 2025, når de store etterkrigskullene når denne aldersgruppen. Hovedalternativet til SSBs estimat viser at antallet 80-åringer øker med ca. 60–80 % i perioden 2020-2030 (Statistisk sentralbyrå 2022b, Statistisk sentralbyrå 2023c). Dersom vi ser frem til 2027 og tenker at vi vi da har +50 000 personer i aldersgruppen 80–89 år som har endret adferd fra fysisk inaktive til delvis fysisk aktive vil det kunne føre til en gevinst på 215 000 (50 000x4,3) helsetapsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv, sammenlignet med et tilsvarende tap og økt omsorgs- og helsebehov dersom denne gruppen er inaktiv.

Eldre som er fysisk aktive vil være friskere, mer robuste og selvhjulpne i hverdagen og ha mindre behov for helse- og omsorgshjelp.  

Eksempel 2: Økt livskvalitet ved fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet har positiv effekt på helserelatert livskvalitet (HRQoL) blant barn, unge, (Wu et al 2017) voksne og eldre (2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee). Helseenhetene QALY og DALY er basert på studier av helserelatert livskvalitet. For å illustrere hvordan både slik helserelatert livskvalitet og annet (både materielt og ikke-materielt) som til sammen gir befolkningen total livskvalitet (QoL) kan tas inn i analyser, har vi her tatt med et eksempel.

Ved bruk av SSB-dataene fra Livskvalitetsundersøkelsen 2020 (Statistisk Sentralbyrå 2020) der både QoL målt på 0–10-skala i den norske befolkningen inngår sammen med data for HRQoL målt på 0–1-skala, kan vi si noe om hvor mye fysisk aktivitet øker både helserelatert- og total livskvalitet.

Resultatene fra en enkel analyse viser at de som er fysisk aktiv hver dag har over 10 prosent høyere både QoL og HRQoL enn de som sjelden eller aldri er fysisk aktive. Dette er gjennomsnittstall i den norske befolkningen, altså ikke pasienter, men "en ellers frisk befolkning".

I samfunnsøkonomiske nytte-kostnadsanalyser inngår en økonomisk verdsetting av både markedsgoder og ikke-markedsgoder. Når en skal vurdere forebyggingstiltak rettet mot "en ellers frisk befolkning", og økonomisk verdsetting av å unngå at folks liv, helse og livskvalitet går tapt ved sykdom og ulykker, er den totale livskvaliteten en sentral størrelse vi må forholde oss til. Total livskvalitet ved et friskt liv er derfor brukt som begrunnelse i Helsedirektoratet veileder (Helsedirektoratet 2024) for å anvende en økonomisk verdi på et statistisk leveår (og ikke verdier på QALY og DALY som kun fanger opp det som er helserelatert) når en ser på forebyggingstiltak rettet mot "en ellers frisk befolkning". For anbefalinger om hvilken helseenhet som fortrinnsvis bør brukes i ulike sammenhenger, og hvilke økonomiske verdier som eventuelt bør anvendes for ulike helseenheter, vises det til Helsedirektoratet (2024).

Verdien på et statistisk leveår er således basert på Finansdepartementets anslag på et statistisk liv (som antas å fange opp alt som gir livet verdi) i Helsedirektoratets veileder (Helsedirektoratet 2024). Dermed vil for eksempel fysisk aktivitets effekt på hjernefunksjonsrelatert livskvalitet, som Anders Hansen omtaler i sin bok Bli hjernesterk (Hansen 2018), til en viss grad bli fanget opp dersom en setter en økonomisk verdi på statistiske leveår. Men alt fanges ikke opp. Dette fordi "en ellers frisk befolkning" er en beskrivelse av dagens befolkning, og poenget til Anders Hansens er at dagens befolkning ikke har tatt ut sitt fulle potensiale med hensyn til i hvilken grad fysisk aktivitet kan forbedre deres livskvalitet. Dette er for øvrig også et poeng som er i samsvar med at den norske befolkningens livskvalitet måles til i overkant av 7 på en skala fra 0-10 (jf. SSBs studier av livskvalitet som også er datagrunnlag for den kommende nye norske livskvalitetsstrategien). Fysisk aktivitets effekt på total livskvalitet kan dermed være betydelig.