Kapittel 2 Sammendrag

Tidligere studier har vist at fysisk inaktivitet er forbundet med et helsetap på individ- og samfunnsnivå. Helsedirektoratet estimerte i 2010 velferdsgevinsten av fysisk aktivitet. Denne rapporten presenterer nye estimater som bygger på oppdatert forskning og som estimerer helsegevinst forbundet med fysisk aktivitet. Som i annet lignende arbeid er det en usikkerhet i slike beregninger. Arbeidet startet våren 2022 og ble avsluttet vinteren 2024.

Metode og datakilder

I arbeidet er det utarbeidet en Markov-modell for å simulere fysisk aktivitets effekt på dødelighet og forekomst av ni sykdommer og risikotilstander; diabetes type 2, hjerteinfarkt, hjerneslag, brystkreft, tarmkreft, depresjon, demens, fall-relatert hoftebrudd og korsryggsmerter. Fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge flere sykdommer enn de sykdommene som er inkludert i modellen. Men inklusjon av flere sykdommer øker kompleksiteten av modellen i vesentlig grad og dessuten minsker tilgjengeligheten av nødvendige data. Som følge av dette, samt begrensete ressurser og tid, er sykdommer som er forbundet med høy insidens og/eller betydelige helsekonsekvenser prioritert.

Det er brukt norske data for insidens og prevalens der det var mulig, og i andre tilfeller, er det brukt data fra Global Burden of Disease for Norge og andre internasjonale kilder. Modellen tar i betrakting dødelighet både av de inkluderte sykdommene og av andre årsaker. Siden modellen inkluderer flere sykdommer, er sykdomsforløpet forenklet etter noen standardiserte antakelser. Det er utført følsomhetsanalyser for å håndtere usikkerhet i parameterne brukt i modellen.

Over 32 millioner mennesker er inkludert i studiene som i dette arbeidet dokumenterer sammenhengen mellom fysisk aktivitet, død og de ulike lidelsene.

Fysisk aktivitet er i analysen kategorisert i fire aktivitetskategorier:

• fysisk inaktive
• delvis fysisk aktive
• fysisk aktive
• ekstra fysisk aktive

Resultat og hovedfunn

Resultatene viser at endring fra kategorien fysisk inaktiv til delvis aktiv er forbundet med den største forventede levetids- og helsegevinsten. Men også for dem som allerede er delvis aktive eller fysisk aktive gir det betydelige gevinster å øke aktivitetsnivået.

Funnene fra estimatene kan oppsummeres slik:

• Det vil gi betydelige gevinster på samfunns- og individnivå, dersom flere øker sitt fysiske aktivitetsnivå fra fysisk inaktiv til delvis aktiv, fysisk aktiv eller til ekstra aktiv.
• I et livsløpsperspektiv er det mulig å vinne 7,7 DALYs ved å være aktiv 5–20 minutter daglig med lett eller litt anstrengende aktivitet (delvis aktiv), ved omtrent 150 minutters ukentlig litt anstrengende fysisk aktivitet (fysisk aktiv) var gevinsten 10,8 DALYs.
• Gevinstene kan oppnås i alle aldersgrupper. For eksempel kan personer i 60-årene vinne 9,9 DALYs ved å endre adferd fra fysisk inaktiv til fysisk aktiv.

Vurderinger

Det vil alltid være en usikkerhet i slike beregninger, på lik linje med mye av folkehelsearbeidet. Selv om det tas en rekke forbehold om resultatene, vurderer vi at estimatene er konservative og kan brukes i fremtidige samfunnsøkonomiske tiltaksanalyser av kommuner, regioner, statlige myndigheter og andre aktører.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det alltid være en fordel med en friskere befolkning som har høyere livskvalitet og som kan være en ressurs på arbeid og fritid.

Rapporten viser viktigheten av å styrke arbeidet med å få flere til å oppfylle de nasjonale rådene om fysisk aktivitet.