Sammendrag

Tidligere studier har vist at fysisk inaktivitet er forbundet med et helsetap på individ- og samfunnsnivå. Helsedirektoratet estimerte i 2010 velferdsgevinsten av fysisk aktivitet. Denne rapporten presenterer nye estimater som bygger på oppdatert forskning og som estimerer helsegevinst forbundet med fysisk aktivitet. Arbeidet startet våren 2022 og ble avsluttet vinteren 2024.

Metode og datakilder

I arbeidet er det utarbeidet en Markov-modell for å simulere fysisk aktivitets effekt på dødelighet og forekomst av ni sykdommer og risikotilstander; diabetes type 2, hjerteinfarkt, hjerneslag, brystkreft, tarmkreft, depresjon, demens, fall-relatert hoftebrudd og korsryggsmerter. Fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge flere sykdommer enn de sykdommene som er inkludert i modellen. Men inklusjon av flere sykdommer øker kompleksiteten av modellen i vesentlig grad og dessuten minsker tilgjengeligheten av nødvendige data. Som følge av dette, samt begrensete ressurser og tid, er sykdommer som er forbundet med høy insidens og/eller betydelige helsekonsekvenser prioritert.

Det er brukt norske data for insidens og prevalens der det var mulig, og i andre tilfeller, er det brukt data fra Global Burden of Disease for Norge og andre internasjonale kilder. Modellen tar i betrakting dødelighet både av de inkluderte sykdommene og av andre årsaker. Siden modellen inkluderer flere sykdommer, er sykdomsforløpet forenklet etter noen standardiserte antakelser. Det er utført følsomhetsanalyser for å håndtere usikkerhet i parameterne brukt i modellen.

Over 32 millioner mennesker er inkludert i studiene som i dette arbeidet dokumenterer sammenhengen mellom fysisk aktivitet, død og de ulike lidelsene.

Fysisk aktivitet er i analysen kategorisert i fire aktivitetskategorier:

• fysisk inaktive
• delvis fysisk aktive
• fysisk aktive
• ekstra fysisk aktive

Resultat og hovedfunn

Resultatene viser at endring fra kategorien fysisk inaktiv til delvis aktiv er forbundet med den største forventede levetids- og helsegevinsten. Men også for dem som allerede er delvis aktive eller fysisk aktive gir det betydelige gevinster å øke aktivitetsnivået.

Funnene fra estimatene kan oppsummeres slik:

• Det vil gi betydelige gevinster på samfunns- og individnivå, dersom flere øker sitt fysiske aktivitetsnivå fra fysisk inaktiv til delvis aktiv, fysisk aktiv eller til ekstra aktiv.
• I et livsløpsperspektiv er det mulig å vinne 7,7 DALYs ved å være aktiv 5–20 minutter daglig med lett eller litt anstrengende aktivitet (delvis aktiv), ved omtrent 150 minutters ukentlig litt anstrengende fysisk aktivitet (fysisk aktiv) var gevinsten 10,8 DALYs.
• Gevinstene kan oppnås i alle aldersgrupper. For eksempel kan personer i 60-årene vinne 9,9 DALYs ved å endre adferd fra fysisk inaktiv til fysisk aktiv.

Vurderinger

Estimatene er vurdert til å være konservative og kan brukes i fremtidige samfunnsøkonomiske tiltaksanalyser av kommuner, regioner, statlige myndigheter og andre aktører.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det alltid være en fordel med en friskere befolkning som har høyere livskvalitet og som kan være en ressurs på arbeid og fritid.

Rapporten viser viktigheten av å styrke arbeidet med å få flere til å oppfylle de nasjonale rådene om fysisk aktivitet.