Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 5.2Ledelse, styring og samarbeid

Godt lederskap anses som et av de viktigste kriteriene for en vellykket omstilling til et lavutslippssamfunn. Ledere har en avgjørende rolle i å støtte opp om endringsinitiativer, å forme en felles forståelse og visjon, og spiller en avgjørende rolle i endringsprosesser. De er ofte de viktigste pådriverne for nye initiativer i en organisasjon [71]. Ledere har en nøkkelrolle i å etablere en kultur for ansvarlighet og bærekraft i sin organisasjon. Det er lederne som må påta seg ansvaret for å identifisere, gjennomføre og overvåke tiltak som reduserer helsetjenestens klimaavtrykk.

Lederforankring er viktig for at helsetjenesten skal nå sine klima- og miljømål. Utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor som følge av klimaendringene, har ikke entydige eller enkle løsninger. Dette kan gjøre ledelsens oppgave utfordrende. For å gjennomføre utslippsreduserende tiltak kreves det noen ganger investeringer, som kan være vanskelig for en allerede presset helse- og omsorgstjeneste. Noen tiltak vil kunne gi rask økonomisk innsparing, mens andre investeringer må ses i et lengre tidsperspektiv. Da er det også viktig å huske på at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved klimagassutslipp er høyere enn den bedriftsøkonomiske [72][73].

Miljøledelse i spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten ivaretar miljøledelse ved å følge systematikken i ISO 14001- standarden i ordinær virksomhetsstyring (vurderer selv om det er behov for tredjepartsrevisjon). Dette innebærer en forpliktelse til kontinuerlig forbedring og ansvarlig miljøstyring i alle ledd av organisasjonen og med dette sikre tilstrekkelige ressurser og budsjettere for lokale miljø- og bærekraftstiltak. På regionalt nivå er klima og miljø et årlig tema mellom ledelsen i helseforetak og regionale helseforetak. Det legges vekt på oppfølging av felles mål, internrevisjoner, ressurstildeling, sentrale prosjekter og utfordringer [74].

Det interregionale samarbeidsutvalget "Grønt sykehus" fremmer samhandling på tvers av regioner, utarbeider årlige rapporter, arrangerer konferanser og forum relatert til miljø og klima, og koordinerer felles initiativer og politikk [75].

Alle de fire regionale helseforetakene (RHFene) i Norge er representert med en dedikert rådgiver for miljø og klima i samarbeidsutvalget «Grønt sykehus». Dette samarbeidsutvalget har siden 2008 ivaretatt nasjonalt fokus og samarbeid innen klima og miljø i helseregionene. I 2021 ble det utarbeidet et rammeverk for miljø og bærekraft for å videre strukturere og samordne arbeidet. Hensikten er å styrke lokal, regional og nasjonal innsats ved felles mål, aktiviteter og forankringsløp [75].
Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar for 2023 er den sjette i rekken. Samfunnsansvaret handler om hvordan spesialisthelsetjenesten løser sitt samfunnsoppdrag i samspill med andre og hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. I denne rapporten kan du finne en oversikt over spesialisthelsetjenesten klimagassregnskap og utslippsreduksjon [76].

Mål: Integrere arbeidet med å redusere klimagassutslipp som en del av virksomhetsstyringen

Det å finne synergier mellom eksisterende praksis og klimatiltak for å skape en mer bærekraftig og miljøvennlig drift kan gjøre det enklere å innføre tiltak. Dette kan inkludere alt fra energieffektivisering og avfallshåndtering til transport og innkjøp.

Som del av EUs grønne giv kom EUs handlingsplan for bærekraftig finans. En viktig byggestein i den er EUs taksonomi, et klassifiseringssystem som skal bidra til å avgjøre når en investering skal anses som bærekraftig. Mye privat kapital må på plass om EU skal nå sine miljømål. Med taksonomien blir det enklere for banker og investorer å finne grønne, bærekraftige prosjekt [77].

Illustrasjon av de seks miljømålene: beregning av klimaendringene (reduksjon av klimautslipp), klimatilpasning, bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser, omstilling til en sirkulær økonomi, forebygging og bekjempelse av forurensing, beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.
Figur 6: EU- taksonomiens 6 miljømål [77]. Alle disse miljømålene har grenseflater inn mot helse- og omsorgstjenestene.

Tiltak: Vurdere å bruke "unngå, flytte, forbedre"-rammeverket som et strategisk verktøy i beslutninger

"Unngå, Flytte, Forbedre" (UFF)-rammeverket er et strategisk og strukturert verktøy designet for å redusere klimagassutslipp [78]. Dette generiske verktøyet kan anvendes som en overordnet strategi for alle innsatsområder innen helsetjenesten, og det skal veilede beslutningsprosesser på alle nivåer. Uff-rammeverket kan brukes som et rammeverk for områdene i kapittel 6 i dette veikartet.

Unngå:"Unngå"-strategien fokuserer på å redusere unødvendig energibruk og ressursforbruk. For eksempel kan helsetjenester redusere utslipp knyttet til transport ved å øke bruken av digitale helseplattformer i stedet for fysiske reiser. Dette bidrar til å minimere det totale karbonavtrykket til helse- og omsorgstjenestene. Unngå unødvendig bruk av utstyr og forbruksmateriell er viktig i denne sammenheng.
Flytte:I "Flytte"-delen av rammeverket skiftes det til mer miljøvennlige løsninger der det er mulig. Et konkret eksempel er å bytte fra gassdrevne astmainhalatorer til tørrstoffinhalatorer, som har lavere miljøpåvirkning. Dette skiftet støtter en overgang til mer bærekraftige praksiser innen helsesektoren.

Forbedre:"Forbedre"-aspektet fokuserer på teknologiske forbedringer og gjennomgang av ulike prosesser for å redusere miljøpåvirkningen. Dette kan inkludere implementering av grønnere digitale tjenester og forbedring av avfallshåndteringssystemer. Ved å kontinuerlig søke innovative løsninger og teknologisk fremskritt som reduserer utslipp, kan helsevesenet redusere sin miljøpåvirkning og øke effektiviteten.

Selv om det er nødvendig å gjennomføre alle typer tiltak, gir rammeverket en klar prioritering og retning for utformingen av både overordnet politikk og enkelttiltak. Dette strategiske verktøyet skal derfor brukes som et integrert element i alle beslutninger innen helsetjenesten for å sikre en bærekraftig utvikling og redusert klimapåvirkning [79].

Tiltak: Vurdere klimaperspektiver og arbeidet med miljømessig bærekraft i det systematiske arbeidet med pasient- og brukersikkerhet og kvalitetsforbedring

Systematisk kvalitetsforbedringsarbeid er sentralt i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene [80]. Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess for å identifisere svikt eller forbedringsområder, teste ut tiltak og justere til resultatet blir som ønsket og forbedringen vedvarer. Kvalitetsforbedring handler om alt fra å justere de små tingene i hverdagen, til å teste ut mer innovative og nytenkende ideer og tjenester [81].

Kvalitetsforbedring kan være en effektiv metode for å redusere klimagassutslipp fordi den systematisk identifiserer og optimaliserer prosesser, noe som kan føre til mer energieffektiv drift og redusert ressursbruk. Ved å integrere miljømål i kvalitetsforbedringsinitiativer kan man sørge for at bærekraft blir en naturlig del av daglig praksis, samtidig som innovasjon [82] og kostnadseffektivitet [83] blir vektlagt. Internasjonalt er det flere eksempler på at man ser arbeid med kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i sammenheng med helse- og omsorgstjenestenes innsats for bærekraft, herunder utslippsreduksjon.

DanmarkI Danmark har "Grøn Praksis" satt klimamessig bærekraft på dagsorden. Grøn Praksis er en interessegruppe under Dansk Selskab for Almen Medicin som sprer kunnskap om tiltak og verktøy for å redusere klimaavtrykk i allmennpraksis og har fokus på pasient- og brukersikkerheten. [84] Grønn omstilling omtales ved den danske pasientsikkerhetskonferansen i 2024 [85]. Sammenhengen mellom klimaendringer, bærekraft og kvalitet i tjenesten er også omtalt av Agency of Healthcare Research and Quality i USA [86],  Royal College of Physicians [87],  og stiftelsen Centre for Sustainable Healthcare.[88]
EnglandI England er det utviklet et e-læringskurs kalt Environmentally Sustainable Healthcare (ESH) for å tilby helsearbeidere kunnskap og ferdigheter for å levere økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige helsetjenester [89]. Stiftelsen Centre for Sustainable Healthcare i Oxford, som har utviklet kurset, tilbyr også kurs for ulike fagområder i helsetjenesten, som lungesykdommer, nyresykdommer, barnehelse, mental helse, folkehelse, tannhelse og primærhelsetjenester [90].

Tiltak: Innlemme arbeidet med miljøpåvirkning i helse, miljø og sikkerhets-systemet

Helse, miljø og sikkerhetsarbeidet skal ikke bare sette søkelys på helse og sikkerhet, men også ta hensyn til miljøaspektet. Dette omfatter både det indre miljøet i organisasjonen og organisasjonens påvirkning på det ytre miljøet.

Ved å styrke oppmerksomheten mot det fysiske miljøet, kan helse- og omsorgstjenesten benytte seg av allerede etablerte systemer. Eksisterende rammer for HMS, som risikovurderinger, opplæringsprogrammer, tilsynsprosedyrer og rapporteringssystemer, kan justeres og utvides for å også inkludere miljøhensyn. Dette gir mulighet for en helhetlig tilnærming til bærekraftig praksis, og sikrer samtidig at man benytter seg av allerede etablerte systemer og prosesser som fungerer godt.

Sunnaas sykehus har en policy for HMS som integrerer arbeidet med klima- og miljøansvar [91].

HMS-plakat som viser at Sunnås sykehus arbeider for helse, miljø og sikkerhet.
Figur 7: Bildet er hentet fra Sunnaas Sykehus sitt arbeid med HMS. [91]

Miljøledelse i kommunenes helse- og omsorgstjeneste

Det finnes ingen lett tilgjengelig oversikt over hvilke kommuner som har innført miljøledelse eller er miljøsertifisert. Det anbefales at norske kommuner iverksetter systemer for miljøledelse da det kan sikre at kommunen oppfyller lovpålagte krav, reduserer driftskostnader gjennom mer effektiv ressursbruk og forbedrer sitt offentlige omdømme i utviklingen mot et lavutslippssamfunn i 2050 [92].

Tiltak: Innføre miljøledelse i kommunenes helse- og omsorgstjeneste

Det finnes ulike systemer og metoder for miljøledelse. Da spesialisthelsetjenesten innførte miljøledelse, brukte de en standardisert metode (ISO 14001) som går ut på at virksomheten lager en egen miljøpolicy og formulerer miljømål som er med på å styre aktiviteter, produkter og tjenester [93].

Tiltak: Utpeke en klima- og miljøansvarlig for helse- og omsorgstjenestene i kommunene, og etablere et tverrsektorielt klimaråd

For å løfte klimaarbeidet i helse- og omsorgstjenestene kan det etableres en funksjon i tjenesten som gis et særlig ansvar for å følge arbeidet med utslippsreduksjon og tilpasning. For å styrke det tverrsektorielle klimaarbeidet kan det etableres et eget forum for klima og miljø. Flere kommuner har allerede etablert denne type nettverk, som Nettverk for fysisk klimarisiko i Bergen kommune [94].

Tiltak: Kontakte miljørådgiver i kommunen

Mange kommuner har miljø- eller klimarådgivere. Disse har kompetanse på klimagassutslipp og kan gi råd og veiledning til øvrige kommunale tjenester som ønsker å redusere eget klimafotavtrykk.

Tiltak: Vurder å utnevne ansvarlige for arbeidet med å følge opp tiltakene i veikartet

Det å utnevne flere dedikerte medarbeidere eller en ansvarlig prosjektleder som, med støtte fra ledelsen, får opplæring og kompetanse samt ressurser til å sette seg godt inn i veikartet kan føre til økt måloppnåelse. Tydelig definering av ansvar og mandat til å koordinere og kommunisere oppfølging av veikartets målsettinger og tiltak gir økt klarhet og struktur. I tillegg kan det sikre at tiltakene utføres av personer med riktig kompetanse [95].

Mål: Fremme bruk av relevante tilskuddsordninger og andre virkemidler

Ulike tilskuddsordninger kan bidra til tjenesteutvikling og kompetanse. Blant eksempler og tiltak for utslippsreduksjon i kommunene som gis i dette veikartet, er det flere som har mottatt støtte fra Klimasats-ordningen, en ordning som forvaltes av Miljødirektoratet.

Tiltak: Søke støtte fra tilskuddsordninger

Det finnes en rekke tilskuddsordninger helse- og omsorgstjenestene kan søke på.

Regjeringen ønsker at offentlige bygg skal lede an i energieffektiviseringen, spesielt kommunale bygg. Tiltak som etterisolering av yttervegger, utskiftning av vinduer og investeringer i bergvarmepumper har blitt støttet. Det foreslås å øke tilskuddsrammen til 300 millioner kroner i 2024 for å forbedre tilstanden til kommunale boligmasser og sikre at lavinntektshusholdninger også får mer energieffektive boliger [96].

Eksempler på tilskuddsordninger det kan søkes på for å igangsette prosjekter som tar sikte på å redusere utslipp fra helse- og omsorgstjenestene.

  • Enova har en rekke tilskuddsordninger for energi- og klimatiltak i virksomheter.[97]
  • Husbanken har en tilskuddsordning til kommuner til energitiltak i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem.[98]
  • Klimasats er en tilskuddsordning for kommuner. Formålet er å bidra til omstilling og støtte kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser.[99] Miljødirektoratet arrangerer også årlige webinarer om tilskuddsordningen, og har en oversikt over prosjekter i ordningen som man kan hente lærdom fra.[100]
  • Miljødirektoratet har en egen ordning med tilskudd til klimatilpasning, med formål om å gjøre kommunene bedre rustet til å møte klimaendringene.[101]
  • Helsedirektoratet bevilger økonomisk tilskudd til kommuner som ønsker å etablere frisklivssentraler. De gir tilbud om støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer, og bidrar med kurs og faglig veiledning til tjenesten.[102]
  • Tekst til boks: Helseteknologiordningen er en sentral satsing på e-helseområdet. Den skal støtte innføring av ny teknologi som journalløsninger og velferdsteknologi i kommunene. Helseteknologiordningen skal også bidra til stabile rammebetingelser for leverandørene, og øke investeringene i markedet. Fristen for en av ordningens tilskuddsrunder gikk ut den 15. januar 2024, og de mottok hele 179 søknader, med et totalt krav om 338 millioner kroner.[103]

Helseteknologiordningen er en sentral satsing på e-helseområdet. Den skal støtte innføring av ny teknologi som journalløsninger og velferdsteknologi i kommunene. Helseteknologiordningen skal også bidra til stabile rammebetingelser for leverandørene, og øke investeringene i markedet. Fristen for en av ordningens tilskuddsrunder gikk ut den 15. januar 2024, og de mottok hele 179 søknader, med et totalt krav om 338 millioner kroner [103].
Helse Sør-Øst etablerte i 2011 en ordning hvor helseforetakene får låne midler til energisparetiltak fra et regionalt energi- og miljøfond. Insentivordningen har en låneramme på 50 millioner kroner. De fleste helseforetakene i Helse Sør-Øst har benyttet ordningen. Totalrammen fordeles etter definerte kriterier (lønnsomhet, tilbakebetalingstid, miljø med mer) som er satt for insentivordningen. Over tid ønsker man en rimelig fordeling mellom helseforetakene. Totalt er det innvilget lån til 67 tiltak med en gjennomsnittlig tilbakebetalingstid på 4,6 år. På innvilgede lån forventer man å ha spart 171 GWh i perioden 2012-2030. Dersom man antar at energiprisen er på 1 krone/kWh i denne perioden, tilsvarer dette 171 millioner kroner [104].

Tiltak: Søke om grønne lån

Stadig flere banker har de siste årene begynt å tilby grønne lån til de som ønsker å velge mer miljøvennlige løsninger. Disse lånene er svært gunstig i forhold til andre lån, med gode lånebetingelser.[105]

"Kommunalbanken har lånt ut 50 milliarder kroner i grønne lån til kommunesektoren, hvor et av de større lånene ble gitt til Alta omsorgssenter [106]."
"Innovasjon Norge låner ut penger. Grønt vekstlån skal gjøre det mulig for norske bedrifter å omstille seg i mer klimavennlig retning, og samtidig dra fordel av de kommersielle mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn. Lånet har gunstige betingelser, og skal bidra til å utløse privat kapital til klimavennlige investeringer [107]."

Mål: Fremme bruk av innovasjon og ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene

Innovasjon kan bidra til langsiktig og bærekraftig effektivitet. Offentlig sektor må jobbe smartere, mer målrettet og systematisk med innovasjon. I St. Meld 30 (2019-2020) En innovativ offentlig sektor — Kultur, ledelse og kompetanse, fremheves det at ledere må utvikle kultur og kompetanse for innovasjon, der man har mot til å tenke nytt og lærer av feil og suksesser [108].

Gode innovasjoner kan gjøre systemer mer effektive, redusere kostnader og øke livskvalitet. Det er ikke bare produkter eller teknologiske løsninger som regnes som innovasjoner, men også bedre prosesser, tjenester og løsninger. Nye arbeidsmetoder, nye samarbeidsformer, ny teknologi og nye løsninger kan gi oss noen svar på hvordan vi i fellesskap kan skape mer bærekraftige løsninger [109].

Velferdsteknologiprogrammet er et eksempel på hvordan man kan fremheve bruken av ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene som en del av løsningen på bærekraftsutfordringene, herunder klimaavtrykket, som helse- og omsorgstjenestene står i. Bruk av teknologi som hjelpemidler og digitalisering kan gi mulighet for å bo trygt hjemme lenger, redusere behovet for reiser og redusere behovet for kommunale omsorgsbygg, samt effektivisere ressursbruk og styrke bærekraftig forvaltning av helse- og omsorgstjenester [110]. Dette er i tråd med nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi [111].

Tiltak: Utvikle kultur og kompetanse for innovasjon som har som formål å redusere klimafotavtrykket i helse- og omsorgstjenesten

Ledere må legge til rette for en kultur preget av nysgjerrighet og åpenhet for nye idéer, og mot til å lære av feil og suksesser. Kunnskap og livslang læring er en nøkkel til en bedre og mer effektiv offentlig sektor, og vil styrke samspillet mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet. Digital kompetanse, utredningskompetanse, designkompetanse og kompetanse i bruk av ulike arbeidsformer og teknikker kan bidra til å fremme innovasjon [113].

Intelligent og målrettet bruk av KI i helsetjenesten fører til effektivitetsforbedringer og ressursbesparelser som kan gi utslippsreduksjon [114]. KI er i rask utvikling og helse er et av områdene med størst potensial til å utnytte mulighetene som ligger i teknologien. Det vil komme mange produkter rettet mot helsetjenesten i årene fremover [115]. Helsedirektoratet har temasider om KI som skal samle ressurser som skal hjelpe og veilede helse- og omsorgstjenesten og forsknings- og innovasjonsmiljøer i offentlig og privat sektor, slik at de kan lykkes med å utvikle og ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte [116]. Det er for øvrig viktig å også være klar over at økt bruk av KI kan øke klimagassutslippene på grunn av energibruk og hardware [114].

 

 

 

Siste faglige endring: 23. januar 2025