Godt lederskap anses som et av de viktigste kriteriene for en vellykket omstilling til et lavutslippssamfunn. Ledere har en avgjørende rolle i å støtte opp om endringsinitiativer, å forme en felles forståelse og visjon, og spiller en avgjørende rolle i endringsprosesser. De er ofte de viktigste pådriverne for nye initiativer i en organisasjon [71]. Ledere har en nøkkelrolle i å etablere en kultur for ansvarlighet og bærekraft i sin organisasjon. Det er lederne som må påta seg ansvaret for å identifisere, gjennomføre og overvåke tiltak som reduserer helsetjenestens klimaavtrykk.
Lederforankring er viktig for at helsetjenesten skal nå sine klima- og miljømål. Utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor som følge av klimaendringene, har ikke entydige eller enkle løsninger. Dette kan gjøre ledelsens oppgave utfordrende. For å gjennomføre utslippsreduserende tiltak kreves det noen ganger investeringer, som kan være vanskelig for en allerede presset helse- og omsorgstjeneste. Noen tiltak vil kunne gi rask økonomisk innsparing, mens andre investeringer må ses i et lengre tidsperspektiv. Da er det også viktig å huske på at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved klimagassutslipp er høyere enn den bedriftsøkonomiske [72][73].
Miljøledelse i spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten ivaretar miljøledelse ved å følge systematikken i ISO 14001- standarden i ordinær virksomhetsstyring (vurderer selv om det er behov for tredjepartsrevisjon). Dette innebærer en forpliktelse til kontinuerlig forbedring og ansvarlig miljøstyring i alle ledd av organisasjonen og med dette sikre tilstrekkelige ressurser og budsjettere for lokale miljø- og bærekraftstiltak. På regionalt nivå er klima og miljø et årlig tema mellom ledelsen i helseforetak og regionale helseforetak. Det legges vekt på oppfølging av felles mål, internrevisjoner, ressurstildeling, sentrale prosjekter og utfordringer [74].
Det interregionale samarbeidsutvalget "Grønt sykehus" fremmer samhandling på tvers av regioner, utarbeider årlige rapporter, arrangerer konferanser og forum relatert til miljø og klima, og koordinerer felles initiativer og politikk [75].
Mål: Integrere arbeidet med å redusere klimagassutslipp som en del av virksomhetsstyringen
Det å finne synergier mellom eksisterende praksis og klimatiltak for å skape en mer bærekraftig og miljøvennlig drift kan gjøre det enklere å innføre tiltak. Dette kan inkludere alt fra energieffektivisering og avfallshåndtering til transport og innkjøp.

Tiltak: Vurdere å bruke "unngå, flytte, forbedre"-rammeverket som et strategisk verktøy i beslutninger
"Unngå, Flytte, Forbedre" (UFF)-rammeverket er et strategisk og strukturert verktøy designet for å redusere klimagassutslipp [78]. Dette generiske verktøyet kan anvendes som en overordnet strategi for alle innsatsområder innen helsetjenesten, og det skal veilede beslutningsprosesser på alle nivåer. Uff-rammeverket kan brukes som et rammeverk for områdene i kapittel 6 i dette veikartet.
Selv om det er nødvendig å gjennomføre alle typer tiltak, gir rammeverket en klar prioritering og retning for utformingen av både overordnet politikk og enkelttiltak. Dette strategiske verktøyet skal derfor brukes som et integrert element i alle beslutninger innen helsetjenesten for å sikre en bærekraftig utvikling og redusert klimapåvirkning [79].
Tiltak: Vurdere klimaperspektiver og arbeidet med miljømessig bærekraft i det systematiske arbeidet med pasient- og brukersikkerhet og kvalitetsforbedring
Systematisk kvalitetsforbedringsarbeid er sentralt i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene [80]. Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess for å identifisere svikt eller forbedringsområder, teste ut tiltak og justere til resultatet blir som ønsket og forbedringen vedvarer. Kvalitetsforbedring handler om alt fra å justere de små tingene i hverdagen, til å teste ut mer innovative og nytenkende ideer og tjenester [81].
Kvalitetsforbedring kan være en effektiv metode for å redusere klimagassutslipp fordi den systematisk identifiserer og optimaliserer prosesser, noe som kan føre til mer energieffektiv drift og redusert ressursbruk. Ved å integrere miljømål i kvalitetsforbedringsinitiativer kan man sørge for at bærekraft blir en naturlig del av daglig praksis, samtidig som innovasjon [82] og kostnadseffektivitet [83] blir vektlagt. Internasjonalt er det flere eksempler på at man ser arbeid med kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i sammenheng med helse- og omsorgstjenestenes innsats for bærekraft, herunder utslippsreduksjon.
Tiltak: Innlemme arbeidet med miljøpåvirkning i helse, miljø og sikkerhets-systemet
Helse, miljø og sikkerhetsarbeidet skal ikke bare sette søkelys på helse og sikkerhet, men også ta hensyn til miljøaspektet. Dette omfatter både det indre miljøet i organisasjonen og organisasjonens påvirkning på det ytre miljøet.
Ved å styrke oppmerksomheten mot det fysiske miljøet, kan helse- og omsorgstjenesten benytte seg av allerede etablerte systemer. Eksisterende rammer for HMS, som risikovurderinger, opplæringsprogrammer, tilsynsprosedyrer og rapporteringssystemer, kan justeres og utvides for å også inkludere miljøhensyn. Dette gir mulighet for en helhetlig tilnærming til bærekraftig praksis, og sikrer samtidig at man benytter seg av allerede etablerte systemer og prosesser som fungerer godt.

Miljøledelse i kommunenes helse- og omsorgstjeneste
Det finnes ingen lett tilgjengelig oversikt over hvilke kommuner som har innført miljøledelse eller er miljøsertifisert. Det anbefales at norske kommuner iverksetter systemer for miljøledelse da det kan sikre at kommunen oppfyller lovpålagte krav, reduserer driftskostnader gjennom mer effektiv ressursbruk og forbedrer sitt offentlige omdømme i utviklingen mot et lavutslippssamfunn i 2050 [92].
Tiltak: Innføre miljøledelse i kommunenes helse- og omsorgstjeneste
Det finnes ulike systemer og metoder for miljøledelse. Da spesialisthelsetjenesten innførte miljøledelse, brukte de en standardisert metode (ISO 14001) som går ut på at virksomheten lager en egen miljøpolicy og formulerer miljømål som er med på å styre aktiviteter, produkter og tjenester [93].
Tiltak: Utpeke en klima- og miljøansvarlig for helse- og omsorgstjenestene i kommunene, og etablere et tverrsektorielt klimaråd
For å løfte klimaarbeidet i helse- og omsorgstjenestene kan det etableres en funksjon i tjenesten som gis et særlig ansvar for å følge arbeidet med utslippsreduksjon og tilpasning. For å styrke det tverrsektorielle klimaarbeidet kan det etableres et eget forum for klima og miljø. Flere kommuner har allerede etablert denne type nettverk, som Nettverk for fysisk klimarisiko i Bergen kommune [94].
Tiltak: Kontakte miljørådgiver i kommunen
Mange kommuner har miljø- eller klimarådgivere. Disse har kompetanse på klimagassutslipp og kan gi råd og veiledning til øvrige kommunale tjenester som ønsker å redusere eget klimafotavtrykk.
Tiltak: Vurder å utnevne ansvarlige for arbeidet med å følge opp tiltakene i veikartet
Det å utnevne flere dedikerte medarbeidere eller en ansvarlig prosjektleder som, med støtte fra ledelsen, får opplæring og kompetanse samt ressurser til å sette seg godt inn i veikartet kan føre til økt måloppnåelse. Tydelig definering av ansvar og mandat til å koordinere og kommunisere oppfølging av veikartets målsettinger og tiltak gir økt klarhet og struktur. I tillegg kan det sikre at tiltakene utføres av personer med riktig kompetanse [95].
Mål: Fremme bruk av relevante tilskuddsordninger og andre virkemidler
Ulike tilskuddsordninger kan bidra til tjenesteutvikling og kompetanse. Blant eksempler og tiltak for utslippsreduksjon i kommunene som gis i dette veikartet, er det flere som har mottatt støtte fra Klimasats-ordningen, en ordning som forvaltes av Miljødirektoratet.
Tiltak: Søke støtte fra tilskuddsordninger
Det finnes en rekke tilskuddsordninger helse- og omsorgstjenestene kan søke på.
Eksempler på tilskuddsordninger det kan søkes på for å igangsette prosjekter som tar sikte på å redusere utslipp fra helse- og omsorgstjenestene.
- Enova har en rekke tilskuddsordninger for energi- og klimatiltak i virksomheter.[97]
- Husbanken har en tilskuddsordning til kommuner til energitiltak i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem.[98]
- Klimasats er en tilskuddsordning for kommuner. Formålet er å bidra til omstilling og støtte kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser.[99] Miljødirektoratet arrangerer også årlige webinarer om tilskuddsordningen, og har en oversikt over prosjekter i ordningen som man kan hente lærdom fra.[100]
- Miljødirektoratet har en egen ordning med tilskudd til klimatilpasning, med formål om å gjøre kommunene bedre rustet til å møte klimaendringene.[101]
- Helsedirektoratet bevilger økonomisk tilskudd til kommuner som ønsker å etablere frisklivssentraler. De gir tilbud om støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer, og bidrar med kurs og faglig veiledning til tjenesten.[102]
- Tekst til boks: Helseteknologiordningen er en sentral satsing på e-helseområdet. Den skal støtte innføring av ny teknologi som journalløsninger og velferdsteknologi i kommunene. Helseteknologiordningen skal også bidra til stabile rammebetingelser for leverandørene, og øke investeringene i markedet. Fristen for en av ordningens tilskuddsrunder gikk ut den 15. januar 2024, og de mottok hele 179 søknader, med et totalt krav om 338 millioner kroner.[103]
Tiltak: Søke om grønne lån
Stadig flere banker har de siste årene begynt å tilby grønne lån til de som ønsker å velge mer miljøvennlige løsninger. Disse lånene er svært gunstig i forhold til andre lån, med gode lånebetingelser.[105]
Mål: Fremme bruk av innovasjon og ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene
Innovasjon kan bidra til langsiktig og bærekraftig effektivitet. Offentlig sektor må jobbe smartere, mer målrettet og systematisk med innovasjon. I St. Meld 30 (2019-2020) En innovativ offentlig sektor — Kultur, ledelse og kompetanse, fremheves det at ledere må utvikle kultur og kompetanse for innovasjon, der man har mot til å tenke nytt og lærer av feil og suksesser [108].
Gode innovasjoner kan gjøre systemer mer effektive, redusere kostnader og øke livskvalitet. Det er ikke bare produkter eller teknologiske løsninger som regnes som innovasjoner, men også bedre prosesser, tjenester og løsninger. Nye arbeidsmetoder, nye samarbeidsformer, ny teknologi og nye løsninger kan gi oss noen svar på hvordan vi i fellesskap kan skape mer bærekraftige løsninger [109].
Tiltak: Utvikle kultur og kompetanse for innovasjon som har som formål å redusere klimafotavtrykket i helse- og omsorgstjenesten
Ledere må legge til rette for en kultur preget av nysgjerrighet og åpenhet for nye idéer, og mot til å lære av feil og suksesser. Kunnskap og livslang læring er en nøkkel til en bedre og mer effektiv offentlig sektor, og vil styrke samspillet mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet. Digital kompetanse, utredningskompetanse, designkompetanse og kompetanse i bruk av ulike arbeidsformer og teknikker kan bidra til å fremme innovasjon [113].
[86] Reducing Healthcare Carbon Emissions: A Primer on Measures and Actions for Healthcare Organizations to Mitigate Climate Change | Agency for Healthcare Research and Quality (ahrq.gov)
[102] Etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud | Helsedirektoratet