Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 5.1Klimaregnskap og klimabudsjett

En god oversikt over klimagassutslipp er en forutsetning for målrettet arbeid med utslippsreduksjon. Ved å følge datautvikling over tid, kan ledere og ansatte vurdere om utviklingen er i samsvar med virksomhetens og tjenestens mål. God måloppnåelse kan tilsi at det finnes læringspunkter eller praksis som kan deles med andre, mens lav måloppnåelse kan tilsi et behov for tiltak. Et regnskap med finmaskede utslippskategorier kan synliggjøre potensielle innsatsområder bedre, og dermed gjøre det lettere å vurdere og prioritere hvilke tiltak som er aktuelle [46].

Utslipp deles inn i tre scope. Scope 1 er direkte utslipp fra egen virksomhet, scope 2 er direkte utslipp fra energiforbruk, og scope 3 er indirekte utslipp fra kjøp og salg av varer og tjenester [47].

Indirekte utslipp beregnes basert på økonomiske regnskapsdata, som regnes om til CO2-utslipp ved hjelp av omregningsfaktorer. Direkte utslipp som forbruk av anestesigasser, energiforbruk, reiser med mer beregnes ut fra faktisk aktivitet [48].

Illustrer scope 1-3 knyttet til utslipp i spesialisthelsetjenesten. Scope 1 består av sekspets fasiliteter og kjøretøy. Scope to består av innkjøpte varer og tjenester, tjenestereiser og kjøp av strøm, damp, varme og kjøling til eget bruk. Scope 3 dokumenterer indirekte utslipp og overlapper med scope 2. I tillegg kommer følgende kategori som aktivitets oppstrøms: transport og distribusjon, avfall fra egen drift, drivstoff og energirelaterte aktiviteter, ansattes pensling, kapitalvarer og leasede legemidler. Scope 3 inkluderer følgende kategorier i aktiviteters nedstrøms: fordeling av solgte produkter, transport og distribusjon, bruk av solgte produkter, resirkulering og avhending av solgte produkter, franchiser og investeringer.
Figur 1: Direkte og indirekte klimagassutslipp [49]

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten har siden 2018 hatt et nasjonalt klimagassregnskap, basert på årlig rapportering fra helseforetakene i en felles mal. Klimaregnskapet omfatter Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst og Helse Vest, samt de felleseide helseforetakene Sykehusinnkjøp HF, Pasientreiser HF, Luftambulansetjenesten HF, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF og Sykehusbygg HF. De regionale helseforetakene er ansvarlige for å kontrollere rapporteringen i klimaregnskapet. Sykehusbygg HF gjennomfører kvalitetskontroll av data fra helseforetakene.

Klimaregnskapet blir publisert i årlige rapporter om samfunnsansvar. Utviklingen i utslipp i foretakene kan også ses i et interaktivt, online dashboard [50]. Bruken av dashboardet som styringsverktøy ble beskrevet i en case study publisert i forbindelse med klimatoppmøtet i Dubai [51].

Plakat med spesialisthelsetjenestens klima- og miljømål 2030. Målet er å innen 2030 å redusere Co2-utslipp med 40 prosent.
Figur 2: Spesialisthelsetjenestens dashboard med hovedmål og tilhørende delmå [50]

Fra og med 2023 omfatter klimagassregnskapet per helseforetak også indirekte utslipp (scope 3).  Klimagassregnskapet for spesialisthelsetjenesten presenteres i dashboard for felles klima- og miljømål [50].

Illustrasjon av utslipp i spesialisthelsetjenesten fra 2023. Største utslippet kommer fra helsetjenester med 359 000 (17 %), deretter følger disse tre: energibehov på 296 000 (14 %), legemidler 252 000 (12 %,) pasientreiser 154 000 (7 %). Etter dette kommer disse kategoriene ifra mest til minst utsliop: medisinsk teknisk utstyr, IKT, bygg og forbruksvarer, bygg og eiiendomsdrift, tjenestereise, administrasjon, labritorieprodukter- og utstyr, kirurgisk produkter, konsulenttjenester, kantine og storhusholdning, avfall, gasser, finansielle tjenester og vann.
Figur 3: Dashboardet til spesialisthelsetjenesten er nylig oppdatert med detaljerte utslipp fra 2023.

Mål: Øke innsikten i egne klimagassutslipp og metoder for klimaregnskap

Generelt er det behov for å ta i bruk eksisterende kunnskap, og å få bedre kunnskap om klimagassutslipp knyttet til ulike aktiviteter. Dette både for å prioritere mellom tiltak og for å motivere til handling.

Tiltak: Utarbeide klimabudsjett i helseforetakene

Klimabudsjettet er laget for å koble sammen miljømål med de økonomiske planene. Det viser hvor mye klimagassutslippene kan reduseres knyttet til tiltak. Målet er å gjøre det enklere å forstå hvordan klima- og miljøtiltak henger sammen med økonomien. Budsjettet viser målsettingen med hensyn til å kutte utslippene og de økonomiske konsekvensene for hvert tiltak, enten det betyr å spare penger eller bruke penger [54].

Helse Bergen er det første helseforetaket som har utarbeidet eget klimabudsjett. Dette klimabudsjettet viser historiske data, kortsiktige og langsiktige mål for helseforetaket. Som figuren under viser, forventes det at den største andelen av utslippskuttene vil komme fra endringer i reisevirksomhet for medarbeidere og fra energiforbruk. Klimabudsjettet har foreløpig ikke data fra scope 3 (indirekte utslipp). Helse Bergen har lagt til grunn en lineær reduksjon i utslipp, det vil si at man oppnår like store kutt hvert år [54].

Grafer som viser utslipps banen til Helse Bergen. Utslipp fra reisevirksomhet hos medarbeider, gasser, energiforbruk og reisevirksomhet for pasienter er alle lavere i 2024 enn det som er målet.
Figur 4: Grafen viser reelle utslippstall for 2019 (basisåret) og 2022 og utslippsbanen mot målet om 40 % reduksjon i 2030.[54]

Tiltak: Estimere utslippsbaner

Spesialisthelsetjenesten har satt seg ambisiøse mål for utslippsreduksjon, men det er behov for å synliggjøre hvordan ulike tiltak skal bidra til at målene nås. I foretaksmøtet 16. januar 2024 ble de regionale helseforetakene bedt om å utarbeide en oversikt over utslippsbaner for hvordan ulike tiltak vil påvirke framtidig samlet CO2-utslipp for spesialisthelsetjenesten [55]. Dette vil vise antatt effekt av ulike tiltak, og tillate mer informerte og eksplisitte vurderinger av hvordan spesialisthelsetjenesten kan nå sine overordnede mål for utslippsreduksjon. 

Oslo Economics har nylig utgitt en rapport om reduksjon av klima- og miljøavtrykk i statlige virksomheter. Der står det at "den viktigste barrieren for at de lokale partene kan identifisere og iverksette gode klimatiltak, er mangel på informasjon om hva som er virksomhetens miljøavtrykk" [56].

Klimaregnskap og klimabudsjett i helse- og omsorgstjenestene i kommunene

For kommunene finnes ikke en samlet oversikt over utslipp fra helse- og omsorgstjenesten på samme måte som for spesialisthelsetjenesten, men stadig flere kommuner har eget klimabudsjett og klimaregnskap, også på helsefeltet [58].

Klimaregnskapet er sektorenes beregning av utslipp og legges til grunn for en kommunes klimabudsjett [59] Et klimabudsjett bør ha forankring i alle sektorer og knyttes til kommunens økonomiplan og budsjett. Klimabudsjettet bør fastsette konkrete mål og tiltak og etablere rutiner for rapportering på måloppnåelse. Ikke alle kommuner har egne klimabudsjett, men rapporterer på klimaarbeidet i kommunens samfunnsplan. Ulempen med en slik løsning er at samfunnsplanen revideres hvert fjerde år, og at tiltakene som fastsettes i planen ikke nødvendigvis blir gjenstand for årlig rapportering og vurdering. Status og tiltak i helse- og omsorgssektoren bør synliggjøres i kommunens klimagassregnskap og klimabudsjett.

Tiltak: Følge opp statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning skal sikre at "kommunene og fylkeskommunene prioriterer arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og bidra til at klimatilpasning ivaretas som hensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven" (pkt.1a). Videre anbefaler retningslinjene at kommunene skaffer seg "informasjon om klimagassutslipp i kommunen, fordelt på kilder og sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes" (pkt 3.1a) [60].

Revidert planretningslinje for klima og energi har vært på høring (frist 12. juni 2024) [61].
Miljødirektoratet har utviklet et knippe verktøy for å beregne direkte utslipp, for eksempel fra transport. Der det ikke kan beregnes effekt av utslippsreduserende tiltak, kan man for eksempel lage en bedre oversikt over helse- og omsorgstjenestenes forbruk og ha søkelys på dette. Mangel på tilgjengelige data bør ikke være til hinder for å gjennomføre tiltak som med stor sannsynlighet reduserer utslipp [62].

Tiltak: Ta i bruk veileder for klimabudsjett i kommuner

Oslo, Hamar og Trondheim har laget en veileder for klimabudsjett for kommuner. Veilederen er publisert på kommunesektorens organisasjon (KS) sine hjemmesider. Hensikten er at veilederen skal kunne brukes av alle kommuner – uavhengig av størrelse, kapasitet og kompetanse [63].

Tiltak: Synliggjøre mål og tiltak i helse- og omsorgssektoren i kommunens klimabudsjett

For å kunne løfte helsesektorens klimaavtrykk inn i kommunale klimaplaner, klimaregnskap og klimabudsjetter, bør kommunen få oversikt over sektorens bidrag til kommunens samlede utslipp. For noen tiltak i helse- og omsorgstjenesten kan det være vanskelig å beregne utslippseffekten. En start kan være å se på utslippstallene for helsefeltet som finnes eller lett kan framskaffes, for eksempel gjennom miljødirektoratets oversikt over klimagassutslipp i kommuner [64].

Oslo kommune har ansvarliggjort alle sektorer i utformingen av kommunens klimabudsjett, som er tema på alle budsjettkonferanser i kommunen. Klimabudsjettet er forankret i byrådsavdelingen for finans. Det er etablert egne mål og tiltak som alle sektorer må rapportere på. For eksempel skal alle etater, bydeler og foretak årlig rapportere inn energibruk i kommunale bygg, energibruk i kommunens egne kjøretøy og andre energiprosesser [65].

Tiltak: Vurdere å ta i bruk en systematisk metode for å måle effekten av tiltak

Kvantifiserbare mål, som for eksempel redusert energiforbruk, mindre matsvinn eller mer ombruk gjør det mulig å evaluere tiltak objektivt og dokumentere forbedringer. Et strukturert måleopplegg fremmer gjennomsiktighet og ansvarlighet, og bidrar til å styrke tilliten til ledelsen. Systematisk måling gjør det mulig å identifisere forbedringsområder, justere strategier og kontinuerlig forbedre prosessen, noe som er avgjørende for langsiktig bærekraft [66].

Forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten kan gjennomføres etter Demings sirkel. Denne beskriver at forbedringsarbeidet krever 1) forberedelse, 2) planlegging, 3) utførelse, 4) evaluering og 5) oppfølging.[67] Det vil altså kreve en identifisering av ulike områder med forbedringspotensiale, en plan for å gjøre endringer innen dette området, og deretter å identifisere områder og tiltak i veikartet som kan benyttes til dette formålet. Etter en viss tid bør man evaluere og gjøre nødvendige tilpasninger ved behov.

Sirkel som viser fem faser: 1. forberede, 2. planlegge, 3. utføre, 4. evaluere og 5. følge opp.
Figur 5: Demings sirkel [67]

Green House Gas – protocol (GHG protokollen)[68], ISO14001 [69] og Carbon trust standard [70] er eksempler på systematiske metoder for å måle, administrere og redusere klimagassutslipp og andre miljøpåvirkninger. Metodene er strukturerte rammeverk som bidrar til å sette målbare miljømål, overvåke og dokumentere forbedringer. Rammeverkene fremmer gjennomsiktighet og ansvarlighet.

 

 

 

[53] Sykehusinnkjøp HF (e-post)

Siste faglige endring: 23. januar 2025