En god oversikt over klimagassutslipp er en forutsetning for målrettet arbeid med utslippsreduksjon. Ved å følge datautvikling over tid, kan ledere og ansatte vurdere om utviklingen er i samsvar med virksomhetens og tjenestens mål. God måloppnåelse kan tilsi at det finnes læringspunkter eller praksis som kan deles med andre, mens lav måloppnåelse kan tilsi et behov for tiltak. Et regnskap med finmaskede utslippskategorier kan synliggjøre potensielle innsatsområder bedre, og dermed gjøre det lettere å vurdere og prioritere hvilke tiltak som er aktuelle [46].
Indirekte utslipp beregnes basert på økonomiske regnskapsdata, som regnes om til CO2-utslipp ved hjelp av omregningsfaktorer. Direkte utslipp som forbruk av anestesigasser, energiforbruk, reiser med mer beregnes ut fra faktisk aktivitet [48].

Spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten har siden 2018 hatt et nasjonalt klimagassregnskap, basert på årlig rapportering fra helseforetakene i en felles mal. Klimaregnskapet omfatter Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst og Helse Vest, samt de felleseide helseforetakene Sykehusinnkjøp HF, Pasientreiser HF, Luftambulansetjenesten HF, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF og Sykehusbygg HF. De regionale helseforetakene er ansvarlige for å kontrollere rapporteringen i klimaregnskapet. Sykehusbygg HF gjennomfører kvalitetskontroll av data fra helseforetakene.
Klimaregnskapet blir publisert i årlige rapporter om samfunnsansvar. Utviklingen i utslipp i foretakene kan også ses i et interaktivt, online dashboard [50]. Bruken av dashboardet som styringsverktøy ble beskrevet i en case study publisert i forbindelse med klimatoppmøtet i Dubai [51].

Fra og med 2023 omfatter klimagassregnskapet per helseforetak også indirekte utslipp (scope 3). Klimagassregnskapet for spesialisthelsetjenesten presenteres i dashboard for felles klima- og miljømål [50].

Mål: Øke innsikten i egne klimagassutslipp og metoder for klimaregnskap
Generelt er det behov for å ta i bruk eksisterende kunnskap, og å få bedre kunnskap om klimagassutslipp knyttet til ulike aktiviteter. Dette både for å prioritere mellom tiltak og for å motivere til handling.
Tiltak: Utarbeide klimabudsjett i helseforetakene
Klimabudsjettet er laget for å koble sammen miljømål med de økonomiske planene. Det viser hvor mye klimagassutslippene kan reduseres knyttet til tiltak. Målet er å gjøre det enklere å forstå hvordan klima- og miljøtiltak henger sammen med økonomien. Budsjettet viser målsettingen med hensyn til å kutte utslippene og de økonomiske konsekvensene for hvert tiltak, enten det betyr å spare penger eller bruke penger [54].

Tiltak: Estimere utslippsbaner
Spesialisthelsetjenesten har satt seg ambisiøse mål for utslippsreduksjon, men det er behov for å synliggjøre hvordan ulike tiltak skal bidra til at målene nås. I foretaksmøtet 16. januar 2024 ble de regionale helseforetakene bedt om å utarbeide en oversikt over utslippsbaner for hvordan ulike tiltak vil påvirke framtidig samlet CO2-utslipp for spesialisthelsetjenesten [55]. Dette vil vise antatt effekt av ulike tiltak, og tillate mer informerte og eksplisitte vurderinger av hvordan spesialisthelsetjenesten kan nå sine overordnede mål for utslippsreduksjon.
Klimaregnskap og klimabudsjett i helse- og omsorgstjenestene i kommunene
For kommunene finnes ikke en samlet oversikt over utslipp fra helse- og omsorgstjenesten på samme måte som for spesialisthelsetjenesten, men stadig flere kommuner har eget klimabudsjett og klimaregnskap, også på helsefeltet [58].
Klimaregnskapet er sektorenes beregning av utslipp og legges til grunn for en kommunes klimabudsjett [59] Et klimabudsjett bør ha forankring i alle sektorer og knyttes til kommunens økonomiplan og budsjett. Klimabudsjettet bør fastsette konkrete mål og tiltak og etablere rutiner for rapportering på måloppnåelse. Ikke alle kommuner har egne klimabudsjett, men rapporterer på klimaarbeidet i kommunens samfunnsplan. Ulempen med en slik løsning er at samfunnsplanen revideres hvert fjerde år, og at tiltakene som fastsettes i planen ikke nødvendigvis blir gjenstand for årlig rapportering og vurdering. Status og tiltak i helse- og omsorgssektoren bør synliggjøres i kommunens klimagassregnskap og klimabudsjett.
Tiltak: Følge opp statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning skal sikre at "kommunene og fylkeskommunene prioriterer arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og bidra til at klimatilpasning ivaretas som hensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven" (pkt.1a). Videre anbefaler retningslinjene at kommunene skaffer seg "informasjon om klimagassutslipp i kommunen, fordelt på kilder og sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes" (pkt 3.1a) [60].
Tiltak: Ta i bruk veileder for klimabudsjett i kommuner
Oslo, Hamar og Trondheim har laget en veileder for klimabudsjett for kommuner. Veilederen er publisert på kommunesektorens organisasjon (KS) sine hjemmesider. Hensikten er at veilederen skal kunne brukes av alle kommuner – uavhengig av størrelse, kapasitet og kompetanse [63].
Tiltak: Synliggjøre mål og tiltak i helse- og omsorgssektoren i kommunens klimabudsjett
For å kunne løfte helsesektorens klimaavtrykk inn i kommunale klimaplaner, klimaregnskap og klimabudsjetter, bør kommunen få oversikt over sektorens bidrag til kommunens samlede utslipp. For noen tiltak i helse- og omsorgstjenesten kan det være vanskelig å beregne utslippseffekten. En start kan være å se på utslippstallene for helsefeltet som finnes eller lett kan framskaffes, for eksempel gjennom miljødirektoratets oversikt over klimagassutslipp i kommuner [64].
Tiltak: Vurdere å ta i bruk en systematisk metode for å måle effekten av tiltak
Kvantifiserbare mål, som for eksempel redusert energiforbruk, mindre matsvinn eller mer ombruk gjør det mulig å evaluere tiltak objektivt og dokumentere forbedringer. Et strukturert måleopplegg fremmer gjennomsiktighet og ansvarlighet, og bidrar til å styrke tilliten til ledelsen. Systematisk måling gjør det mulig å identifisere forbedringsområder, justere strategier og kontinuerlig forbedre prosessen, noe som er avgjørende for langsiktig bærekraft [66].

[53] Sykehusinnkjøp HF (e-post)
[56] Statlige virksomheters kompetanse og arbeid med å redusere sitt miljøavtrykk (osloeconomics.no)
[61] Høring av forslag til reviderte statlige planretningslinjer for klima og energi - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)