De siste årene har det blitt mer og mer tydelig at klimaendringene også påvirker helsesektoren. Ekstremvær ødelegger helsefasiliteter, hindrer levering av nødvendige helsetjenester og påvirker menneskers fysiske og psykiske helse negativt. Sykdomsbildet endres i et varmere klima – vektorborne smittsomme sykdommer kan spre seg til nye områder, og ikke-smittsomme sykdommer kan øke i omfang.
Samtidig er det anslått at helsesektoren står for mellom 4 og 5 % av de totale klimagassutslippene globalt – og det er sannsynlig at rike land som Norge ligger i øvre del av, eller over, dette intervallet. Selv om Norge vil kunne slippe relativt billig unna de mest negative helseeffektene av varmere klima, vil også vi preges av disse endringene. Og hvis Norge skal nå de klimamålene Stortinget har vedtatt fram mot 2050, vil det være behov for innsats på alle samfunnsområder – også i helsesektoren.
2021 var det første året der helse ble et sentralt samtaletema under Klimakonvensjonens partkonferanser (COP). På COP-møtet i Glasgow det året ble det vedtatt et ‘Klima og helse-program’ som Norge sluttet seg til. En av forpliktelsene vi tok på oss der, var å utvikle et veikart for hvordan norsk helsesektor kan bli mer klimarobust, bærekraftig og med et redusert karbonavtrykk. Jeg er stolt over at vi ved inngangen til 2025 kan legge fram et slikt veikart, som omfatter så vel spesialist- som kommunehelsetjenesten.
Veikartet er ikke en liste over nye oppgaver kommunene og sykehusene skal ta på seg. I stedet er det en meny med konkrete tiltak som kan være til inspirasjon og iverksettes i den enkelte virksomhet, og som samlet sett kan redusere vår sektors samlede klimaavtrykk. Veikartet er utarbeidet av Helsedirektoratet etter tett dialog med så vel kommuner som sykehus, og med basis i konkrete tiltak som er testet ut med god effekt i tjenestene allerede. Veikartet omhandler først og fremst tiltak for klimagassreduksjon, men klimatilpasning er også omtalt.
Jeg vil benytte denne anledningen til å rose det arbeidet våre offentlige sykehus har gjort for å redusere sine klimagassutslipp i en årrekke. Gjennom systematisk samarbeid har de identifisert konkrete utslippsområder der man gjennom endrede rutiner og utskifting av produkter har lyktes med reelle reduksjoner i sitt klimaavtrykk. Også i flere kommuner har det vært gjennomført tiltak som andre kan la seg inspirere av.
Mitt håp er at dette veikartet kan inspirere flere til å gjøre mer på klimaområdet. Og som veikartet viser, trenger ikke slike tiltak å kreve økte ressurser. Tvert imot, ofte handler det om å gjøre ting smartere og se ting i sammenheng, slik at både personell og økonomiske ressurser kan disponeres mer effektivt. I tillegg vil mange klimatiltak også være positivt for helsa til den enkelte av oss.
Målet er at veikartet inspirerer oss alle til å integrere klimaperspektivet i vårt daglige virke for å sikre god helse og tilgang til gode helsetjenester til alle, nå og i fremtiden.
Oslo, 16. januar 2024
Jan Christian Vestre
Helse- og omsorgsminister