Kapittel 9 Tapte leveår ved overdosedødsfall for personer i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Bakgrunn og formål med indikatoren

Overdoser er dødsfall som følge av inntak av rusmidler i mengder som overstiger kroppens toleranse. Mellom 300-400 mennesker dør av overdoser i Norge hvert år, og en stor andel av disse er relatert til opioider [1].

Overdosedødsfall rammer ikke bare individet, men også familie, venner og lokalsamfunn, og anslagsvis flere tusen personer blir berørt årlig. Den nasjonale Overdosehandlingsplanen legger føringer for å styrke tidlig innsats, forebygging, skadebegrensning, behandling og oppfølging [2]. Planen inkluderer tiltak som økt tilgjengelighet av nalokson, lavterskel helsetjenester, målrettet oppfølging av personer med høy risiko og samarbeid på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer. Stortingsmeldingen Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet (regjeringen.no) og opptrappingsplanen for psykisk helse (regjeringen.no) har også overdoser som fokusområde. Årsakene til overdosedødsfall er komplekse og påvirkes av faktorer som samtidig bruk av flere rusmidler, ustabile livssituasjoner, psykiske lidelser, infeksjoner, manglende toleranse og risikoatferd.

Forebygging krever både folkehelsearbeid og spesialiserte helsetjenester, med vekt på tidlig hjelp, trygg utskrivelse, god oppfølging av pasienter i overgangsfaser og økt kunnskap blant pårørende og hjelpeapparat. Mange som dør av overdose har tidligere vært i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) eller psykisk helsevern (PHV). Indikatoren måler i hvilken grad tiltak og handlingsplaner bidrar til å redusere overdosedødsfall blant personer som nylig har vært i kontakt med behandlingsapparatet, og gir grunnlag for å vurdere om forebyggingsarbeidet har effekt

Indikatoren måler tapte leveår som følge av overdose blant personer som har hatt minst én kontakt med psykisk helsevern (PHV) eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) de siste fem årene før dødsfallet. Svært mange som dør av overdose har tidligere vært i kontakt med disse tjenestene.

Lenke til NKI siden for indikatoren: Tapte leveår ved overdose for personer i PHV/TSB

Indikatoren for overdosedødsfall har følgende struktur:

  • Hovedmåltall (selve indikatoren): «Tapte leveår ved overdosedødsfall for personer i PHV/TSB»
  • Måltall 2: «Antall døde som følge av overdose per 100 000 i PHV/TSB»
  • Måltall 3: «Antall døde som følge av overdose i PHV/TSB»
  • Måltall 4: «Antall døde kvinner som følge av overdose per 100 000 i PHV/TSB»
  • Måltall 5: «Antall døde menn som følge av overdose per 100 000 i PHV/TSB»
  • Måltall 6: «Antall døde kvinner som følge av overdose i PHV/TSB»
  • Måltall 7: «Antall døde menn som følge av overdose i PHV/TSB»

Generelle resultater

På landsbasis kan man estimere at 34,8 leveår ble tapt som følge av overdosedødsfall for året 2024, for pasienter som har hatt kontakt med PHV/TSB de siste fem årene. Videre viser analysene at 67% av personer som dør av overdoser har hatt kontakt med PHV/TSB de siste fem årene, i aldersgruppen 15–50 år.

 Figuren viser tapte leveår ved overdosedødsfall i 2024 og utvikling fra 2019 til 2024 for personer i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), fordelt på helseregioner. Øverst vises verdier for 2024, hvor nivået varierer mellom regionene, med høyest verdi i Helse Midt-Norge og lavest i Helse Sør-Øst. Landsgjennomsnittet er 34,8. Nederst vises utviklingen over tid, med variasjon mellom regionene og en svak nedgang i landsgjennomsnittet mot slutten av perioden.

Figur 29: Tapte leveår blant de regionale helseforetakene og på landsbasis. Øverste panel gjelder for 2024, og nederste panel er utvikling over tid. Figuren er slik indikatorresultatene er presentert på nettsidene for helsedirektoratet: Tapte leveår ved overdose for personer i PHV/TSB

Det kan fremstå som noe geografisk variasjon i de tapte leveårene, men ettersom tapte leveårsmålet kan påvirkes av flere forhold må resultatet suppleres med måltall 2, «Antall døde som følge av overdose per 100 000 i PHV/TSB» (Figur 30) for å kunne evaluere hvorvidt geografisk variasjon er tilstede.

Figuren viser rate av dødsfall som følge av overdose per 100 000 personer i 2024 og utvikling fra 2019 til 2024 for personer i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), fordelt på helseregioner. Øverst vises verdier for 2024, hvor nivået varierer mellom regionene, med høyest verdi i Helse Vest og lavest i Helse Midt-Norge. Landsgjennomsnittet er 5,5. Nederst vises utviklingen over tid, med variasjon mellom regionene og en økning frem mot 2023, etterfulgt av en nedgang i 2024.

Figur 30: Antall døde som følge av overdose per 100 000 i PHV/TSB blant de regionale helseforetakene og på landsbasis. Øverste panel gjelder for 2024, og nederste panel er utvikling over tid. Figuren er slik indikatorresultatene er presentert på nettsidene for helsedirektoratet for måltall nummer 2.

For dette supplerende måltallet kan man observere lav geografisk variasjon av overdosedødsfall på tvers av RHF, med unntak av en gjennomgående lavere rate for Helse Midt-Norge.

For å sammenligne på tvers av ulike målemetoder viser figur 31 hvordan rekkefølge og verdier for de ulike Helsefelleskapene påvirkes av valg av målemetode.

Figuren viser rangering og spredning av helsefellesskap på tvers av fire målemetoder: tapte leveår ved overdosedødsfall, rate døde av overdose i PHV/TSB-populasjonen, rate døde av overdose i befolkningen og pasienttrykk i PHV/TSB. Innen hver kolonne er helsefellesskapene rangert fra høyest til lavest verdi. Figuren illustrerer at rangeringen varierer mellom målene, og at flere helsefellesskap endrer plassering mellom de ulike målemetodene.
Figur 31: Rangering og spredning av helsefellesskapene på tvers av ulike målemetoder. Hver kolonne representerer én målemetode, hvor helsefellesskapene er rangert fra høyest til lavest verdi innen den enkelte kolonnen. Flytene mellom kolonnene viser hvordan plasseringen til hvert helsefellesskap endrer seg mellom målemetodene. Tykkelsen på båndet innen hver kolonne viser spredning av dataene - en normalisering av det prosentvise bidrag fra hvert helsefellesskap til det respektive målet.

I figuren kan man observere at til tross for at Sogn og Fjordane har høyest verdier på Tapte leveårsmålet, så ligger det svært lavt for Rate døde i PHV/TSB, Rate døde i befolkning samt for pasienttrykk i PHV/TSB. Det kan tyde på at selv om det er færre døde relativt sett i dette helsefelleskapet så er de som dør yngre enn dødeligheten ellers i denne regionen.

Videre kan man se at Sør-Rogaland ligger høyest for Rate døde i PHV/TSB, Rate døde i befolkning, men har et ganske lavt pasienttrykk i PHV/TSB justert for befolkningsstørrelse, dette tyder på at denne regionen er mer belastet med overdosedødsfall enn de mange av de andre regionene. Ettersom indikatoren for Overdødelighet hos personer med alvorlige psykiske lidelser også viser til høyere dødelighet i Sør-Rogaland og at dødsårsakene viser til flere overdoser kan disse to resultatene muligens sees i sammenheng.

Diagnoser ved overdosedødsfall

Enkelte diagnosegrupper er mer representert i overdosedødsfalls statistikken enn andre, for de som har vært i kontakt med PHV og TSB de fem årene før dødsfallet. Figur 32 nedenfor viser hvordan antall døde fordeler seg over diagnosegruppene for psykisk helse i ICD-10. Man kan se at antallet er tydelig høyest for kategori 1 som forventet, men også mange i F3 og F4 kapittelet og personer uten diagnoser.

Figuren viser antall overdosedødsfall og rate døde per 100 000 personer fra 2019 til 2024 fordelt på diagnosegrupper for personer i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Hver del av figuren representerer en diagnosegruppe. Antall overdosedødsfall vises som søyler, mens raten vises som en linje. Det er betydelige forskjeller mellom diagnosegruppene, med høyere nivåer i enkelte grupper og lavere nivåer i andre. Utviklingen over tid varierer mellom diagnosegruppene.

Figur 32: Antall overdosedødsfall på venstre y-akse, og rate døde per 100 000 pasienter i PHV/TSB på høyre y-akse, fordelt over diagnosegrupper. X-aksen er utvikling over år. Raten er linjegrafen og bar-graf er antall. Inkluderer alle diagnoser registrert på pasienten de siste 5 årene fra statistikkåret.

    Aktiviteter i PHV/ TSB de siste 5 årene for dødsfall ved overdose

    Det er av interesse å se på hva pasientene har gjort i tjenestene i årene før overdosen, ettersom indikatoren har som formål å følge med på kvalitet i tjenestene. Figur 33 viser hvordan pasienter døde av overdose kan sammenlignes med pasientgruppen som fortsatt lever i 2024.

    Figuren viser fordeling av antall innleggelsesdager, antall innleggelser og antall kontakter for personer som har vært i kontakt med psykisk helsevern (PHV) eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) de siste fem årene, fordelt på personer som døde av overdose og levende personer. Verdiene er vist på logaritmisk skala. For alle tre mål – innleggelsesdager, innleggelser og kontakter – er nivåene høyere blant personer som døde enn blant levende, og forskjellene er statistisk signifikante.

    Figur 33: Fordeling av antall innleggelsesdager, antall innleggelser og antall episoder/kontakter for overdosedødsfall og den levende pasientgruppen. Figuren viser boksplott med log10 skala på y-aksen, der boksen representerer interkvartilbredden (25.–75. percentil), og den horisontale linjen i boksen angir medianen. Whiskers viser minimums- og maksimumsverdier. Asterisk (*) indikerer en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene (Mann Whitney U test for ikke-parametriske data).

    Her kan man se at det generelt er flere episoder/kontakter i overdosedødsfallspopulasjonen, flere innleggelsesdager og flere innleggelser enn for den øvrige levende befolkning i 2024. Det er signifikant forskjell for antall episoder/kontakter (p < 0,001), antall innleggelser (p < 0,001) og antall kontakter (p < 0,001) mellom pasienter med overdosedødsfall og øvrige pasienter. Dette oppstår trolig siden dette er en mer alvorlig syk pasientgruppe og at de følges tettere opp av tjenestene. Samme tendens fremstår for alle statistikkår fra 2019 til 2023.

    For å se litt nærmere på populasjonen overdosedødsfall med hyppige kontakter fordelt på sektor er det trukket ut pasienter som har hatt mer enn 20 kontakter de siste fem årene. For PHV gjelder dette 155 673 personer og 112 av disse døde av overdose i 2024 (0.07 %) versus 39 123 i TSB og 203 overdosedødsfall 0,3 %. For legemiddelassistert rehabilitering (LAR) så involverer det 115 døde av 8622 pasienter (1,3 %). For pasienter med diagnoser i F1 kapittelet (diagnostisert med rusmiddelproblem) – og som har mer enn 30 kontakter i PHV, TSB eller LAR kan man se at 0.03% overdoser forekommer i PHV, 0,5% forekommer overdoser i TSB, og 1,1% forekommer i LAR, med gjennomsnittlig alder ved overdosene på 37, 43 og 47 år. Kan tyde på at personer i LAR blir eldre enn personer som følges opp i PHV/TSB hvis man kun ser på overdoser.

    LAR-pasienter blir stadig eldre, sykere og populasjonen preges av aldring, ofte med en høy andel pasienter over 50 år [3]. Mens PHV (psykisk helsevern for voksne) dekker et bredt aldersspenn fra unge til eldre, er LAR-populasjonen i stor grad sammensatt av en aldrende gruppe som har vært i systemet lenge. Mer detaljert om overdose-statistikk kan finnes i helsedirektoratets rapport Tall om illegale rusmidler.

    [2] Helsedirektoratet: Handlingsplan mot overdoser: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/handlingsplan-mot-overdoser

    [3] Todd-Kvam J, Sugahara G, Muller AE, Clausen T. Quality of life whilst ageing in opioid agonist treatment: a narrative analysis. BMC Public Health. 2025 Mar 26;25(1):1151. doi: 10.1186/s12889-025-22438-4.

    Siste faglige endring: 29. april 2026