Kapittel 5 Narkotikautløste dødsfall i Norge

Generell oversikt og aldersstandardisert rate

I 2025 ble det registrert 313 narkotikautløste dødsfall (overdoser) i Norge.

Til tross for at det var færre narkotikautløste dødsfall i 2025 (n = 313) enn i 2024 (n = 346) viser trenden en signifikant økning i antall narkotikautløste dødsfall per år siden 2012.

Narkotikautløste dødsfall inkluderer både dødsfall knyttet til illegale rusmidler og vanedannende reseptbelagte opioider.

Antall narkotikautløste dødsfall fra 2012 til 2025
ÅrNarkotikautløste dødsfall
2012250
2013241
2014268
2015288
2016284
2017251
2018290
2019275
2020331
2021249
2022333
2023391
2024346
2025313

Antall dødsfall pr år som vist i tabellen over gir informasjon om det faktiske antall dødsfall, mens rater per 100 000 innbyggere, som vist i figuren under, gir et bedre grunnlag for å sammenligne forekomsten mellom år.

Den aldersstandardiserte raten for narkotikautløste dødsfall var 5,6 per 100 000 innbyggere i 2025, sammenlignet med 6,2 per 100 000 innbyggere i 2024. Selv om raten var lavere i 2025 enn året før, viser de aldersstandardiserte ratene for perioden 2012–2025 en generell økning over tid som vist i figuren under.

2012 er brukt som referanseår. Det var da arbeidet knyttet til å utvikle en overdosestrategi begynte. Den første overdosestrategien ble iverksatt 2014, men arbeidet begynte i 2012.

Antallet personer som dør av narkotikautløste dødsfall vil naturlig variere noe fra år til år på grunn av tilfeldig variasjon. Utviklingen bør derfor vurderes over tid, og ikke baseres på enkeltår alene.

Fra 2012 til 2025 har gjennomsnittlig antall dødsfall ligget på om lag 294 per år. 

Aldersfordeling

I 2025 var gjennomsnittsalderen 46,9 år mens median alder var 46. Kvinner har jevnt over noe høyere gjennomsnittsalder sammenlignet med menn; i 2025 var gjennomsnittsalderen 52,4 år for kvinner og 44 år for menn, se figur nedenfor.

De fleste av de som døde av overdoser i 2025 var i aldersgruppen 50–59 år (n=70). 14 % av dødsfallene var i aldersgruppen under 30 år, mens 7 % var i aldersgruppen over 70 år.

Kjønnsforskjeller

Av de 313 som døde i 2025 var 34 % kvinner (n=106) og 66 % menn (n=207). Det var 18 flere kvinner enn i 2024, og for menn en nedgang på 51 personer, se figur nedenfor.

Generelt er det registrert en høyere andel menn enn kvinner som dør av bruk av illegale rusmidler og reseptbelagte opioider. Dette gjelder hele perioden siden 2012.

Geografisk fordeling

I 2025 ble det registrert narkotikautløste dødsfall i alle landets fylker. Geografisk fordeling av antall narkotikautløste dødsfall for hvert fylke i 2025 har endret seg fra år til år.

Ved tolkning av antall narkotikautløste dødsfall er det viktig å ta hensyn til forskjeller i befolkningsstørrelse mellom fylkene. Oslo hadde flest registrerte dødsfall (n = 44), men er samtidig fylket med størst befolkning. Møre og Romsdal hadde færrest dødsfall (n = 4), men har også et betydelig lavere innbyggertall. I tillegg varierer alderssammensetningen mellom fylkene. Mens Oslo har en yngre befolkning, har Møre og Romsdal en relativt større andel eldre innbyggere.

Antall narkotikautløste dødsfall per fylke i 2024 og 2025, samt endringen mellom årene (Datakilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet)
Fylke20242025Endring
Agder26282
Akershus30399
Buskerud2311-12
Finnmark572
Innlandet2513-12
Møre og Romsdal104-6
Nordland1913-6
Oslo5844-14
Rogaland4028-12
Telemark10100
Troms128-4
Trøndelag233310
Vestfold13207
Vestland31310
Østfold21243
Hele landet346313-33

For å kunne sammenligne dødeligheten mellom fylkene på en mer presis måte, benyttes derfor aldersstandardiserte dødelighetsrater per 100 000 innbyggere. Disse ratene justerer både for forskjeller i befolkningsstørrelse og alderssammensetning, og gir dermed et bedre grunnlag for å vurdere geografiske forskjeller i dødelighet, slik det fremgår av figuren nedenfor.

Sammenliknet med de andre fylkene hadde Finnmark og Agder de høyeste aldersstandardiserte ratene for narkotikautløste dødsfall i 2025, med 8,9 dødsfall per 100 000 innbyggere. I Vestfold og Østfold var raten henholdsvis 8,0 og 7,6. Møre og Romsdal hadde den laveste aldersstandardiserte raten med 1,6 dødsfall per 100 000 innbyggere. 

Registrerte dødsårsaker

Flere faktorer fører til overdosedød

Narkotikautløste dødsfall er ofte komplekse hendelser der flere rusmidler og andre risikofaktorer virker sammen. Involvering av flere rusmidler samtidig, såkalt polysubstansbruk, er vanlig. Toksikologiske funn ved opioidrelaterte dødsfall gir begrenset informasjon om opioidenes opprinnelse, og det er derfor ofte usikkert om de påviste stoffene er forskrevet, utlevert gjennom LAR eller anskaffet illegalt.

Antall dødsfall etter stofftype

Av de narkotikautløste dødsfallene i 2025, var flest knyttet til andre opioider – som morfin, kodein, oksykodon og lignende (n = 101, 32,3 %) etterfulgt av dødsfall knyttet til heroin (n=48, 15,3 %). Syntetiske opioider, som blant annet protonitazen, buprenorfin, fentanyl og petidin (n = 44, 14 %) var også blant de tre vanligste rusmiddelgruppene knyttet til overdosedødsfall i 2025. Disse stoffgruppene viser til den underliggende (primære) dødsårsaken som er registrert ved dødsfallet. Narkotikautløste dødsfall skyldes imidlertid sjelden ett enkelt stoff alene, som beskrevet over, og i de aller fleste tilfellene påvises flere rusmidler og/eller avhengighetsskapende legemidler i kroppen ved dødsfallet.

Utviklingen i antall narkotikautløste dødsfall etter stofftype

Antall dødsfall i perioden 2006–2025, stablet arealdiagram

Graf med alternativ visning av de samme tallene som ligger i grafen "Antall dødsfall etter stofftype" som har linjediagram i tittel.
Datakilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet

Dødsfall etter stofftype for Oslo, Akershus og Trøndelag

De tre fylkene med høyest antall narkotikarelaterte dødsfall i 2025 var Oslo (n=44), Akershus (n=39) og Trøndelag (n=33). 

I Oslo var hyppigste dødsårsak i 2025 andre opioider (27 %), etterfulgt av heroin og metadon (23 % hver).

I Akershus var heroin knyttet til 25 % av dødsfallene, andre opioider var knyttet til 23 % av dødsfallene og avhengighet var knyttet til 18 % av de narkotikautløste dødsfallene. Død av «avhengighet» er en del av diagnosegruppen psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk som beskrevet over. Dødsfall registrert som avhengighet innebærer at den underliggende dødsårsaken er vurdert å være en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse som følge av rusmiddelbruk. Dette skiller seg fra dødsfall registrert som akutte forgiftninger, hvor dødsårsaken er en overdose eller annen forgiftning.

I Trøndelag var det flest antall døde knyttet til bruk av andre opioider (30 %), etterfulgt av syntetiske opioider (21 %).  Sentralstimulerende midler var knyttet til 15 % av alle narkotikarelaterte dødsfall, i likhet med heroin som også var knyttet til 15 % av dødsfallene i Trøndelag.

Forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser

Narkotikautløste dødsfall deles inn i tre hovedgrupper; forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. Narkotikautløste dødsfall er i hovedsak forgiftningsulykker.

Av de 313 dødsfallene i 2025 var 233 (74 %) dødsfall knyttet til forgiftninger uten intensjon, 40 (13 %) forgiftninger med intensjon og 40 (13 %) dødsfall hvor personen var diagnostisert med psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. Denne fordelingen har vært relativt stabil de siste ti årene.

Siste faglige endring: 29. oktober 2026

Til toppen