Både Opptrappingsplanen psykisk helse (2023–2033) og Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet [1] har en rekke tiltak som adresserer risikoområder og -grupper som omtalt over. Opptrappingsplanens resultatmål skal bidra til økt tilgjengelighet, redusert ventetid og styrket kapasitet i tjenestene. Oppfølgingen av planen skjer gjennom jevnlig rapportering og en løpende følgeevaluering.
For å styrke innsikt i resultat og utfall av helsehjelp innen psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har Helsedirektoratet nylig lansert en rapport som presenterer nye nasjonale kvalitetsindikatorer på overdødelighet og tapte leveår blant personer som har vært i kontakt med PHV og/eller TSB.
Helsedirektoratet utarbeider i tillegg til nasjonale kvalitetsindikatorer en rekke statistikker for psykisk helsevern (voksne og barn/unge) og TSB vedrørende utvikling, status og geografiske variasjoner i aktivitet og bruk av tjenester, herunder forløp etter utskriving. Dette er viktig informasjon for å kunne følge med på utviklingen i disse tjenesteområdene. Se SAMDATA spesialisthelsetjenesten.
For å styrke helsehjelp til barn i barnevernet, samarbeider blant annet Bufdir og Hdir om nasjonalt forløp for barnevern.[4] Forløpet skal sikre tidligere identifisering av behov, forebygge alvorlig sykdom og legge til rette for bedre samhandling mellom tjenester og mer systematisk oppfølging av barn og unge i barnevernet. Statens helsetilsyn planlegger også et landsomfattende tilsyn i 2027 om barns helhetlige behov, med særlig oppmerksomhet på samarbeid og samordning på tvers av tjenester og sektorer.
De regionale helseforetakene skal etablere helseteam ved alle barnevernsinstitusjoner og bidra med veiledning og støtte til ansatte, slik at barns helsebehov følges opp. Fra 2027 får spesialisthelsetjenesten ansvar for helsekartlegging av barn som flyttes ut av hjemmet, som del av en tverrfaglig kartlegging. Formålet er å avdekke og følge opp behov for helsehjelp, og sikre at nye omsorgspersoner ivaretar barnets behov.
Det kan også nevnes at Helsedirektoratet det siste tiåret har publisert en rekke nasjonale faglige råd som retter seg både mot forebygging av tvang, selvmord og overdoser, samt råd for samhandling mellom tjenestenivåer, oppfølging av barn i barnevernet samt tverrfaglig helsekartlegging. I tillegg bidrar prioriteringsveiledere, for eksempel «Psykisk helsevern for voksne» til mer lik vurderingspraksis ved henvisninger.
Nasjonalfaglige råd for pasient- og brukermedvirkning i rus og psykiskhelse ble publisert i april 2025, og implementeres i 2026. De faglige rådene vil kunne ha betydning i både henvisninger, tvang, en bedre helhetlig helse kartlegging, samhandling, overganger mm. Samt sikre helsehjelp ved avslag spesialist. Pårørende er også viktige her.
Retningslinjen for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og TSB stiller omfattende krav til kompetanse og opplæring. Nasjonal implementeringen av den digitale treningsplattformen Simple bidrar til å styrke systematisk læring ved å gi helsepersonell mulighet til å trene på kliniske problemstillinger de kan møte i praksis. Over 13 000 helsepersonell som har deltatt på tvers av helseforetak og avdelinger, siden oppstarten i 2021.