Utfordringene knyttet til psykososiale arbeidsmiljøforhold og kunnskap om målene trygt å melde og systematisk læring og forbedring, beskrevet under innsatsområdet kommunal helse- og omsorg over, gjelder i like stor grad under dette innsatsområdet. Behovet for mer kunnskap, som nye målinger av ytringsklima og grundigere analyser av eksisterende data gjelder hele helse- og omsorgstjenesten.
Trygt å melde og systematisk læring
Resultater fra ForBedringsundersøkelsen innenfor psykisk helsevern er ikke tilgjengelig på nasjonalt nivå. En særskilt analyse av psykisk helsevern kan bidra til et mer nyansert bilde av arbeidsmiljø og opplevd trygghet for å melde, og gjøre det mulig å identifisere forskjeller mellom tjenesteområder som ellers kan bli skjult i samlede resultater.
UKOM mottar hvert år varsler om alvorlige hendelser som gjelder personer med rusmiddelavhengighet. I rapporten «når rusen definerer helsehjelpen» «når rusen definerer helsehjelpen» (ukom.no) understrekes utfordringer med samhandling og fragmenterte tjenester. Det kan tyde på at læring og meldekultur er særlig relevante i grupper med høy kompleksitet i sine helseutfordringer.
Psykisk helsevern og TSB har en rekke data og målinger som for eksempel NPR-data som viser aktivitet og variasjon, kvalitetsregistre som viser effekt av behandling og som hver for seg kan være et godt utgangspunkt for systematisk læring og forbedring. Vi vet lite i hvilken grad dette benyttes i tjenestene. De nasjonale satsingene på psykisk helse (og psykisk helsevern) adresserer sentrale utfordringer knyttet til kapasitet, tilgjengelighet og kvalitet, men pasientsikkerhet er i liten grad løftet frem som et eget tema. Dette peker på et mulig misforhold mellom kunnskapsgrunnlaget om risiko og hvordan pasient- og brukersikkerhetsrisikoen adresseres i nasjonale prioriteringer.
Samordningsorganets arbeidsutvalg har, som nevnt over, valgt «godt ytringsklima», som en felles strategisk innsats, og alle innsatsene retter seg mot hele helse- og omsorgstjenesten, også psykisk helsevern og TSB.
Risikoområder
Det er fortsatt et stort behov for å videreføre og styrke innsatsen rettet mot personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Samtidig må arbeidet for sårbare barn og unge, særlig i barnevernet, videreføres og -utvikles. I tillegg er det behov for fortsatt oppmerksomhet på overganger og på tiltak innen tvangsområdet. Uten et tilstrekkelig datagrunnlag kan vi verken følge med på utviklingen i bruk av tvang over tid, vurdere praksisvariasjon mellom helseforetak, eller følge måloppnåelsen knyttet til nasjonale føringer om redusert tvangsbruk. Dette begrenser også muligheten til målrettet veiledning og andre virkemidler for riktig bruk av tvang.
Helsetilsynets varsel- og tilsynserfaringer understøtter behovet for å videreføre og spisse innsatsen mot pasienter med sammensatte og langvarige behov, personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Innsatsen bør særlig rettes mot helhetlig kartlegging, samordnet utredning, planlagt hjelp over tid, tydelig ansvarsdeling og tryggere overganger mellom psykisk helsevern, TSB, kommunale tjenester og fastlege. På tvangsområdet bør det i tillegg legges vekt på tilstrekkelig kompetanse, mengdetrening og risikoforståelse i oppfølgingen av pasienter med alvorlig voldshistorikk på tvungent psykisk helsevern utenfor døgninstitusjon og pasienter på dom.[2]
Eksempel: Kortere ventetid med «Én vei inn» i Vestfold
Pasienter i Vestfold får raskere hjelp med psykisk helse gjennom tjenestemodellen «Én vei inn». Tiltaket, forankret i Helsefellesskapet, har opprettet et felles psykisk helsemottak, som bidrar til et mer helhetlig og effektivt tilbud.
Ordningen innebærer at pasienter møter én samlet inngang til tjenestene, der behov kartlegges tidlig og videre oppfølging tilpasses. Brukermedvirkning er sentralt, både gjennom dialogmøter med brukerutvalg og ungdomsråd, og systematisk innhenting av erfaringer via intervjuer og spørreundersøkelser blant pasienter som har vært til kartleggingssamtale.
Ventetiden til første møte er nå under 14 dager, og i tråd med målsettingen. pasienter som går via mottaket i Sandefjord i 2026 ventet om lag fire uker kortere enn gjennomsnittlig ventetid for voksenpsykiatriske poliklinikker (VOP) i Norge.
Målet er både kortere ventetid og mer treffsikker hjelp tidligere i forløpet.
[2] Helsetilsynet. Pasientskader - fortsatt muligheter for læring og forbedring. Innsikter fra varsler om alvorlige hendelser 2020–2024. Rapport fra Helsetilsynet 2/2025