Ordinering og rekvirering
Ordinering og rekvirering
Halvparten av de legemiddelrelaterte pasientskadene er forårsaket av avvik på ordineringstidspunkt (se kapittel 2 – årsaker til legemiddelrelaterte pasientskader). Kvalitet i ordinering og rekvirering er sentral for å forbygge legemiddelrelaterte pasientskader (se kapittel 8 – konklusjon og videre arbeid). Det er opprettet noen nasjonale kvalitetsindikatorer som gir verktøy for å følge med på kvalitet i ordinering og rekvirering av noen utvalgte legemiddelgrupper som er ansett som risikoøkende til utvalgte pasientgrupper.
Det er kjent at det forekommer avvik i implementeringen av forskriftskravene til ordinering og rekvirering. Seneste nasjonale oppmerksomhet rundt temaet er avvikshendelsen i e-reseptkjeden sommeren 2024, hvor en programmeringsfeil i et elektronisk pasientjournalsystem (EPJ-system) spredte seg til Reseptformidleren (RF) og øvrige EPJ- systemer som benytter reseptopplysningene fra RF i oppfølging av pasientene. Feilen medførte at doseringsintervall for legemidler med sjeldnere administrasjon enn daglig (f.eks. ukentlig) ble endret til daglig dosering Det er publisert en læringsrapport som oppsummerer hendelsen. Apotekene representerer en aktør som fanger opp og korrigerer feil før utlevering til pasient.
Polyfarmasi er et risikoområde for legemiddelrelaterte pasientskader. Vi har ingen systematisk nasjonal oppfølging av polyfarmasi i befolkningen. Polyfarmasi er særlig utbredt blant eldre (pasienter over 65), hvor mange bor hjemme med bistand fra kommunal helse -og omsorgstjeneste eller på sykehjem. Det er behov for å følge utviklingen tettere, for å sikre at pasientene er godt ivaretatt, og støtte pasientene i deres egenomsorg og kommunene i deres arbeid med god legemiddelhåndtering til denne sårbare gruppen (se kapittel 7.1 – risikoområder).
Nasjonale kvalitetsindikatorer – rekvirering av legemidler til eldre av allmennlegetjenesten
Allmennlegene står for mye av rekvireringen til norske pasienter. Det finnes tre nasjonale kvalitetsindikatorer om rekvirering av legemidler til eldre fra allmennleger (se under). Datakilde for disse indikatorene er Legemiddelregisteret hos Folkehelseinstituttet. Ordinering i institusjon, som sykehus og sykehjem, er ikke inkludert i registeret i dag. Vi vet dermed ikke om ordineringsmønsteret i sykehjem og sykehus har samme utvikling som hos allmennlegetjenesten. Det pågår et arbeid for å inkludere legemiddelbruk i institusjon i Legemiddelregisteret.
De nasjonale kvalitetsindikatorene viser at allmennleger over tid har rekvirert mindre innenfor de tre legemiddelgruppene som måles nasjonalt. Samtidig er det til dels nokså store og vedvarende fylkesvise variasjoner.
Legemidler med betydelig antikolinerg effekt til eldre fra allmennlege
Antikolinerge legemidler er legemidler som hemmer den parasympatiske delen av nervesystemet. Legemidlene brukes blant annet til behandling av Parkinson sykdom, inkontinens, kvalme, depresjon, psykose, allergi og kløe.
Mange legemidler med antikolinerg effekt har utilsiktet virkning utover den primære tilsiktede virkningen. Disse bivirkningene kan være svimmelhet og økt falltendens, tretthet, uro, obstipasjon, urinretensjon, tåkesyn, munntørrhet med karies og periodontitt. Det kan også medføre alvorlige tilstander som svekket kognisjon, forverring av demens, delirium og hjertearytmier.
Eldre er særlig utsatt for uheldige bivirkninger av legemidler med antikolinerg effekt. Aldersrelaterte fysiologiske forandringer påvirker hvordan legemidlene omsettes i kroppen, og kan blant annet føre til at samme dose legemidler gir høyere konsentrasjon av virkestoffer hos eldre enn hos yngre pasienter. Aldersrelaterte forandringer kan også føre til at legemidlene har lengre halveringstid og gir økt risiko for at de opprinnelige plagene blir forverret ved seponering.
De antikolinerge legemidlene har ulik grad av antikolinerg effekt. Økt grad av antikolinerg effekt øker risiko for bivirkninger.
Indikatoren viser hvor stor andel av den eldre befolkningen (≥65 år) som har fått utlevert minst én resept på legemidler med betydelig antikolinerg effekt på apotek, etter resept fra allmennlege.
NSAIDS til eldre fra allmennlege
Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs (NSAIDs) er ikke-steroidholdige antiinflammatoriske legemidler. NSAIDs er betennelsesdempende og benyttes ved smertetilstander der symptomer som hevelse, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning er betydelige.
NSAIDs har alvorlige bivirkninger som blødningstendens, økt risiko for magesår og gastrointestinale blødninger, og er assosiert med økt forekomst av trombotiske kardiovaskulære hendelser. Bivirkninger av NSAIDs er årsak til en betydelig andel sykehusinnleggelser og dødsfall.
Aldersrelaterte endringer i legemiddelmetabolismen, i tillegg til hyppig forekomst av komorbiditet og polyfarmasi, gjør eldre særlig utsatt for uheldige bivirkninger av NSAIDs. Eldre, de med hjerte/kar risiko, nedsatt nyrefunksjon og de som bruker ACE-hemmere, Angiotensin II-reseptorblokkere (ARBs) og diuretika er spesielt utsatt. Det bør unngås å rekvirere NSAIDs til eldre uten at det foreligger spesifikk grunn, og risiko for bivirkninger er vurdert.
Indikatoren viser hvor stor andel av den eldre befolkningen (≥65 år) som har fått utlevert minst én resept på NSAIDs (Ikke-steroide antiinflammatoriske midler) på apotek, etter resept fra allmennlege.
Avhengighetsskapende legemidler til personer over 65 år fra allmennlege
Barbiturater, benzodiazepiner, benzodiazepinlignende legemidler, cannabinoider, gammahydroksybutyrat, klometiazol, opioider, pregabalin og sentralstimulerende legemidler er reseptpliktige legemidler med rus- og avhengighetspotensiale. De er kategorisert i reseptgruppe A og B.
De brukes i behandlingen av pasienter med somatiske helseplager, psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer og avhengighet. Brukt på riktig indikasjon og anbefalt måte kan slike legemidler være til stor nytte for pasientene. Feil bruk kan medføre uheldige konsekvenser som redusert effekt, skadelig bruk, avhengighetssyndrom eller til rus.
Indikatoren viser hvor stor andel av den eldre befolkningen (≥65 år) som har fått utlevert mye vanedannende legemidler på apotek, etter resept fra allmennlege. Indikatoren måler også andel eldre som har fått minst utlevert én resept på vanedannende, og utlevering av mye legemidler for fire undergrupper av vanedannende legemidler separat.
Flere nasjonale kvalitetsindikatorer følger opp rekvirering av antibiotika
Antimikrobielle legemidler er svært viktige for behandling av infeksjoner hos mennesker og dyr. Bruken av antimikrobielle legemidler må ta hensyn til risiko for resistensutvikling hos sykdomsfremkallende mikroorganismer. For å lykkes med dette kreves særskilt årvåkenhet og oppfølging på tvers av sektorer, nasjonalt og internasjonalt. I Norge følges bruken av antimikrobielle legemidler opp i tråd med Nasjonal en-helse-strategi mot antimikrobiell resistens.
Ordinerings- og rekvireringsavvik
Det stilles krav til informasjon som skal følge med ordineringen og rekvireringen av legemidler for å sikre forsvarlig legemiddelbruk. Legemiddelhåndteringsforskriften §3 g (lovdata.no) og Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler mm kapitler 4 og 5 (lovdata.no) sier at disse elementene skal følge med ordineringen og rekvireringen:
- Virkestoff (og eventuelt produktnavn)
- Legemiddelform
- Styrke
- Dosering
- Varighet av behandlingen
- Bruksområde/indikasjon
- Administrasjonsmåte der det ikke entydig kommer frem av legemiddelform
- Spesielle merknader der dette er relevant, for eksempel:
- behov for manipulering før inntak, for eksempel at tablett skal knuses
- om legemidlet skal gis på en særskilt måte, for eksempel i sonde
- om legemidlet skal tas i forbindelse med måltider eller ikke
Manglende eller mangelfull informasjon fra ordinerings – og rekvireringstidspunktet kan øke risiko for feilmedisinering.