Bruk av generativ KI og store språkmodeller er foreløpig et umodent område. Selv om mulighetene er mange, er det også stor usikkerhet om risikoer knyttet til hvordan denne type KI kan brukes på en tillitsverdig måte i helse- og omsorgstjenesten. Vi mangler rett og slett innsikt i bivirkningene.
Fagområdet utvikler seg imidlertid raskt, med blant annet mekanismer for å forbedre, kunnskapsforankre og få bedre kontroll på kvaliteten til KI-systemer med generative språkmodeller.
Ett sentralt tiltak for å redusere risikoer og øke kvaliteten er å utvikle og gjøre tilgjengelig språkmodeller, det vil si grunnmodeller, som er tilpasset forholdene i den norske helse- og omsorgstjenesten, og som næringslivet og offentlig sektor kan bygge videre på til sitt bruk. Dette er i tråd med den nasjonale digitaliseringsstrategien som stadfester at Regjeringen vil jobbe for å videreutvikle en nasjonal infrastruktur for KI som skal gi tilgang til grunnmodeller tuftet på norske og samiske språk og samfunnsforhold [95].
De neste kapitlene omhandler hvordan store språkmodeller kan tilpasses den norske helse- og omsorgstjenesten (kapittel 4) og forslår tiltak som til sammen vil legge til rette for at bruken av generative KI-modeller kan baserer seg på grunnmodeller som er tilpasset forholdene i den norske helse- og omsorgstjenesten (kapittel 5).
[95] I Statsbudsjettet for 2025 bevilges 20 millioner kroner til økt satsing på Nasjonalbibliotekets arbeid med kunstig intelligens og trening av generative språkmodeller. https://www.nb.no/pressemeldinger/regjeringen-vil-satse-stort-pa-digitalisering-og-kunstig-intelligens-ved-nasjonalbiblioteket/