Kommunene er i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, pålagt å tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Kommunene har imidlertid selvstyre, og står til dels fritt til å prioritere og utforme tjenestetilbudet. Det er i utgangspunktet opp til hver enkelt kommune å organisere og bemanne tjenestene sine slik det anses nødvendig for å oppfylle krav i lov og forskrift, herunder særlig kravet om et faglig forsvarlig tjenestetilbud, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. I tillegg bør kommunene følge opp de anbefalingene som ligger i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjensten og i Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen og barselomsorg. Enkelte kommuner har ikke ungdomstrinn og/eller videregående skoler, og vil derfor ikke ha årsverk knyttet til disse deltjenestene. Noen kommuner har også samarbeid med andre kommuner om HFU, og vil ikke ha årsverk for denne deltjenesten.
Basert på tilbakemeldinger SSB oppgir å ha mottatt fra kommunene i forbindelse med rapportering på KOSTRA-skjema 1, tyder mye på at en betydelig andel av kommunene ikke reistrerer årsverk fordelt på deltjenester i sine fagsystemer. Dette innebærer at kommunene må gjøre manuelle tellinger og vurderinger ved rapportering. Det er grunn til å tro at dette blir gjort ulikt mellom kommunene, og følgelig vil det være utfordrende å sammenligne tall på tvers av kommuner ned på deltjenestenivå.[1]
[1] En kvalitetsvurdering av årsverksdata fordelt mellom de ulike deltjenestene i 2018 og 2019. Notat 2021/13. Statistisk sentralbyrå.