Kapittel 9 Utviklingstrekk og status for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

9.1 Oppsummering

I 2024 ble det rapportert inn 16 236 årsverk totalt innen psykisk helse- og rusarbeid. Tilbudet til barn og unge utgjorde 33 årsverk per 10 000 innbyggere, mens for voksne var kapasiteten på 28 årsverk per 10 000 innbyggere. Mange rapporterer om rekrutteringsutfordringer og endring i bruk av personalressurser. Det er også fortsatt mange som melder om en økning i omfanget av henvendelser/henvisninger til psykisk helse- og rusarbeid i kommunen/bydelen.

9.2 Innledning

IS-24/8-kartleggingen gjennomføres av Sintef på oppdrag for Helsedirektoratet og resulterer i en nasjonal rapport hvert år som beskriver status og utvikling for kommunenes arbeid innen psykisk helse- og rusarbeid [39]. Statistikken dekker eksempelvis spørsmål om kommunenes årsverksinnsats, kompetanse, innhold i tjenester og tilbud, samarbeid, og andre spørsmål som gir kunnskap om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Rapporten omfatter en lang rekke tema. I dette kapittelet har vi valgt å oppsummere noen funn knyttet til årsverksinnsats, rekrutteringsutfordringer, endring i bruk av personalressurser og i omfang av henvendelser. Tabellene er utarbeidet av Sintef i Nasjonal rapport om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid i 2024, og oppsummeringen baseres på beskrivelsene som er gjort i rapporten.

Det er frivillig for kommunene å delta i IS-24/8-kartleggingen, men dekningsgraden har gjennomgående vært god. Oslo er eneste kommune som gjennomfører kartleggingen på bydelsnivå, i tillegg til at Helseetaten og Velferdsetaten leverer egne besvarelser. I 2024 har 94 prosent av alle kommuner/bydeler rapportert på årsverksinnsatsen, og 92 prosent av kommunene/bydelene har fylt ut hele skjemaet.

9.3 Kartlegging av årsverksinnsats

I IS-24/8-kartleggingen bes kommunene/bydelene om å anslå kommunale årsverk der hovedårsaken til at brukerne mottar tjenesten er psykiske plager/lidelser og/eller rusmiddelproblemer. For at årsverksinndelingen skal være bedre tilpasset dagens tjenestetilbud i kommunene og forventningene til hvordan tjenestene skal utvikles fremover, ble det gjort flere endringer i rapporteringsskjemaet i 2024, både knyttet til utdanningsgrupper og tjenestekategorier [40]. I 2024 er det rapportert inn 16 236 årsverk totalt innen psykisk helse- og rusarbeid, der 78 prosent (12 607 årsverk) går til tjenester til voksne og 22 prosent (3 629 årsverk) til tjenester for barn og unge [41]. Tilbudet til barn og unge utgjorde 33 årsverk per 10 000 innbyggere, mens for voksne var kapasiteten på 28 årsverk per 10 000 innbyggere. Endringene i kartleggingsskjemaet gjør at man må være varsom med å sammenligne årsverksinnsatsen fra 2023 til 2024, men det anslås en marginal økning på 0,7 prosent totalt fra 2023 til 2024. I årene fremover vil man kunne følge utviklingen mer nøyaktig enn det som har vært mulig fra 2023 til 2024.

Tabell 9.1 og 9.2 viser årsverk fordelt på tjenester/tiltak i 2024. For tjenester til voksne gikk 37 prosent av de 12 607 årsverkene til bemannede boliger, mens 25 prosent gikk til ambulant/mobil/oppsøkende virksomhet. Videre gikk 9 prosent til lavterskel helse- og mestringstilbud, 8 prosent til institusjoner, 6 prosent til aktivitet/treffsted/være-sted/friluftstilbud og 3 prosent til arbeidsrettet aktivitet. Øvrige årsverk utgjorde 13 prosent. Dette omfatter også årsverk fra kommuner med få årsverk som arbeider på tvers, og dermed ikke er fordelt på tjenester/tiltak.

For tjenester til barn og unge gikk 39 prosent av de 3 629 årsverkene til helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Videre var 19 prosent av årsverkene innen lavterskel psykisk helse og rustilbud, og like mange gikk til ambulante/mobile tjenester/oppsøkende virksomhet. Det var 6 prosent av årsverkene som gikk til aktiviteter, kultur- og fritidstiltak, og 3 prosent gikk til bemannede boliger. Øvrige årsverk, inkludert årsverk som ikke var fordelt på tjenester/tiltak, utgjorde 15 prosent.

Årsverk fordelt på utdanningsnivå viste at 84 prosent av årsverkene i tjenester rettet mot barn og unge, og 63 prosent i tjenester til voksne, hadde helse- og sosialfaglig utdanning fra universitet/høyskole. Det var 9 prosent ufaglærte i tjenester til voksne, og 1 prosent i tjenester til barn og unge. Videre ble 21 prosent av årsverkene i tjenester til voksne utført av personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående skole. I tjenester til barn og unge var tilsvarende andel fem prosent.

9.4 Rekrutteringsutfordringer og endring i bruk av personalressurser

Mange kommuner rapporterer om rekrutteringsutfordringer. I 2024 oppga 46 prosent av kommunene som besvarte spørsmålet at de hadde utfordringer med å rekruttere nok personell med ønsket fagkompetanse i tjenester innen psykisk helse- og rusarbeid. I kommunenes beskrivelser av hva de trenger svarer de fleste at de har utfordringer med å rekruttere psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Andre svarer at de mangler kompetanse på rus eller psykisk helse, og trenger folk med videreutdanning eller mastergrad i psykisk helsearbeid. Når kommunene ikke får rekruttert personer med ønsket kompetanse er de vanligste konsekvensene å ansette personer med lavere kompetanse enn ønskelig, eller at stillingene forblir ubesatt.

I 2024 oppga 57 prosent at de hadde gjennomført endringer i bruk av personalressurser i tjenestene de siste årene, og 12 prosent hadde planer om å gjøre endringer. I beskrivelsene av hva slags endringer som er gjort er det mange som har endret arbeidsområdene til personell i bolig, og ofte har dette vært å bruke dem i ambulant virksomhet. Kommunene har etablert ulike lavterskeltjenester og FACT-team, og de tilbyr flere mestringskurs og gruppetilbud. De samarbeider på nye måter og bruker i større grad ressurser på tvers av tjenester. Noen innfører nye turnusordninger og gjør tjenestene mer tilgjengelig utover tilbud på dagtid.

9.5 Endring i omfang av henvendelser

I 2024 rapporterte 22 prosent av de svarende kommunene/bydelene at opplevde en stor økning siste året i omfanget av henvendelser/henvisninger for barn og unge med hovedsakelig psykiske helseproblemer. 38 prosent rapporterte om en liten økning. For voksne med psykiske helseproblemer meldte 33 prosent om stor økning, mens 36 prosent svarte at de hadde hatt en liten økning. For voksne med ROP-lidelser (rus og psykiske lidelser) rapporterte 8 prosent om en stor økning, mens 34 prosent rapporterte om en liten økning. Det var få som svarte at det hadde vært en nedgang i omfanget.

For barn, unge og voksne med hovedsakelig rusmiddelproblemer, meldte de fleste om et uendret omfang av henvendelser/henvisninger, eller en liten økning.

Andelen som svarte at det hadde vært en stor økning siste året i omfanget av henvendelser/henvisninger til psykisk helsearbeid for barn og unge var høyere i 2023 enn i 2024 (hhv. 34 mot 22 prosent). For voksne med psykiske helseproblemer var det mindre forskjell fra 2023 til 2024 (hhv. 36 mot 33 prosent).

Kommunene som svarte at det hadde vært en stor økning i henvendelser om barn og unge med psykiske helseproblemer oppga at dette i stor grad gjaldt for helsestasjon mv. og lavterskel psykisk helse- og rustilbud. For voksne med psykiske helseproblemer eller ROP-lidelser meldte kommunene at økningen gjaldt særlig for lavterskel helse- og mestringstilbud og ambulante tjenester.