10.1 Oppsummering
10.1 Oppsummering
I alt er 5 prosent av befolkningen i kontakt med psykisk helsevern i 2023. Det har vært en økning fra 2019 hvor dette gjaldt 4,7 prosent av befolkningen. Bruken av helsetjenestene varierer med kjønn og alder. Utviklingen i løpet av perioden har vært ulik for de ulike aldersgruppene.
Veksten i antall pasienter i psykisk helsevern må ses i sammenheng med økningen i henvisninger. Økningen i henvisninger under pandemien medførte at flere barn og unge kom i kontakt med psykisk helsevern. Etter pandemien hadde veksten av nyhenviste og pasienter justert for befolkningsutviklingen, avtatt. Det var en større andel av befolkningen som var i kontakt med tjenestene i 2023 sammenlignet med før pandemien. Forskjellene dreide seg særlig om at flere gutter i skolealder og unge jenter var pasienter i psykisk helsevern. I 2023 var jentene yngre sammenlignet med før pandemien, men økningen fra 2019 i prevalens gjenfinnes også for unge voksne jenter. De årlige prevalenstallene tar ikke hensyn til at pasientene er i utredning og behandling som strekker seg over flere år. Beskrivelse av pasientforløp og omfanget av nye pasienter er videreutviklingen av pasientstatistikken vi vil fokusere på i arbeidet fremover i opptrappingsplanen for psykisk helse.
10.2 Henvisninger
Tilstrømningen av pasienter til psykisk helsevern kan belyses ved nyhenvisninger til sektoren og inngår i den ordinære rapporteringen av ventelister til Norsk pasientregister (NPR). Antall nyhenviste er imidlertid rettighetsvurderte henvisninger som er tildelt rett til helsehjelp jmf definisjonen publisert av FHI [42]. Nye henvisninger uten rettighetsvurdering, rettighetsvurderte henvisninger uten tildelt rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og øvrige avviste henvisninger vil dermed ikke inngå i denne oversikten. Henvisningene er kodet med fagområdene tilknyttet psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne i forbindelse med rettighetsvurderingen. Inntaket i psykisk helsevern illustreres her ved henvisninger som er ordinært avviklet fra ventelistene. Med ordinært avviklede henvisninger menes det utvalg av henvisninger hvor planlagt helsehjelp er igangsatt og som inngår i grunnlaget for beregning av ventetid. Henvisninger som ikke inngår i dette grunnlaget er henvisninger hvor pasienten ikke innvilges rett til helsehjelp, pasienten av ulike grunner ønsker utsettelse av oppstarten, pasienten ønsker helsehjelp ved annen institusjon, pasienten takker nei til tilbudt helsehjelp eller ikke møter opp.
Antall nyhenvisninger og henvisninger som er ordinært avviklet fra ventelisten per innbyggere er presentert i figur 10.1. Henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge er relatert til befolkningen i aldersgruppen 0–17 år og henvisninger til psykisk helsevern for voksne er relatert til befolkningen i aldersgruppen 18 år og eldre.
Som figuren viser har det siden 2016 vært en vekst i nyhenvisninger til psykisk helsevern. Sektoren har vært utsatt for en økt etterspørsel og den økte betydelig etter 2020. Etter pandemien har det imidlertid ikke vært noen nedgang i omfanget av nyhenviste. Omfanget av ordinært avviklede henvisninger følger samme trend, men ligger betydelig lavere enn volumet av nyhenviste. I dette avviket ligger det et betydelig volum av henvisninger som er avvist i tillegg til avslag, behandling ved andre institusjoner og andre grunner til utsettelser som er ikke undersøkt i denne perioden.
Noe av økningen i nyhenvisninger må tilskrives innføringen av felles henvisningsmottak innen psykisk helsevern. Ordningen er igangsatt i løpet av 2023 for å etablere en helhetlig rettighetsvurdering hvor også behandlingstilbudet hos avtalespesialist inngår. Hvorvidt ordinært avviklede henvisninger og tilhørende beregning av pasientenes ventetid inkluderer igangsatt helsehjelp hos avtalespesialistene er ulikt løst i regionene og bidrar også til avviket mellom nyhenviste og ordinært avviklede henvisninger.
I psykisk helsevern for barn og unge ble det i 2022 innført en ordning med avklaring/vurderingssamtale for alle henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge og denne ordningen kartlegges i resultatmål 4 i opptrappingsplanen: Resultatmål 4 i opptrappingsplanen er at barn og unge som henvises til psykisk helsevern får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det konkretiseres også at det normalt ikke skal forekomme avslag kun basert på skriftlig henvisning. Målet beskrives som et ledd i regjeringens ønske om å bidra til å styrke kvaliteten og bedre tilgjengeligheten til tjenester for mennesker med psykiske plager og lidelser, og et grunnlag for bedre samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.
Med denne ordningen knyttes spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester tettere sammen gjennom at inntaksarbeidet i psykisk helsevern skal være orientert om og hensynta tjenestetilbud i kommunene ved vurdering av videre forløp for pasienten. Dette medfører initialt en kartlegging av de kommunale tilbudene, samt at det etableres et kontaktpunkt mellom behandlingsnivåene i helseforetaket. På sikt vil dette bidrag til avklaringer med hensyn til oppgavedeling, bedre samarbeidet og bidra til kompetanseheving.
Mulighetene for å følge med på utbredelsen av dette tilbudet forutsetter at informasjon om ordningen gjenfinnes i rapportering til myndighetene, via registrene eller via spørreskjema. Ulike modeller og arbeidsmåter, lokal registrering av kontakt med pasient, pårørende og henviser har betydning for innholdet i ventelister og aktivitet slik det gjenfinnes i NPR. Eksempelvis vil en ordning med at alle henvisninger gis rett til helsehjelp resultere i flere henvisninger som kan avvikles etter få avklarende kontakter mot kommunal helse- og omsorgstjenesten. I motsatt fall må avklaringen skje før ti dagers fristen og henvisningen vil ikke fremkomme som ordinært avviklede henvisninger. Inntaksarbeid hvor samarbeidsmøter mellom helseforetak, henviser og/eller kommunale tjenester omhandler informasjonsutveksling og samarbeid og som berører en gruppe pasienter, vil ikke bli registrert som kontakter i NPR, mens avklaringsmøter om enkeltpasienter vil kunne gjenfinnes i pasientdata. Dette synliggjør noen av utfordringene ved bruk av NPR alene som informasjonskilde for å følge med på avklaring/vurderingsarbeidet og det vil dermed være behov for å innhente kvalitativ informasjon fra helseforetakene i tillegg til registerdata.
10.3 Pasienter
Som allerede nevnt er henvisningene til psykisk helsevern bestemmende for hvor mange planlagte behandlinger som søkes inn i psykisk helsevern. I tillegg kommer sektorens beredskap som sikrer forsvarlig mottak av akutte henvendelser. Øyeblikkelig hjelp innleggelser utgjør to tredjedeler av innleggelsene i psykisk helsevern. Henvendelsene resulterer som oftest med en eller annen form for individuell kontakt med sektoren; fra en kort avklaring med pasienten om relevante tilbud i kommunal regi til en lengre utredning eller en døgnbehandling under tvungent psykisk helsevern. Andel av befolkningen i kontakt med psykisk helsevern i 2023 er presentert i figur 10.2. Grunnlaget for figuren er innrapporterte pasientdata fra psykisk helsevern til Norsk pasientregister/FHI for 2019 og 2023.
Figur 10.2 Andel av befolkningen i kontakt med i psykisk helsevern i 2023 og i 2019.
Som figuren viser var det ulik bruk av tjenestene for menn og kvinner. Det gjaldt i særlig grad for gutter og jenter, men en kjønnsforskjell ble opprettholdt med økende alder frem til pensjonsalderen.
Unge gutter er i kontakt med psykisk helsevern allerede ved skolestart, mens jentene blir pasienter noen år senere. Bruken av psykisk helsevern avtar brått for de unge jentene i aldersgruppen 19–20 år. For guttene er bruken lavere og avtar saktere med økende alder.
Figuren synliggjør også endringer fra 2019 som delvis må tilskrives den økte etterspørselen under pandemien. Det var en større andel av gutter og jenter i befolkningen som var i kontakt med sektoren i 2023 sammenlignet med 2019. I tillegg var jentene yngre da kontakten med tjenesten ble opprettet i 2023 sammenlignet med fire år tidligere.
Pasienter i kontakt med psykisk helsevern i løpet av perioden 2016–2023 har økt fra 4,7 til 5 prosent av befolkningen i Norge (figur 10.3). Utviklingstrekkene for hver av aldersgruppene er presentert i figur 10.4.
Figur 10.3 Pasienter i psykisk helsevern i 2016-2023. Bidrag fra aldersgruppene til den samlede nasjonale pasientraten.
Økningen i antall pasienter per innbgger var knyttet til forhold under og i kjølvannet av pandemien og rammet særlig barn, unge og unge voksne. For de aller yngste inntraff økningen allerede i 2020 og i perioden siden 2016 økte pasientraten med om lag 25 prosent. Pasientraten for aldersgruppen 13–17 år økten med 29 prosent og endringen inntraff i 2021. Unge voksne hadde en vekst i pasientraten siden 2016, men også for denne aldersgruppen var det en tydelig økning i 2021. For aldersgruppen 50 år og eldre er det verd å merke seg en tydelig nedgang i bruken av psykisk helsevern og dette gjaldt særlig de aller eldste i befolkningen.
Det er flere barn og unge i befolkningen som er i behandling i psykisk helsevern i 2023 sammenlignet med før pandemien. Økningen i andel barn og unge i kontakt med psykisk helsevern under pandemien har avtatt.
Ordningen med avklaring/vurderingssamtaler for henvisningene til sektoren har bidratt til økt arbeidsmengde for ansatte når dette har medført omlegging av praksis i psykisk helsevern for barn og unge. Det er usikkert om vurdering av henvisningene og avklaringssamtalene for behandling i det kommunale tjenestetilbudet inngår i innrapporterte kontakter til NPR og dermed blir synliggjort gjennom aktivitetsstatistikken. Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene må uansett ses på som en investering i fremtidig arbeidsdeling, avklaring om tilgjengelige behandlingstilbud og kunnskapsoverføring mellom nivåene som på sikt kan forebygge henvisninger hvor pasientene kan få hjelp i de kommunale tjenestene.
Andel pasienter i psykisk helsevern avgrenset til barn og unge (0–17 år) og voksne (18 år og eldre) er presentert i figur 10.5 og gir et bilde av de geografiske forskjellene mellom helseforetakenes opptaksområder i 2023 [43].
Figur 10.5 Andel barn og unge (0–17 år første bildet) og voksne (18 år og eldre andre bildet) i psykisk helsevern i befolkningen i 2023. Ratene er fordelt etter pasientens bostedsområde.
Det er mange forhold som virker inn på de geografiske forskjellene i bruken av psykisk helsevern. Tilbudet både i psykisk helsevern og i kommunene er ulikt rundt omkring i landet. Det er forskjeller i kommunale tilbud mellom stor og små kommuner og mellom ulike geografiske områder. Mangel på kommunale tilbud vil kunne øke behovet for polikliniske spesialisthelsetjenester og godt utbygde kommunale tjenester vil kunne avlaste psykisk helsevern. Lang reisevei til psykisk helsevern vil øke behovet for korte døgnopphold og bruk av det i polikliniske tilbudet vil være mindre realistisk sammenlignet med i mer tettbygde strøk.
Inntil videre er kartleggingen av psykisk helsearbeid i kommunene (IS 24/8) vår beste kilde med hensyn til informasjon om arbeidet i de kommunale tjenestene til denne pasientgruppen. Det dreier seg om informasjon om hvordan samarbeidet med psykisk helsevern fungere både med hensyn til avklaring/vurderingssamtaler, kunnskapsoverføring, samarbeidsmøter og oppfølging etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette er informasjon om samarbeidet som ikke vil foreligge i registrene basert på individopplysninger. Vi har informasjon om individopplysninger når det gjelder kontakter hos fastlege og legevakt i tillegg til innvilgede vedtak om helse- og omsorgstjenester i kommunene i det kommunale pasient- og brukerregistret (KPR). Kartleggingen i IS 24/8 for 2024 anslår at om lag en tredjedel av barn og unge og omlag halvparten av voksne i kontakt med psykisk helse- og rusarbeid har vedtakspliktige helse- og omsorgstjenester [44]. Det er med andre ord en betydelig andel brukere av kapasiteten i psykisk helse- og rusarbeid i kommunene som ikke fanges opp i KPR.