Kapittel 11 Utvikling i døgntjenestene i psykisk helsevern – kapasitet og aktivitet i regionene

11.1 Døgnplasser i psykisk helsevern

Data om døgnplasser samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB), og kartlegges årlig i helseforetak og ved private avtaleinstitusjoner med anbudsavtaler (punkttelling i november). Helsedirektoratet samarbeider med SSB i kvalitetskontrollen av data og publiserer statistikken på SAMDATAs nettside [45].

Regionalt kompetansesenter for sikkerhets- fengsel- og rettspsykiatri (OUS, SIFR Sør-Øst), har i sine statusrapporter utarbeidet statistikk for antall sikkerhetsplasser i Norge, disse vil bli benyttet for å belyse kapasitet i sikkerhetspsykiatrien i denne rapporten.

SSBs kartlegging av døgnplasser i psykisk helsevern er en punkttelling mot slutten av året (november), noe som gjør at endringer gjennom året ikke fanges opp. Opplysninger om oppholdsdøgn gjennom innrapporterte pasientdata til NPR belyser døgntilbudet faktisk gitt til pasientene og ikke den planlagt døgnkapasitet. All den tid opplysningene i pasientdata ikke gir oppdatert standardisert informasjon om type avdeling behandlingen er gitt ved, kan ikke pasienttall knyttes opp mot døgnplasskapasiteten ved de ulike avdelingene [46]. Eksempelvis vil brukerstyrte døgnplasser ha lavere belegg sammenlignet med døgnplasser som tilbyr planlagte behandlinger. Pasientenes bruk av brukerstyrte plasser kan ikke identifiseres i pasientdata.   

Døgnplasser i psykiske helsevern for barn og unge (PHBU)

Antall døgnplasser i PHBU

Tallet på døgnplasser har over lang tid holdt seg relativt stabilt i psykisk helsevern for barn og unge. Tabell 11.1 viser utviklingen i antall plasser for perioden 2019–2023.

Fra 2019 til 2023 var det en økning fra 316 til 332 døgnplasser, med en vekst i Helse Sør-Øst og Nord, og noe nedgang i Helse Vest og Midt-Norge. Fra 2022 til 2023 var det mindre endringer. Private institusjoner med regionale avtaler bidro med 60 døgnplasser i Helse Sør Øst i 2023, og utgjorde 18 prosent av døgnplasskapasiteten i tjenesten for barn og unge. Det var 13 hjemmesykehus plasser ved Oslo Universitetssykehus HF i 2023.

Antall døgnplasser relatert til befolkningsgrunnlaget (PHBU)

I regionenes «sørge for»-ansvar ligger ansvaret for å tilby et døgntilbud som er dimensjonert i henhold til befolkningsgrunnlaget. Ved å beregne antall døgnplasser per innbygger 0–17 år, får man et anslag på dette for barne- og ungdomsbefolkningen. Denne størrelsen omtales som dekningsraten.

Figur 11.1 viser utvikling i dekningsraten nasjonalt og i regionene i perioden 2019 til 2023.

Den nasjonale dekningsraten i psykisk helsevern for barn og unge har vært tilnærmet stabil i hele perioden (ca 3 døgnplasser per 10 000 innbygger 0–17 år). I regionene har det vært vekst i dekningsratene i Helse Sør-Øst og Helse Nord, og en svak nedgang i Helse Midt-Norge og Helse Vest. Fra 2022 til 2023 holdt raten seg stabil i tre av fire regioner, med en svak nedgang i Helse Vest.

Det er betydelige geografiske forskjeller i døgnplassdekningen i psykisk helsevern for barn og unge, og Helse Nord har i hele perioden hatt betydelig høyere dekningsrate enn de øvrige regionene. I figuren inngår de private institusjonene i ratene for regionene de har avtale med.

Døgnplasser i psykiske helsevern for voksne (PHV)

Antall døgnplasser i PHV

Tabell 11.2 viser utviklingen i antall plasser i psykisk helsevern for voksne for perioden 2019–2023.

I 2023 var det 3 296 døgnplasser i psykisk helsevern for voksne ved utgangen av året. Etter mange år med nedgang i døgnplasskapasiteten i tjenestene til voksne, har reduksjonen stoppet opp. Fra 2022 til 2023 var det vekst i døgnplasser i helseforetakene (+19 plasser) og en nedgang i private avtaleplasser (-16 plasser). Dette ga en samla vekst på tre døgnplasser fra 2022 til 2023 i tjenestene til voksne.  Reduksjonen i omfanget av private døgnplasser siste år var blant annet knyttet til avviklingen av godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg (FBV) fra 1. januar 2023.

I 2023 var det i psykisk helsevern for voksne seks hjemmesykehus plasser ved Oslo Universitetssykehus HF, Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme (PUA).

Det kan se ut som det er en tendens til styrking av sykehusdelen av tjenestene til voksne i løpet av siste femårsperiode, ved en svak økende andel døgnplasser i sykehus versus DPS. Både data fra SSB og regionenes rapporteringer underbygger denne utviklingen, men det er noe usikkerhet knyttet til klassifiseringen av DPS/sykehus over tid.

Antall døgnplasser relatert til befolkningsgrunnlaget (PHV)

Dekningsraten for den voksne befolkningen er beregnet på samme måte som for barne- og ungdomsbefolkningen, det vil si antall døgnplasser per 10 000 voksne innbygger (18 år og eldre).

Figur 11.2 viser utviklingen i dekningsraten i psykisk helsevern for voksne i perioden 2019 til 2023.

På nasjonalt nivå var det i hele perioden en avtagende rate. Fra 2022 til 2023 gikk den nasjonale døgnplassraten ned fra 7,5 til 7,4 døgnplasser per 10 000 voksne innbyggere (-1,3 %), tross vekst i antall plasser siste år. Dette skyldes at den prosentvise veksten i folketallet var større for den voksne befolkningen (+1,4 %) enn veksten i antall plasser fra 2022 til 2023 (+0,1 %).

Dekningsraten avtok i regionene fra 2022 til 2023 med unntak for i Helse Midt-Norge, hvor raten var undret. Det var mindre regionale forskjeller i tjenestene for voksne enn i tjenestene for barn og unge. I hele femårsperioden hadde Helse Nord og Helse Vest noen flere plasser per innbygger enn Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst. Det var imidlertid større variasjoner mellom helseforetakene innad i regionene, spesielt i Helse Sør-Øst og Helse Nord.

Sikkerhetsplasser i psykisk helsevern

Regionalt kompetansesenter for sikkerhets- fengsel- og rettspsykiatri (SIFR Sør-Øst) har utarbeidet fem statusrapporter om norsk sikkerhetspsykiatri for perioden 2005 til 2023. I rapporten for 2023 [47] viser man at det både har vært vekst i lokale (fra 178 til 201 plasser) og regionale sikkerhetsplasser (fra 42 til 48 plasser) siden 2019, det vil si at samla økte antallet sikkerhetsplasser fra 220 til 249 siste femårsperiode. Rapporten viser også at 25 prosent av de regionale plassene og 59 prosent av de lokale sikkerhetsplassene opptas av domfelte pasienter ved utgangen av 2023, med regionale variasjoner for både regionale (17–30 %) og lokale sikkerhetsplasser (50–85 %).

11.2 Aktivitet i døgntjenester i psykisk helsevern

For å belyse hvordan døgnplassene benyttes i regionene, presenteres statistikk som viser utvikling i aktiviteten i døgntjenestene. Analysene viser utvikling i volum av innleggelser og varighet av døgnopphold for pasienter med alvorlig psykiske lidelser sammenliknet med tall for alle pasienter i døgnbehandling for perioden 2019–2023 [48].

Innleggelser i psykisk helsevern

Utvikling i innleggelser i psykisk helsevern for voksne i perioden 2019–2023

Figur 11.3 og 11.4 viser utviklingen i antall innleggelser i psykisk helsevern for voksne i perioden 2019–2023, for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og pasienter totalt. Den store figuren viser utviklingen på nasjonalt nivå og de små figurene utviklingen i regionene i femårsperioden.

Figur 11.4 Antall innleggelser i psykisk helsevern for voksne 2019–2023. Regional utvikling for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og totalt.

Fra 2019 til 2020 gikk antall innleggelser i psykisk helsevern for voksne ned både i regionene og nasjonalt. Dette gjaldt både for pasienter med alvorlig psykiske lidelser (-7 %) og pasientene samlet (-6 %). I 2023 var nivået på innleggelser fortsatt lavere enn i 2019, og i perioden sett under ett gikk antall innleggelser ned (-1,9 %). Nedgangen i innleggelser fra 2019 til 2023 fant sted i alle regioner unntatt i Helse Sør-Øst. Etter 2020 var det en vekst både på nasjonalt nivå og en økende tendens i regionene, med unntak for i Helse Vest. For pasienter med alvorlig psykiske lidelser økte innleggelsene i Helse Sør-Øst og Helse Nord etter pandemien.

I 2023 varierte andelen innleggelsene som var knyttet til pasienter med alvorlig psykiske lidelser mellom 36 og 43 prosent i regionene, høyest i Helse Vest og lavest i Helse Midt-Norge.

Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser psykisk helsevern for voksne

Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved helseforetak og private foretak i løpet av perioden 2019–2023, er presentert i tabell 11.3. Helseforetakene er fordelt etter tilknytningsregion og pasientene behandlet ved private foretak er fordelt etter bostedsregion.

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde to tredjedeler av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne i 2023, og lå på omtrent samme nivå som før pandemien. Nedgangen i innleggelser i perioden 2019 til 2023 var knyttet til elektive innleggelser, mens øyeblikkelig hjelp-innleggelser lå noe over nivået før pandemien. Veksten i øyeblikkelig hjelp-innleggelser i 2022 ble avløst av en nedgang i 2023. Det var flere øyeblikkelig hjelp-innleggelser i Helse Sør-Øst og Helse Nord i 2023 sammenlignet med før pandemien, mens i Helse Vest og Helse Midt-Norge var det færre.

Nivået på andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser varierte mellom regionene. I 2023 var andelen høyeste i Helse Vest (70 %) og laveste andel i Helse Nord (58 %). For pasienter med alvorlige psykiske lidelser, var andelen i hovedsak lavere enn for pasientene samlet i siste femårsperiode.

Utvikling i innleggelser i psykisk helsevern for barn og unge i perioden 2019–2023

Figur 11.5 viser utviklingen i antall innleggelser i psykisk helsevern for barn og unge i perioden 2019–2023.

Figur 11.5 Antall innleggelser i psykisk helsevern for barn og unge, 2019–2023.

Antall innleggelser i psykisk helsevern for barn og unge var høyere i 2023 sammenlignet med 2019 (+21,6 %), til tross for en nedgang siste år (-8,6 %). Utviklingen i regionene fulgte i stor grad samme utvikling, med klar vekst fra 2019 til 2023, og med avtagende omfang siste år, med unntak for Helse Nord hvor innleggelse økte fra 2022 til 2023.

Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser psykisk helsevern for barn og unge

Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved helseforetak og private foretak i løpet av perioden 2019–2023, er presentert i tabell 11.4. Helseforetakene er fordelt etter tilknytningsregion og pasientene behandlet ved private foretak er fordelt etter bostedsregion.

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde 66 prosent av innleggelsene i psykisk helsevern for barn og unge i 2023 og andelen lå 8 prosentpoeng over nivået før pandemien. Det var flere øyeblikkelige hjelp-innleggelser i 2023 sammenlignet med 2019, mens øvrige innleggelser lå på samme omfang som før pandemien. I regionene hadde Helse Nord den laveste andelen øyeblikkelige hjelp-innleggelser i hele perioden.

Varighet av døgnbehandling i psykisk helsevern – psykisk helsevern for voksne

I siste femårsperiode var varigheten av døgnopphold i psykisk helsevern for voksne tilnærmet uendret, målt i median antall dager. Det har både vært tilfelle for døgnpasientene samlet (7 dager), og for pasienter med alvorlig psykiske lidelser (11 dager). I regionene økte varigheten fra 10 til 12 dager i Helse Midt-Norge og fra 8 til 9 dager i Helse Nord for pasienter med alvorlig psykiske lidelser fra 2019 til 2023. For de øvrige regionene har varigheten vært uendret i perioden sett under ett.

Figur 11.6 viser varigheten av døgnbehandlingen i PHV for pasientene samla og for pasienter med alvorlig psykiske lidelser i 2023. Varigheten av døgnbehandlingen er presentert i form av boksplott [49].

Figuren viser median varighet av døgnopphold i psykisk helsevern for voksne var 7 dager i samtlige i regioner i 2023. Dette betyr at halvparten av døgnbehandlingene var avsluttet innen en uke. For undergruppen pasienter med alvorlige psykiske lidelser var døgnoppholdene av lengre varighet i alle regioner, med flest dager i Hele Sør-Øst (13 dager) og færrest dager i Helse Nord (9 dager). I Helse Sør-Øst ble 95 prosent av oppholdene avsluttet innen 77 dager og i Helse Nord innen 54 dager. Gjennomsnittlig varighet var også betydelig høyere for denne pasientgruppen i Helse Sør-Øst (33,7 dager) enn i Helse Nord (23,7 dager).

Varighet av døgnbehandling i psykisk helsevern – psykisk helsevern for barn og unge

Døgntilbudet i psykisk helsevern for barn og unge tilbys ved helseforetakene og ved private foretak med driftsavtale med RHF Sør-Øst. Døgnbehandling ved private foretak, utgjør svært få opphold når det gjelder tilbud til barn og unge i de øvrige regionene. Varigheten av døgnbehandlingen ved helseforetakene og ved private foretakene er presentert i tabell 11.6.

Tabell 11.6 Varigheten av døgnbehandlingen ved helseforetakene og ved private foretak i psykisk helsevern for barn og unge 2019 og 2023.

Varigheten av døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge hadde samlet sett en varighet på 6 dager (median dager) i 2019 og i 2023 var varigheten redusert til 4 dager. Dette betyr at halvparten av døgnbehandlingene var avsluttet i løpet av 4 dager i 2023. Når det gjaldt lengre behandling innen døgntilbudet i psykisk helsevern for barn og unge, ble fem prosent av døgnoppholdene lengre enn 44 dager i 2023 som er 16 dager kortere sammenlignet med 2019.

Det var kortere døgnopphold for barn og unge i samtlige regioner i 2023 sammenliknet med 2019, spesielt var reduksjonen stor i helse Nord (fra 11,5 til 7 dager) og Helse Vest (fra 6 til 3 dager). Nedgangen i varighet må delvis ses i sammenheng med økningen i øyeblikkelig hjelp-innleggelser, som i all hovedsak er kortere enn planlagte døgnopphold. I Nord var median varighet av døgnbehandlingen lengre samtidig som en større andel av innleggelsene var planlagte sammenlignet med de øvrige regionene.

11.3 Forløp 30 dager etter utskrivning fra døgnopphold i psykisk helsevern

I analyser av forløp etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern [50], angis andel utskrivninger med ny innleggelse (planlagt og øyeblikkelig hjelp), kun poliklinisk kontakt og andel uten kontakt med psykisk helsevern 30 dager etter utskrivning.

Psykisk helsevern for voksne (PHV)

I figuren under presenteres forløp i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i PHV, figuren til venstre viser alle døgnpasienter, og figuren til høyre viser pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

Figur 11.7 Forløp i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i PHV, 2019–2023. Utskrivninger for pasienter totalt i figuren til venstre og utskrivninger blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser i figuren til høyre.

Samlet sett var 29 prosent av døgnbehandlingene uten ny kontakt med disse tjenestene i løpet av den første måneden etter avsluttet døgnbehandling. I alt 48 prosent hadde kun en poliklinisk kontakt i løpet av disse dagene. I alt 16 prosent av utskrivningene ble etterfulgt av reinnleggelse, mens 7 prosent ble gjeninnlagt uten behov for øyeblikkelig hjelp. Det var en høyere forekomst av gjeninnleggelser i Nord sammenlignet med de øvrige regionene. Regionen hadde også en større andel opphold uten kontakt med tjenestene i løpet av den første måneden etter utskrivning sammenlignet med de øvrige regionene, og en lavere andel med kun poliklinisk kontakt.

For pasienter med alvorlige psykiske lidelser var 19 prosent uten ny kontakt én måned etter utskrivning, og 55 prosent hadde poliklinisk kontakt i samme periode. 18 prosent hadde en reinnleggelse (ø-hjelp) og 8 prosent en gjeninnleggelse (elektivt). Det var også for denne gruppen av pasienter høyere forekomst av gjeninnleggelser i Nord og en større andel opphold uten kontakt med tjenestene i løpet av den første måneden etter utskrivning sammenlignet med de øvrige regionene.

Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)

I figuren under presenteres forløp i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i PHBU.

Figur 11.8 Forløp i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i PHBU, 2019–2023.

I 2023 var 11 prosent uten ny kontakt med psykisk helsevern i løpet av den første måneden etter avsluttet døgnbehandling blant barn og unge. En stor andel hadde kun en poliklinisk kontakt i løpet av disse dagene (67 prosent), 16 prosent av utskrivningene ble etterfulgt av reinnleggelse (ø-hjelp), mens 6 prosent ble gjeninnlagt uten at det dreide seg om behov for øyeblikkelig hjelp (ø-hjelp). Det var høyere forekomst av gjeninnleggelser i Vest og en større andel opphold uten kontakt med tjenestene Midt-Norge og Nord i løpet av den første måneden etter utskrivning sammenlignet med de øvrige regionene.