6.1 Oppsummering
Resultatmål 6 i opptrappingsplanen for psykisk helse er å hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.
6.1 Oppsummering
Etter mange år med nedgang i døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern for voksne (PHV), var det en svak vekst fra 2021 til 2023. Justert for befolkningsutviklingen avtok imidlertid dekningsraten i perioden 2019 til 2023. I samme periode økte antall sikkerhetsplasser.
Analyser av døgnvirksomheten viser at det var nedgang i antall innleggelser blant voksne i pandemiårene (2019–2020), og at nivået fortsatt var lavere i 2023 enn i 2019 tross vekst etter 2020. Det var videre liten endring i varigheten av døgnopphold (median 7 dager), andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser (67–66 %) og antall døgnpasienter i samme periode. Samtidig var det en økning i poliklinisk og ambulant virksomhet i tjenestene i PHV, samt vekst i utbredelsen av integrerte tjenester som ACT/-FACT-team.
I regionenes rapportering om døgnkapasitet og fremskrevet behov, vises det også til fremvekst av nye behandlingsformer som har som formål å bygge bro mellom døgntilbud og poliklinikk, og gi tett oppfølging uten døgninnleggelse, slik som ulike varianter av hjemmesykehus, ambulante team og FACT-team. Det oppgis at for en del pasienter kan dette redusere behovet for døgninnleggelser, ikke minst på DPS-nivå. Samtidig rapporterer regionene at det fortsatt er behov for å styrke døgntilbudet i psykisk helsevern for voksne, spesielt til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og innen sikkerhetspsykiatrien.
I psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) var det vekst i antall døgnplasser og stabil dekningsrate i perioden 2019–2 023. Antall innleggelser var høyere i 2023 enn i 2019 (+ 23 %), til tross for nedgang siste år (-9%). Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser økte fra 58 til 66 prosent, og varigheten av døgnoppholdene gikk ned fra seks til fire dager (median) i femårsperioden. Antall døgnpasienter var noe høyere i 2023 enn før pandemien, men avtok gradvis etter 2021. Samtidig var det en økning i omfanget av polikliniske pasienter, spesielt etter 2020.
Informasjon fra regionene kompletterer bildet av utviklingen i tjenestene til barn og unge. Flere av regionene rapporterer om nedgang i liggedøgn i tjenesten, noe som ser ut til å være en trend etter pandemiårene, men som også kan sees i sammenheng med at det ved mange helseforetak har vært fremvekst av ambulante tilbud som reduserer behovet for døgninnleggelser blant barn og unge, som for eksempel akutt ambulant hjemme-sykehus. Det rapporteres samtidig om styrking av døgntjenestene i psykisk helsevern for barn og unge i flere regioner.
6.2 Bakgrunn
Psykisk helsevern har de siste årene vært preget av økt pågang av pasienter til tjenesten. Veksten i henvisninger var størst i pandemiårene (2020–2021), spesielt var det en økning blant ungdom (13–17 år) og unge voksne (18–29 år). Omfanget av nyhenviste pasienter har imidlertid ikke gått ned i årene etter pandemien, så trykket på tjenesten er fortsatt opprettholdt. Kapittel 11 gir en nærmere beskrivelse av denne utviklingen. I opptrappingsplanens mål om å møte og ivareta behovet for døgntilbud til barn og unge og pasienter med alvorlige psykiske lidelser, blir det sentralt å følge utviklingen i tjenestetilbudet til disse pasientgruppene i årene som kommer på nasjonalt og regionalt nivå.
6.3 Datagrunnlag
For å belyse resultatmål 6 om døgnkapasitet i psykisk helsevern, benyttes antall døgnplasser per sektor (SSB) [19]. I tillegg belyses aktiviteten i døgntjenestene i psykisk helsevern ved pasientdataanalyser (NPR), og forløpsanalyser hvor både kommunale tjenester og psykisk helsevern inngår (NPR/KPR)[20]. Helseregionenes egne rapporteringer og vurderinger av kapasitet i forhold til fremskrevet behov og opplysninger om tjenester som kan supplere døgntilbudet, er også sentrale datakilder for å belyse målet.
Regionalt kompetansesenter for sikkerhets- fengsel- og rettspsykiatri (OUS, SIFR Sør-Øst) har i sine statusrapporter utarbeidet statistikk for antall sikkerhetsplasser i Norge, og disse vil bli benyttet for å belyse kapasitet i sikkerhetspsykiatrien i denne rapporten.
SSBs kartlegging av døgnplasser i psykisk helsevern er en punkttelling mot slutten av året (november), noe som gjør at endringer gjennom året ikke fanges opp. Opplysninger om oppholdsdøgn gjennom innrapporterte pasientdata til NPR belyser døgntilbudet faktisk gitt til pasientene og ikke den planlagt døgnkapasitet. All den tid opplysningene i pasientdata ikke gir oppdatert standardisert informasjon om type avdeling behandlingen er gitt ved, kan ikke pasienttall knyttes opp mot døgnplasskapasiteten ved de ulike avdelingene [21]. Eksempelvis vil brukerstyrte døgnplasser ha lavere belegg sammenlignet med døgnplasser som tilbyr planlagte behandlinger. Pasienters bruk av brukerstyrte plasser kan ikke identifiseres i pasientdata.
6.4 Resultater
Psykisk helsevern for voksne (PHV)
Utvikling i døgnplasskapasitet
Figur 6.1 viser utviklingen i dekningsraten for døgnplasser i psykisk helsevern for voksne i perioden 2019 til 2023.
I 2023 var det 3 296 døgnplasser i psykisk helsevern for voksne ved utgangen av året (SSB). Den mangeårige utviklingen med nedgang i antall døgnplasser stoppet opp etter 2021, etterfulgt av vekst i døgnplasser i helseforetakene og en nedgang i private avtaleplasser i årene etter. Dette ga en samlet vekst på tre døgnplasser fra 2022 til 2023 i tjenestene til voksne. På nasjonalt nivå var det en avtagende dekningsrate for døgnplasser i PHV i perioden 2019 til 2023.
I hele siste femårsperiode hadde Helse Nord og Helse Vest noen flere døgnplasser per innbygger i PHV enn Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst. Fra 2022 til 2023 avtok dekningsraten i regionene med unntak for i Helse Midt-Norge hvor raten var undret. I figur 6.1 inngår de private institusjonene i regionene de har avtale med. I kapittel 11 vises antall døgnplasser per region.
Statusrapporter over norsk sikkerhetspsykiatri [22] viser at det fra 2019 til 2023 var en vekst i både lokale (fra 178 til 201 plasser) og regionale sikkerhetsplasser (fra 42 til 48 plasser), det vil si en samlet økning i antall sikkerhetsplasser fra 220 til 249 siste fem år. Rapporten viser også at 25 prosent av de regionale plassene og 59 prosent av de lokale sikkerhetsplassene opptas av domfelte pasienter ved utgangen av 2023, med variasjoner for både regionale (17–30 %) og lokale sikkerhetsplasser (50–85 %).
Utvikling i aktivitet for døgntjenester i PHV
Analyser av aktiviteten i døgntjenestene supplerer resultatene om kapasitet, hvor vi har hatt et særlig fokus på pasienter med alvorlig psykiske lidelser [23]. Resultatene er presentert i kapittel 11, og oppsummert ser man følgende utvikling i tjenestene for voksne:
- I perioden 2019 til 2023 var det nedgang i antall innleggelser i døgnenhetene i PHV, både for pasientene samla (-1,9 %) og for pasienter med alvorlige psykiske lidelser (-4,9 %). Nedgangen var knyttet til elektive innleggelser.
- Innleggelsene gikk ned i tre av fire regioner, med en svak økning i Helse Sør-Øst. For pasienter med alvorlig psykiske lidelser var det en vekst i innleggelser i Sør-Øst og Nord.
- Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde om lag to tredjedeler (67 %) av innleggelsene i 2023, med høyest andel i Helse Vest (70 %) og lavest andel i Helse Nord (58 %).
- Andelen innleggelser som var knyttet til pasienter med alvorlig psykiske lidelser varierte mellom regionene, med 36 prosent i Helse Midt-Norge og 43 prosent i Helse Vest i 2023.
- Varigheten av døgnoppholdene holdt seg uendret i perioden 2019-2023, målt i median antall dager (7 dager). For pasienter med alvorlige psykiske lidelser var døgnoppholdene av lengre varighet (11 dager), med lengst varighet i Hele Sør-Øst (13 dager) og kortest i Helse Nord (9 dager).
- Etter utskrivning fra døgnopphold hadde pasienter med alvorlige psykiske lidelser høyere forekomst av ny innleggelse i løpet av de første 30 dagene sammenliknet med andre pasienter. Pasienter i Helse Nord hadde høyeste forekomst av gjeninnleggelser (ikke ø-hjelp) første måned etter utskrivning.
Utvikling i poliklinisk, ambulante og integrerte tjenester som supplerer døgntilbudet (PHV)
Parallelt med avtagende kapasitet i døgntjenestene, har det over lang tid vært en vekst i poliklinisk virksomhet i tjenestene til voksne. I løpet av de siste årene har det også vært en økning i omfanget av ambulante kontakter, etter en nedgang i pandemiårene. Det har i tillegg vært et økende omfang av integrerte tjenester som ACT-/ FACT-team [24] de siste årene. NAPHAs oversikter over ACT-/FACT-team i Norge viser at stadig flere helseforetak har slike tjenestetilbud [25]. Dette er i samsvar med regionenes egen rapportering.
Helsedirektoratets analyser av pasientforløp etter utskrivning fra PHV [26] og forløpsanalyser [27] viser variasjon i bruk av polikliniske tjenester, og betydningen av integrerte tjenester etter døgnbehandling i PHV, spesielt blant pasienter med alvorlige psykiske lidelse. Analysene viser:
- en økende andel pasienter som har poliklinisk kontakt med PHV den første måneden etter utskrivning fra døgnbehandling blant pasienter med alvorlig psykiske lidelser (51–55 %) i perioden 2019 til 2023. Andelen uten kontakt med PHV var også lavere i 2023 (19 %) enn i 2019 (22 %).
- en tendens til mindre bruk av døgntjenester året etter utskrivning fra PHV blant pasienter med schizofreni som mottok tjenester fra ACT-/FACT-team sammenliknet med pasienter uten denne typen tjenester.
- regionale variasjoner i bruk av spesialisthelsetjenester, kommunale og integrerte tjenester etter utskrivning fra døgnopphold i PHV:
- Tjenester fra ACT-/FACT- team var mest utbredt i Helse Sør-Øst og Helse Vest, og blant pasienter med schizofreni i samtlige regioner.
- Pasienter i Helse Nord hadde lavere forekomst av poliklinisk kontakt, ambulante tjenester og samarbeidsmøter mellom psykisk helsevern og kommunale/eksterne tjenester sammenliknet med pasienter i andre regioner.
- Andelen med kontakt med fastlege og legevakt var derimot noe høyere blant pasienter i Helse Nord i løpet av året etter døgnbehandling, spesielt blant pasienter med alvorlig psykiske lidelser. Dette gjaldt også kommunale helse- og omsorgstjenester, spesielt blant pasienter med schizofreni.
Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)
Utvikling i døgnplasskapasitet
Figur 6.3 viser utvikling i dekningsraten for døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge i perioden 2019 til 2023.
I psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) var det 332 døgnplasser ved utgangen av 2023, med en vekst på 16 døgnplasser i perioden 2019-2023. Dekningsgraden var tilnærmet stabil i samme periode (rate 2,8–3,0).
Det var større geografiske forskjeller i døgnplassdekningen enn i tjenestene til voksne, og Helse Nord hadde i hele perioden betydelig høyere dekningsgrad (rate 4,6) enn de øvrige regionene (rate 2,1–3,3). I perioden 2019 til 2023 var det vekst i Helse Sør-Øst og Helse Nord, og en svak nedgang i Helse Midt-Norge og Helse Vest. Fra 2022 til 2023 holdt raten seg stabil i tre av fire regioner, med en svak nedgang i Helse Vest.
Utvikling i aktivitet i døgntjenestene i PHBU
Figur 6.4 viser utviklingen i antall innleggelser i psykisk helsevern for barn og unge i perioden 2019–2023.
I døgntjenestene til barn og unge var antall innleggelser høyere i 2023 enn i 2019 (+22 %), tross nedgang siste år (-9 %). Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde 66 prosent av innleggelsene i 2023, og økte fra 58 prosent i 2019. Antall innleggelser i PHBU økte betydelig i regionene fra 2019–2023, med klar vekst i Helse Nord (+35 %), Helse Midt-Norge (+27 %) og Helse Vest (+25 %). Fra 2022–2023 gikk antall innleggelser ned, med unntak for i Helse Nord hvor innleggelsene fortsatte å øke. I 2023 varierte andelen øyeblikkelig hjelp-innleggelser mellom 60 og 69 prosent i regionene, med høyest andel i Helse Vest og laveste andel i Helse Nord.
Figur 6.4 Antall innleggelser i psykisk helsevern for barn og unge, 2019-2023.
Varigheten av døgnbehandlingene gikk ned fra seks til fire dager (median) i PHBU i femårsperioden. Dette må delvis ses i sammenheng med økningen i øyeblikkelig hjelp-innleggelser, som i all hovedsak var kortere enn planlagte døgnopphold. Det var kortere døgnopphold i samtlige regioner i 2023 sammenliknet med 2019, med størst reduksjon i Helse Nord (fra tolv til syv dager) og Helse Vest (fra 6 til tre dager), målt i median antall dager. I 2023 var døgnbehandlingene fortsatt lengst i Helse Nord, samtidig som en større andel av innleggelsene var planlagt sammenlignet med de øvrige regionene.
Forløpsanalyser viser at det var vekst i andelen barn og unge med ny innleggelse i PHBU i løpet av den første måneden etter utskrivning fra døgnbehandling fra 2019 til 2022 (fra 21 til 27 %), for så å avta i 2023 (22 %). Forekomsten av gjeninnleggelser var størst i Helse Vest blant barn og unge.
Utvikling i polikliniske og ambulante tjenester (PHBU)
Det var en klar vekst i poliklinisk virksomhet i PHBU i perioden 2019 til 2023, målt i antall polikliniske kontakter (+21 %). Ambulante kontakter økte igjen fra 2021 etter klar nedgang i forbindelse med pandemien. Andelen ambulante kontakter var allikevel fortsatt lavere i 2023 (6 %) enn i 2019 (9 %).
Helsedirektoratets analyser av pasientforløp etter utskrivning fra døgnopphold i PHBU [28] viser regionale variasjoner i bruk av ambulante og polikliniske tjenester. Analysene viser:
- En stor andel av barn og unge hadde bare poliklinisk kontakt (67 %) med PHBU i løpet av den første måneden etter utskrivning fra døgnbehandling. Andelen var høyest i Helse Sør-Øst (70 %) og lavest i Nord (64 %) og Vest (64 %).
- Andelen barn og unge med ambulante tjenester etter døgnbehandling var betydelige høyere i Helse Sør-Øst og Helse Vest enn i de øvrige regionene.
- Andelen pasienter med samarbeidsmøter mellom psykisk helsevern og kommunale/eksterne tjenester var lavest i Helse Nord.
- I løpet av 365 dager etter utskrivning hadde nesten alle pasienter poliklinisk kontakt med psykisk helsevern (94 %), mens 29 prosent hadde ambulante kontakter.
- Andelen pasienter med tjenester fra FACTung-team eller lignende økte etter pandemien.
Figur 6.5 illustrer at det var en betydelig høyere andel av pasientene i Helse Sør-Øst og Helse Vest som hadde ambulante tjenester enn i de øvrige regionene i løpet av året etter utskrivning. Figuren viser også at pasienter med schizofreni (F2) og nevrotiske lidelser (F4) i større grad hadde ambulante tjenester enn andre pasientgrupper. Figuren er hentet fra Helsedirektoratets upubliserte forløpsanalyser.
Regionenes vurdering av fremskrevet behov for døgntjenester
Regionenes vurdering av døgnkapasitet i henhold til framskrevet behov og informasjon om alternative tjenester som kan supplere døgntilbudet, presenteres i vedlegg A. Under er en sammenstilling av utvalgte deler av rapporteringene fra regionene [29].
I tråd med Revidert framskrivningsmodell og Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri, erfarer Helse Sør-Øst RHF at regionen har et behov for å styrke døgntilbudet til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, og særlig døgntilbud med lukkede dører. Fra 2023 til 2024 var faktisk utvikling i liggedøgn i psykisk helsevern for voksne høyere enn forventet i henhold til fremskrevet behov, mens det var en nedgang i liggedøgn i tjenestene for barn og unge, noe som ser ut til å være en trend etter pandemiårene. Det kan også sees i sammenheng med at det ved mange helseforetak/sykehus har vært fremvekst av ambulante tilbud som reduserer behovet for døgninnleggelser.
Det er også i Helse Vest behov for å styrke døgntilbudet til pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Det har vært en styrking av døgntilbud på sykehus i regionen, spesielt i sikkerhetspsykiatrien. Utbyggingsprosjekter som ferdigstilles 2028 vil også gi nødvendig styrking av døgnkapasitet til pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Beleggsprosent er størst på sykehus, derfor styrkes sykehusplasser i alle helseforetak, Helse Fonna planlegger også styrking av døgnplasser i DPS. I tjenestene til barn og unge har beleggsprosenten over tid vært under 70 prosent, men i perioder, spesielt etter pandemien, vært høyt. Det er planer i 2025 om å se på behovet for pasienter under 18 år som har behov for døgn sikkerhetspsykiatri.
Innen psykisk helsevern for voksne har antall liggedøgn i Helse Midt-Norge hatt en større vekst (+ 3 %) enn det som er lagt til grunn i revidert framskrivningsmodell (+ 2 prosent etter tre år). Både Helse Møre og Romsdal HF og St. Olavs Hospital HF ligger over framskrevet behov, mens Helse Nord-Trøndelag HF ligger litt under. Innen psykisk helsevern for barn og unge har antall liggedøgn gått ned, og alle tre helseforetak ligger under framskrevet behov.
Helse Nord oppgir at det er noe kapasitetsutfordringer på akuttplasser i psykisk helsevern, og elektive døgnplasser ved UNN i PHBU. Endret behov på alle disse områdene er i tråd med forventet utvikling jf. framskrevet behov. Kapasitet i sikkerhetspsykiatriske behandlingsforløp har økt raskere enn forventet, og kapasitetsmangelen er løst med kjøp fra andre regioner og utvidet bruk av døgnplasser utenfor de sikkerhetspsykiatriske døgnpostene. Det er lagt planer for økning av kapasitet ved UNN og Nordlandssykehuset. I tjenestene til barn og unge skal det etableres fem nye døgnplasser ved UNN. Samlet døgnkapasitet i PHBU ligger over nasjonalt gjennomsnitt før denne etableringen, og framskrivningsmodellen viser at det er lavt behov for vekst i døgnplasser i PHBU i Helse Nord. Regionens vurdering er at det er god kapasitet i døgntilbudet.
Alternative tjenester som kan supplere døgntilbudet
Regionene viser til at det i løpet av de siste årene har det vært fremvekst av nye behandlingsformer som har som formål å bygge bro mellom døgntilbud og poliklinikk, og gir tett oppfølging uten døgninnleggelse, slik som ulike varianter av hjemmesykehus, ambulante team og FACT-team. Det oppgis at for en del pasienter er slik oppfølging et svært godt og reelt alternativ til innleggelse, og reduserer behovet for døgninnleggelser, ikke minst på DPS-nivå. Slike modifiserende tiltak er også sentrale i Revidert framskrivningsmodell.
Alle regionene oppgir å ha slike tilbud, og to av regionene gir en oversikt over de ambulante teamene som eksisterer, og viser at det i løpet av de siste årene er et økende antall pasienter som omfattes av disse tilbudene (jf. vedlegg A).
[19] Data om døgnplasser samles inn av Statistisk sentralbyrå (SSB), og kartlegges årlig i helseforetak og ved private avtaleinstitusjoner med anbudsavtaler (punkttelling i november). Helsedirektoratet samarbeider med SSB i kvalitetskontrollen av data og publiserer statistikken på SAMDATAs nettside; Psykisk helsevern – døgnplasser, behandlingssted – Helsedirektoratet
[20] Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidelser – Helsedirektoratet, Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge– Helsedirektoratet og oppdaterte analyser som pt ikke er publisert.
[21] Vedlegg 1 til IK-44/89 (git.sarepta.ehelse.no)
[22] Regionalt kompetansesenter for sikkerhets- fengsel- og rettspsykiatri (SIFR Sør-Øst) (2024). Sikkerhetspsykiatri i Norge 2023. En statusrapport.
[23] Alvorlig psykisk lidelse er definert ved utskrivningsdiagnose: F20 Schizofreni, F25 Schizoaffektive lidelser, F30 Manisk episode, F31 Bipolar affektiv lidelse, F32.2/3 Alvorlig depressiv episode og F33.2/3 Tilbakevendende depressiv lidelse med aktuell alvorlig episode.
[24] Assertive Community Treatment (ACT) og Flexible Assertive Community Treatment (FACT).
[25] ACT- og FACT-team –mNAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (napha.no)
[27] Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidelser (Helsedirektoratet), Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet) og oppdaterte analyser som pt ikke er publisert.
[28] Tjenester fra ACT-/FACT-team: Omfatter alle registrerte, unike perioder i særtjenestegruppe TS01 «Behandling og oppfølging gjennom ACT-team eller lignende ambulant oppsøkende behandlingsteam» som definert i ISF-regelverket og NPK (Norsk pasientklassifisering).
[29] Aktivitet ved behandlingssteder i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)
[30] Polikliniske kontakter registrert med særkode B0015 og/eller Sted for aktivitet kode 2, 4, 5 eller 9. Samarbeidsmøter er ekskludert
[31] I tillegg har regionene i ulik grad gitt informasjon om bruk av døgntjenester og kapasitet i regionene (volum av døgnpasienter, oppholdsdøgn, døgnopphold for pasientgrupper og totalt).