Kapittel 5 Ventetid til psykisk helsevern og rusbehandling

5.1 Oppsummering

Nasjonale ventetidstall viser at gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern voksne (PHV) og psykisk helsevern barn og unge (PHBU) i 2023 lå langt over målene for opptrappingsplanen. Ventetid til tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) lå tettere på ventetidsmålet for sitt område.

Status for mål om reduksjon i ventetid til psykisk helsevern er i denne rapporten videre adressert gjennom analyse av aktivitetsdata i PHBU, og med fokus på median ventetid blant barn og unge.

På nasjonalt nivå ligger median ventetid for henvisninger til PHBU langt over opptrappingsplanens mål på 35 dager, med en tendens til økning i ordinær ventetid i perioden 2019 til 2023. I 2023 hadde omtrent 75 prosent av henvisninger en ventetid over 35 dager.

Likevel, for de mest alvorlige henvisningsårsakene, slik som depresjon, spiseforstyrrelse, psykose og selvskading, ser man at median ventetid enten ligger tett på eller i underkant av opptrappingsplanens målsetting.

Intern ventetid er relativt stabil på tvers av henvisningsårsaker og helseregioner, med en median på tolv dager i 2023. Bevegelse i intern ventetid følger ordinær ventetid, uten tydelige tegn til økning når ordinær ventetid går ned.

5.2 Bakgrunn

Resultatmål 5 for opptrappingsplanen er at «gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)». Nasjonale ventetidstall for PHV var 54 dager i 2023, en svak oppgang fra 2022 (50 dager). For TSB var de samme tallene hhv 33 og 32 dager [18]. I 2024 var det en videre økning i ventetiden hos PHV (55 dager), mens gjennomsnittlig ventetid hos TSB gikk ned (30 dager). I PHBU var gjennomsnittlig ventetid i 2022, 2023 og 2024 hhv. 54, 55 og 52 dager.

En begrensning med de gjeldende og tilgjengelige ventetidstallene er for det første at de ikke er tilgjengelige for ulike undergrupper av pasienter henvist til psykisk helsevern. Det kan være viktige forskjeller i ventetid for ulike henvisningsårsaker eller diagnosekategorier. For det andre inkluderer de ingen mål på intern ventetid. Ventetid er et viktig styringsmål som får mye oppmerksomhet. Det har blitt utrykt bekymring og usikkerhet knyttet til hvorvidt dette fokuset på ventetid potensielt kan ha uheldige konsekvenser, som for eksempel en forskyvning av ventetid fra tiden før, til tiden etter, første konsultasjon. Fra et metodologisk perspektiv er dessuten usikkerhet knyttet til det å bruke gjennomsnitt som måltall på sentraltendens i ventetidsdata.

I denne første rapportering på resultatmålene i opptrappingsplanen vil vi rette fokus på ventetidstall fra psykiske helsevern for barn og unge (PHBU), samt utviklingen av disse i perioden 2019 til 2024. Vi presenterer median ordinær og intern ventetid for alle henviste, samt for særskilte pasientgrupper (basert på henvisningsårsak), både nasjonalt og for de ulike helseregionene. Disse analysene vil på sikt utvides til å inkludere også PHV og TSB.

5.3 Metode

Analysen er basert på henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge hvor helsehjelpen er påbegynt ved helseforetak, Lovisenberg diakonale sykehus eller Diakonhjemmet sykehus i årene 2019–2024.

Én unik henvisningsperiode er i denne sammenhengen definert som én henvisningsperiode ID tilknyttet én person og ett helseforetak. Det er altså mulig for en person å dukke opp flere ganger i utvalget, gitt at personen er tilknyttet flere henvisningsperiode ID'er og/eller oppfølging ved flere helseforetak.

Vi har gjort flere avgrensninger i datagrunnlaget, som også påvirker hvilke personer som er inkludert i utvalget. Barn og unge er i denne sammenhengen definert som personer under 30 år. Barn og unge som i året etter status avviklet venteliste har hatt en eller flere ikke-polikliniske kontakter i spesialisthelsetjenesten og i forbindelse med samme henvisningsperiode ID (dvs. innleggelser) er ekskludert fra utvalget. Alle ø-hjelps kontakter med spesialisthelsetjenesten er også ekskludert, selv om alle henvisningsforløp blant barn og unge som ikke har vært innlagt, men som inneholder ø-hjelps kontakter, likevel er inkludert i utvalget.

Siden vi kartlegger både ordinær og intern ventetid er utvalget videre avgrenset til de henvisningsperiodene som inneholder minst to polikliniske kontaktdøgn (dvs. polikliniske kontakter på to ulike kalenderdøgn, uavhengig av om man for eksempel har hatt flere polikliniske konsultasjoner på én dag).

Ordinær ventetid er definert som antall dager til pasienten tas av venteliste (avviklingsdato). Intern ventetid defineres som antall dager mellom første og andre polikliniske kontaktdøgn. Alle ventetider presenteres som medianer med interkvartiler (det vil si spredningen av de midterste 50 prosentene av dataen) for hvert år. Valg av median og interkvartil som hhv. sentral- og spredningsmål beror i hovedsak på at ventetidsdata ofte er skjevfordelt og/eller inneholder ekstreme verdier. Interkvartiler gir dessuten et noe mer intuitivt mål på spredning (enn for eksempel standardavvik) og man kan enkelt kan anslå hvordan dataen (prosentvis) fordeler seg i forhold til ulike referanseverdier.

Utover ventetider for den totale gruppen av alle unike henvisinger, presenterer vi også ventetider for et utvalg pasientgrupper basert på de vanligste (mistanke om ADHD, angst eller depresjon) og mest alvorlige henvisningsårsakene (alvorlig selvskading, mistanke om spiseforstyrrelse eller psykose). Samtlige estimater presenteres også for de fire helseregionene.

5.4 Resultater

Antall henvisninger

Antall henvisninger på nasjonalt nivå til PHBU økte i perioden 2019 til 2021, og igjen i 2023, for så å gå ned i 2024 (tabell 5.1). Henvisninger for mistanke om ADHD, angstlidelse eller depresjon har generelt utgjort en stor andel av alle henvisninger til PHBU i denne perioden, men med ulik utvikling over tid. Henvisning for mistanke om ADHD har økt fra 20 prosent i 2019 til 28 prosent i 2024. Henvisning for mistanke om angstlidelse eller depresjon har gått ned fra 15 prosent i 2019 til under ti prosent i 2024. Med unntak av en liten økning i 2020 og 2021, har henvisninger for mistanke om psykose, spiseforstyrrelse eller selvskading ligget stabilt på like under fem prosent.

Alle verdier er antall, med prosentfordeling per kolonne (år) i parentes

Ordinær ventetid

Alle henvisninger

På nasjonalt nivå ligger median ventetid for alle henvisningsperioder i overkant av opptrappingsplanens mål på 35 dager, og man kan se en tendens til at ventetiden har økt siden 2019 (figur 5.1). Basert på interkvartilene for 2023 kan man anslå at nærmere 75 prosent av alle henvisningsperiodene hadde en ventetid på over 35 dager, med en liten nedgang i 2024. En annen trend over tid er at interkvartilene har blitt bredere. Gitt at det ikke har blitt betydelig færre henvisninger over tid, kan dette indikere at ventetiden i tillegg til å bli lengere også har blitt mer variabel.

Profilen i henvisningsårsak er noe ulik i regionene og vil påvirke de regionale tallene. Den eneste regionen med en definerbar nedadgående trend er Sør-Øst, hvor estimatene for 2024 er mer på nivå med tallene fra 2019 enn for 2023.

For barn og unge henvist for mistanke om ADHD

Ventetid for barn og unge henvist for mistanke om ADHD har økt, og minst 75 prosent av henvisinger siden 2019 venter lenger enn opptrappingsplanens mål om 35 dager (figur 5.2). Hvis man legger prioriteringsveilederen til grunn, som gir en veiledende frist på 13 uker (91 dager) for denne henvisingsårsaken, kan man likevel se at over 75 prosent av henvisingene ligger godt under denne fristen.

Regionene som synes å avvike mest fra de nasjonale tallene er Sør-Øst og Midt. For Sør-Øst er estimatene for 2024 mer på nivå med tallene fra 2019 enn for 2023, som igjen kan indikere en nedadgående trend. Vest og Midt er regionene som har hatt den tydeligste økningen i ventetid for denne gruppen. Midt skiller seg likevel mest ut som den eneste regionene hvor øvre interkvartil ser ut til å overstige også veiledende frist fra prioriteringsveielederen. 

For barn og unge henvist for mistanke om angstlidelse

Ventetiden for barn og unge henvist for mistanke om angstlidelse synes å være relativt stabil over tid (figur 5.3). Estimatene ligger jevnt over målet for opptrappingsplanen, men innenfor veiledende frist for prioriteringsveieleden (tolv uker).

Her er det likevel tydelig variasjon på regionsnivå, med stabil og potensielt nedadgående trend i Sør-Øst, relativt stabilt i Nord og potensielt økende ventetider i Vest og Midt.

For barn og unge henvist for mistanke om depresjon

Ventetiden for barn og unge henvist for mistanke om depresjon synes å være relativt stabil over tid og å ligge relativt tett på målet for opptrappingsplanen (figur 5.4). I 2024 var median ventetid for denne gruppen like under målet for opptrappingsplanen, men likevel i overkant av veiledende frist i prioriteringsveilederen (28 dager)

På regionsnivå er trenden for Sør-Øst, Vest og Nord forholdsvis lik, med en ventetid relativt tett på målet for opptrappingsplanen, særlig i 2024, hvor det også er en potensiell nedgang i ventetidsestimatene fra året eller årene før. Unntaket er Midt, hvor ventetiden jevnt ligger over målet for opptrappingsplanen, også i 2024, hvor man dessuten ser en svak oppgang fra 2023.

For barn og unge henvist for mistanke om psykose, spiseforstyrrelse eller alvorlig selvskading

Basert på veiledende frister fra prioriteringsveilederen er dette de henvisningsårsakene (sammen med depresjon) som skal prioriteres først (2–4 uker). Dette gjenspeiles også i de nasjonale ventetidstallene, hvor estimatene for disse gruppene ligger lavt (median rundt 25 dager) og med stabile interkvartiler (figur ).

For Sør-Øst og Vest er estimatene forholdvis like de nasjonale tallene. For Midt er det noe mer variabilitet og for Nord både mer variabilitet og lengre ventetider. For særlig Midt og Nord må det også tas med i fortolkningen av disse tallene at de baserer seg på relativt få antall henvisninger sammenlignet med Vest og Sør-Øst.

Intern ventetid

Både for den totale populasjonen av henvisinger til PHBU, for de ulike henvisningsårsakene og på tvers av de ulike helseregionene, synes intern ventetid å være relativt stabil og med lite variabilitet. I 2023 var median intern ventetid for alle henvisninger tolv dager. For henvisningsårsakene ADHD, angst, depresjon og oppsamlingskategorien bestående av psykose, spiseforstyrrelse og selvskading, hhv. 13,11, 9 og 7 dager.

Man kan se noe bevegelse over tid i estimatene for intern ventetid, men disse synes i all hovedsak å være i takt med bevegelsene i ordinær ventetid. Når ordinær ventetid går opp, går også intern ventetid noe opp. Vi ser ingen tydelige tegn til at intern ventetid går opp i de tilfellene hvor ordinær ventetid går ned.