7.1 Oppsummering
Resultatmål 7 i opptrappingsplanen for psykisk helse er at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert.
7.1 Oppsummering
Forventet levealder for kvinner og menn med alvorlige psykiske lidelser er estimert og presentert for perioden 2013–2023. Sammenligning av levealder mellom mennesker med alvorlig psykisk lidelse og den generelle populasjonen viser at på overordnet nivå vedvarer forskjellen i samme størrelsesorden gjennom hele perioden. Beregnet levealder for mennesker med alvorlig psykisk lidelse for menn og kvinner varierer gjennom perioden og antyder at det også vil være krevende å oppnå i tiden fremover- uansett tiltak som iverksettes. Ytterligere avgrensning med hensyn til samtidig rusproblematikk, slik resultatmålet angir, vil redusere målgruppen ytterligere og bevirke mer usikkerhet i beregningene. Levealder for mennesker med rusmiddelproblemer vil inngå i utviklingen av indikatorer i dette resultatmålet og vil ses i sammenheng med oppdrag i forbindelse med forebygging og behandlingsreformen for rusfeltet [32].
7.2 Utdrag fra analysene utarbeidet av FHI
Flere studier har vist at mennesker med alvorlige psykiske lidelser lever kortere sammenlignet med den øvrige befolkningen og statistikk som belyser dette nærmere er under utvikling [33] [34]. Internasjonalt innrapporteres overdødelighet for schizofreni og bipolar lidelse jevnlig til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) [35]. Man skiller mellom menn og kvinner ved presentasjon av levealder.
Ved beregning av levealder for mennesker med alvorlige psykiske lidelser må man først definere populasjonen man ønsker å følge. Det er her tatt utgangspunkt i voksne personer i behandling i psykisk helsevern i perioden 2013–2023 som er diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse basert på definisjonen i tabell 7.1. Det er rimelig å anta at antall diagnostiserte pasienter er lavere enn antall personer med en alvorlig psykisk lidelse i befolkningen. Andel kvinner og menn i befolkningen som er diagnostisert med alvorlig psykisk lidelse er lite endret i løpet av perioden 2013–2023 (figur 7.1). Utviklingen i forventet levealder for befolkningen og for mennesker med alvorlig psykisk lidelse er vist i figur 7.2.
Diagnostisk kategori | ICD-10 kode | Omsorgsnivå |
|---|---|---|
Schizofreni | F20, F25 | Poliklinikk og døgnbehandling |
Bipolar lidelse | F30, F31 | Poliklinikk og døgnbehandling |
Alvorlig depressiv lidelse | F32.2, F32.3, F33.2, F33.3 | Døgnbehandling |
Utviklingen de siste ti årene har vist liten endring i andel pasienter diagnostisert med alvorlige psykiske lidelser i Norge (figur 7.1). Det er heller ikke grunnlag for å fastslå at det har funnet sted endringer i levealder for personer med alvorlig psykisk lidelse sammenlignet med den generelle befolkningen (figur 7.2). Forventet levealder for personer med alvorlig psykisk lidelse inneholder variasjon som må tilskrives den naturlige usikkerheten i estimatene. Dette taler mot nytteverdien av ytterligere dekomponering av forventet levealder for denne gruppen. Det er også grunn til å tone ned forventningene om store endringer i forventet levealder på kort sikt. I lys av tiltak knyttet til bedring av livskvalitet, oppmerksomhet på somatisk helse og gode behandlingsforløp ovenfor denne pasientgruppen som følge av satsningene i opptrappingsplanen, vil dette kartlegges bedre ved andre indikatorer i tillegg til forventet levealder. Jevnlig oppdatering av estimater for tapte leveår og forventet levealder blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser danner imidlertid et godt grunnlag for å holde oppmerksomheten på behovet for ny kunnskap om årsaksmekanismer, utvikling og evaluering av målrettede tiltak for å redusere dødelighetsgapet.
Mennesker diagnostisert med en alvorlige psykiske lidelser i henhold til definisjonen i tabell 7.1 anses som en mer robust gruppe statistisk sett sammenlignet med enkeltvise diagnosegrupper. Kategorien innehar en stabilitet med hensyn til omfang, diagnostikk og bruk av spesialisthelse-tjenester. Forekomsten av rusproblematikk er imidlertid utelatt fordi det er grunn til å tro at omfanget av rusmiddelbruk basert på rusdiagnoser (ICD-10: F10-F19) blant pasienter i behandling i psykisk helsevern i de innrapporterte pasientopplysninger til Norsk pasientregister er underestimert [36]. Det er like fullt en differensiering som er vesentlig i og med at rusmiddelbruk som komorbiditet reduserer levealderen ytterligere [37]. Dødsårsaker grupperes som naturlige (somatisk sykdom) eller unaturlige (ulykker og skader) og risiko for skader og ulykker øker med innslag av rusproblematikk. Videre er det vist at vi har geografiske forskjeller i levealder i Norge [38]. Analysene gir imidlertid ikke grunnlag for å slå fast at det er regionale forskjeller i levealder for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Dette er forhold som har betydning for levealder, men stratifisering med hensyn til disse faktorene gir mer usikre estimat og bidrag når det gjelder beskrivelse av utviklingen av levealder for mennesker med alvorlige psykisk lidelser i Norge.
[33] Tapte leveår og psykisk lidelser, FHI (upublisert)
[34] Kvalitetsmåling av helsetjenester - Vurdering av utvalgte registerbaserte kvalitetsindikatorer for psykiske helsetjenester (fhi.no)
[35] Health at a Glance 2021 (oecd.org)
[36] Substance use among patients in specialized mental health services in Norway: prevalence and patient characteristics based on a national census (tandfonline.org)