I dette avsnittet dokumenteres en metode for å tilordne sentraliserte og funksjonsfordelte kostnader i spesialisthelsetjenesten til helseforetakenes opptaksområder. Formålet med fordelingen er å anslå kostnader til spesialisthelsetjenester for befolkningen i et gitt opptaksområde, som har med et korresponderende helsefellesskapsområde – se kapittel 3.1 om kommunale helse- og omsorgstjenester. En prinsipiell målsetting for arbeidet med fordelingsnøklene har vært at disse i så stor grad som skulle være basert på objektive og uavhengige kriterier.
Grunnlag og fordelingsprinsipper
Det tas utgangspunkt i driftskostnader [1] for behandlingsfunksjoner fra avstemt årsregnskap for helseforetakene som har opptaksområder. Kostnader regnskapsført under følgende behandlingsfunksjoner i helseforetakenes funksjonskontoinndeling (ssb.no) tas med:
- 620 – somatisk pasientbehandling
- 630 – rehabilitering og habilitering
- 636 – radiologi
- 637 – laboratorier
- 641 – psykisk helsevern for voksne – sykehus
- 642 – psykisk helsevern for voksne – DPS
- 651 – psykisk helsevern for barn og unge
- 681 – tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Summen av funksjonene 620, 630, 636 og 637 omtales i dette notatet som somatisk pasientbehandling, og summen av funksjonene 641, 642 og 651 omtales som psykisk helsevern (PHV). Funksjon 681 omtales som tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Kostnader ført under funksjon for ambulanse (600) og pasienttransport (606) er ikke tatt med [2]. Kostnader ført under funksjon for RHF-administrasjon (400) er heller ikke tatt inn [3].
Når vi tilordner kostnader til opptaksområder på foretaksnivå, så fordeles noen kostnader mellom foretaksområdene, mens andre ekskluderes. Prinsippene for dette oppsummeres punktvis, og i tabellform, nedenfor. Grunnlagene for fordeling og ekskludering av kostnader for spesialisthelsetjenesten beskrives nærmere i vedlegget Nærmere om tilrettelegging av kostnadsgrunnlag fra spesialisthelsetjenesten.
Kostnader for sentraliserte og spesialiserte funksjoner fordeles mellom opptaksområdene. Dette gjelder kostnader knyttet til:
- Kjøp av private helsetjenester som føres på regionalt nivå hos RHF-ene.
- Andre kostnader knyttet til pasientbehandling ført på regionalt nivå.
- Flyt av pasienter mellom foretak innad i regionen.
- Flyt av polikliniske laboratorie- og røntgenanalyser innad i regionen.
- Avtaleinstitusjoner og foretak uten opptaksområde.
Kostnader for flyt av pasienter mellom foretak innad i regionen har blitt korrigert ut ved hjelp av aktivitetsdata og tilhørende kostnadsnivå – se beskrivelse i punkt 9 i vedlegget Nærmere om tilrettelegging av kostnadsgrunnlag fra spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppa ga innspill på at objektive og uavhengige kriterier var ønskelig på dette punktet. Imidlertid har noen av RHF-ene i etterkant gitt innspill på at denne metoden ikke fordeler kostnader for spesialiserte funksjoner på en god nok møte – se kapittel 4 – videre utvikling.
Kostnader knyttet til følgende punkter tas ut (ekskluderes):
- Gjestepasienter fra andre regioner (dobbeltelling av kostnader i spesialisthelsetjenesten), korrigeres ut ved hjelp av inntekter.
- Salg- og utleie (i stor grad dobbeltelling innad i spesialisthelsetjenesten).
- Pasienter som er utskrivningsklare til kommunen (dobbeltelling, kostnad både i kommune- og i spesialisthelsetjenesten).
- FoU og kompetansetjenester.
- Enkelte særskilte kostnader/funksjoner med spesifisert finansiering [4].
Når det gjelder øvrige kostnader med særskilt finansiering (siste kulepunkt i lista over), så er kostnader knyttet til tre spesifikke formål trukket ut – se fotnote 4. I tillegg har helseforetakene kostnader til særskilte oppgaver og ansvar, som for eksempel koordinering og kostnadskrevende nasjonale eller regionale behandlingstilbud, hvor ordinær finansiering via basisbevilgning, ISF, gjestepasientoppgjør og Helfo ikke anses som dekkende. Disse merkostnadene, med tilhørende finansiering, treffer foretaket som bærer dem. På dette punktet gjenstår en samlet vurdering på om kostnadene bør fordeles eller ekskluderes, se også omtale i del 4 om videre utvikling.
Tabell 3.1 oppsummerer prinsippene for fordeling og ekskludering av kostnader med formål å beregne kostnader til spesialisthelsetjenester per opptaksområde. Tabell 3.2 nedenfor viser i tillegg en prinsippskisse for fordeling av kostnader mellom foretak, og fra RHF til opptaksområder, med fiktive tall som eksempel.
Type kostnad | Hva er det/hva gjøres | Kommentar/kilde |
|---|---|---|
1 Helseforetakets brutto driftskostnad* | Utgangspunkt | Avstemt mot årsregnskap |
2 Salg av pasientbehandling til andre regioner | Tas ut på grunnlag av regnskap | Konto 321 (inntekt) justert opp fra 80 til 100 prosent. Kostnader k456 tilsvarende justert opp. |
3 Refusjoner for utskrivningsklare pasienter | Konto 326 (refusjon utskrivningsklare) | |
4 Salgs- og leieinntekter | Salg til andre og helseforetak ut over gjestepasientinntekter | |
5 FoU og kompetansetjenester | Tas ut på grunnlag av informasjon fra RHF/HF | Kostnader kartlagt av foretak, rapportert til Helsedirektoratet |
6 Øvrige kostnader med spesifisert finansiering | Kartlegges av foretak. Se fotnote 4 og omtale i tekst. | |
7 Kjøp fra private aktører sentralisert RHF | Fordeles fra RHF til opptaksområde | Kostnadsført RHF, fordelt til opptaksområde etter forbruk/pasientdata |
8 Andre kostnader på behandlingsfunksjoner RHF | Kostnadsført RHF. Fordelt til opptaksområde etter behovsandeler eller forbruk. | |
9 Pasientflyt mellom foretak i regionen | Fordeles mellom opptaksområder i regionen | Fordelt mellom opptaksområdet på bakgrunn av pasientdata. Nettoflyt pasientdata og tilhørende kostnad. |
10 Flyt av polikliniske laboratorie- og røntgenanalyser i regionen | Fordelt på bakgrunn av oppgjør Helforefusjoner, justert opp fra 40 til 100 prosent | |
11 Foretak / avtaleinstitusjoner uten opptaksområder | Kostnad fordeles mellom opptaksområder basert på bruk (pasientdata) | |
12 Kostnad opptaksområde HF | Kostnadsgrunnlaget | Se i forhold til innbyggertall |
Type kostnad | HF 1 | HF 2 | HF 3 | RHF | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
Helseforetakenes brutto driftskostnad (1) | 100 | 500 | 250 | 150 | 1000 |
Korrigeres ut: |
|
|
|
|
|
Salg/gjestepasienter/utskrivningsklare pasienter (2,3,4) | 0 | -20 | -5 |
| -25 |
FoU og kompetansesentra (5) | -5 | -100 | -15 |
| -120 |
Øvrig kostnad med særskilt finansiering (6) |
| -10 |
|
| -10 |
Fordeles: |
|
|
|
|
|
Private aktører (7) | 20 | 60 | 20 | -100 |
|
Sentraliserte behandlingskostnader (8) | 15 | 25 | 10 | -50 |
|
Pasientflyt innad i regionen somatikk (9) | 50 | -200 | 150 |
|
|
Pasientflyt innad i regionen psykisk helse / rus (9) | 20 | -10 | -10 |
|
|
Flyt av analyser innad i regionen, laboratorier og røntgen (9,10) | 20 | -50 | 30 |
|
|
Avtaleinstitusjoner uten område, netto (11) | 10 | 20 | 10 |
| 40 |
Sum kostnad opptaksområde HF (12) | 230 | 215 | 440 | 0 | 885 |
Vedlegget Nærmere om tilrettelegging av kostnadsgrunnlag fra spesialisthelsetjenesten beskriver nærmere hva som ligger bak de ulike punktene fra 1 til 12 angitt i tabellene 3.1 og 3.2.
Behovsjustering av kostnader
Forskjeller i demografi, sykelighet, sosiale, og strukturelle forhold gir helseforetakene ulike betingelser for å utføre spesialisthelsetjenester. Forskjeller i demografi, sykelighet og sosiale forhold kompenseres ved ulik behovsindeks når helseforetakene tildeles basisbevilgninger for drift. Tabell 5.2 i vedlegget Behovsjustering av kostnader til helsetjenester gir en oversikt over behovsindekser for helseforetakene. Det kan være relevant å behovsjustere kostnadene for spesialisthelsetjenesten når nivået på kostnad per innbygger til helsetjenester sammenlignes. Imidlertid skal kun andelen av kostnadene som finansieres av basisbevilgningen behovsjusteres, se også kapittel l 4 om videre utviklingsarbeid
I tillegg til forskjeller i behov, så har de ulike områdene forskjeller knyttet til strukturelle forhold som for eksempel geografi og høyspesialiserte funksjoner. Dette gir også ulike kostnadsmessige forutsetninger. I den nasjonale inntektsmodellen, og i de regionale inntektsmodellene, håndteres dette via kostnadsindekser. Kostnader knyttet til strukturelle forhold kan også være relevant å ta hensyn til ved sammenligning av nivå på kostnad per innbygger. Dette vil også være en del av et videre utviklingsarbeid – se kapittel 4.
[1] Driftskostnader = sum kontogruppe 4-7 fra helseforetakenes årsregnskap. [Tilbake til tekst]
[2] Kostnader for ambulanser og pasienttransport kan diskuteres om de skal tas inn eller ikke. Se også del 4 om videre utvikling og forankring. [Tilbake til tekst]
[3] Tilsvarende er heller ikke kostnader for sentral administrasjon i kommunene tatt inn. [Tilbake til tekst]
[4] Per skrivende tidspunkt er kostnader knyttet til 3 temaer tatt ut. Det er 1) Kostnader knyttet til bosetting i kommuner for dømte til tvungent vern (Helse Midt-Norge RHF), hvor andelen (80 prosent) som ikke fordeles mellom helseforetak er trukket ut. 2) Tilskudd til Longyearbyen sykehus på Svalbard (Universitetssykehuset i Nord-Norge) og 3) Tilskudd til Oslo universitetssykehus fra Helse Sør-Øst RHF for kostnadskrevende gjestepasienter fra andre regioner. [Tilbake til tekst]