Formålet med å sende denne rapporten er å få tilbakemeldinger fra høringsinstansene med tanke på videre utvikling av metode og styringsinformasjon. En videre utvikling med mål om nyttig styringsinformasjon vil kreve ressurser fra Helsedirektoratet og fra helsetjenesten.
Helsedirektoratet har sendt en tidligere versjon av denne rapporten til KS og til helseforetakene, med formål å samle innspill til videre utviklingsarbeid. Innspillene som ble gitt oppsummeres nedenfor. Fra KS har det blitt gitt innspill fra en faggruppe for helseøkonomi. Fra helseforetakene har det blitt gitt innspill fra det regionale økonomidirektørmøtet.
Det er flest innspill fra spesialisthelsetjenesten, og det er prosess og utviklingsarbeid knyttet til disse som i hovedsak vil innebære ressurser fra Helsedirektoratet og fra helseforetakene. For helseforetakene tar vi utgangspunkt i at arbeidet vil treffe økonomi- og analyseressurser på RHF-ene.
Innspill fra KS
KS har spilt inn at informasjon fra Helfo om refusjoner og egenandeler bør inkluderes i kostnadsgrunnlaget for kommunale helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet vil ta dette til etterretning.
Innspill fra spesialisthelsetjenesten
Før den punktvise oppsummeringen nedenfor av innspill som det bør jobbes videre med i fellesskap, så vil vi understreke at økonomiledere i RHF og HF har presisert at riktig tolkning og riktig bruk av slike tallstørrelser er viktig.
I en eventuell publisering av kostnadsdata på dette nivået vil det være sentralt å formidle at:
- Informasjonen er ment å gi indikasjoner på potensiale for samarbeid og samordning.
- Tallene er tilrettelagte størrelser. Det vil f.eks. si at de har et innslag av sjablongmessige fordelinger, og de ikke kan relateres til økonomistyring på helseforetaksnivå.
- Informasjonen er ment til å gi kunnskap om ressursinnsats, og kan i seg selv ikke tolkes som over- eller underfinansiering.
- Helsedirektoratet er ansvarlig for metoden bak den tilrettelagte informasjonen.
Innspillene fra spesialisthelsetjenesten er delt inn i to grupper. Den første er innspill knyttet til etablering av metode, og den andre er innspill knyttet til fortolkning av resultater. Det er innspill knyttet til metode som vil kreve mest ressurser i en videre utviklingsprosess.
Innspill knyttet til etablering av metode
- Metoden for å korrigere kostnadsgrunnlaget for pasientflyt innad i en region, se tabell 3.1 punkt 9 og del III punkt 9 i vedlegget, vil ikke i tilstrekkelig grad ta hensyn til kostnader for bruk av høyspesialiserte funksjoner. Økonomiledere i spesialisthelsetjenesten spiller inn at prinsippene for finansiering bør være førende for å korrigere for pasientflyt. I prinsippet finansieres dette ved omfordeling av rammetilskudd, innsatsstyrt finansiering, og eventuell fakturering. Det er i hovedsak Helse Sør-Øst som målbærer innspillet, men det er også kommentert fra Helse Vest. Dette innspillet bør behandles i fellesskap mellom alle de fire RHF-ene og Helsedirektoratet for videre utvikling og forankring.
- Helseforetakene har, i varierende grad, særskilte oppgaver og ansvar med spesifisert finansiering som ikke har blitt fordelt mellom foretaksområdene. De større helseforetakene har flere slike ansvar enn de mindre, og Oslo universitetssykehus har flest. Se tabellene 5.4 til 5.9 i vedlegget for en oversikt over hva dette kan gjelde. Kostnadene for dette treffer helt eller delvis foretaket, og det tilhørende området, som har disse oppgavene. Helseforetakene sine økonomiledere har spilt inn at dette bør fordeles mellom områdene, eller trekkes ut av grunnlaget. Helsedirektoratet har utarbeidet et utkast til metode for å fordele kostnader etter behovsindekser. Dette temaet bør behandles videre i fellesskap mellom alle de fire RHF-ene og Helsedirektoratet.
- Det er strukturkostnader i spesialisthelsetjenesten som modellen utviklet så langt ikke har tatt hensyn til. Strukturkostnadene kan eksempelvis være knyttet til ulikheter i geografi, befolkningsgrunnlag, og rekrutteringsproblemer. Innspillet går på at dette bør hensyntas i modellen. Temaet bør behandles videre i fellesskap mellom alle de fire RHF-ene og Helsedirektoratet.
- Kostnader til ambulanser og pasienttransport. Innspillet går på at dette bør inkluderes i arbeidet, enten relativt raskt eller på sikt. Innspillet bør behandles videre i fellesskap mellom alle de fire RHF-ene og Helsedirektoratet.
- Korreksjonen for flyt av laboratorie- og røntgenanalyser gjelder kun polikliniske prøver og analyser – se tabell 3.1 punkt 10 og del III punkt 10 i vedlegget. Kostnadskrevende analyser for innlagte pasienter vil treffe utførende foretak. Innspillet bør behandles videre i fellesskap mellom alle de fire RHF-ene og Helsedirektoratet.
- Tilskudd til rekruttering og samhandling i helsetjenesten fra 2024. Tilskuddet gis til spesialisthelsetjenesten, som igjen kan videreføre midler til kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette kan regnskapsteknisk innebære registering av kostnader både i spesialist- og i kommunale helse- og omsorgstjenester, det vil potensiell dobbeltelling av kostnader. Innspillet bør behandles videre i fellesskap mellom alle de fire RHF-ene og Helsedirektoratet.
Innspill knyttet til fortolkning av resultater
- Ulike typer utviklingsarbeid kan gi kostnader som treffer skjevt, og det det kan resultere i både mer- og mindrekostnader, som igjen påvirker sammenlignbarhet på tvers. Dette kan f.eks. være digitalisering, velferdsteknologi og hjemmeoppfølging. Et eksempel på en betydelig merkostnad er utvikling- og innføring av Helseplattformen for helseforetak i Midt-Norge.
- Kostnader til utskrivningsklare pasienter som andel av totale kostnader for helseforetaksområde kan være interessant informasjon ned tanke på potensiale for samarbeid og samhandling.
- Ulik grad av inklusjon av pasienter en faktor bak ulik kostnad per innbygger. Ulike aktivitetsrater, eller over- og underbehandling, også en faktor assosiert med eventuell ulik kostnad per innbygger.
- Ulik grad av rekrutteringsutfordringer, herunder også ulik bruk av innleid arbeidskraft, er også en faktor bak ulikt kostnadsnivå.
- Generelt: Sammenligning av kostnadsnivå per innbygger på tvers av geografiske områder er krevende.
- NOU 2023:9 – Generalistkommunesystemet – et sentralt dokument for å forstå potensialet for samarbeid og samhandling mellom nivåene i helsetjenesten.
Innspill fra Helsedirektoratet
- Behovsjustering av kostnader spesialisthelsetjenesten. Det er relevant å behovsjustere kostnadene for spesialisthelsetjenesten når nivået på kostnad per innbygger sammenlignes på tvers av områder. Helsedirektoratet har lagt til rette behovsindekser for dette formålet – se tabell 5.3 i vedlegget. Behovsjusteringen vil være relevant for den delen av kostnadene som finansieres av basisramme, men ikke relevant for den delen av kostnadene som finansieres av aktivitetsbaserte tilskudd. Et anslag på andel av kostnadene som er relevant for behovsjustering bør fastsettes samarbeid mellom representanter for helseforetakene og Helsedirektoratet.
- Ekskludering av kostnader. Deler av kostnadene som oppstår i spesialisthelsetjenesten har blitt ekskludert i dette arbeidet. Dette gjelder f.eks. kostnader til FoU. Helsedirektoratet stiller spørsmål om alle kostnader i utgangspunkter bør fordeles, med tanke på formålet for dette arbeidet. Dette spørsmålet bør behandles i samarbeid mellom RHF-enes representanter og Helsedirektoratet.