I 2025 ble det anlagt 589 søksmål etter phvl. § 7-1. Hoveddelen av søksmålene gjaldt prøving av vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. § 3-3. Enkelte av sakene omfattet også prøving av vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon, jf. phvl. § 4-10, jf. § 7-1 andre punktum. Ingen av sakene vedrørende § 4-10 ble avgjort ved dom i 2025.
Av de 589 søksmålene ble 353 saker (60 %) hevet ved kjennelse. Av disse var det 173 saker hvor det tvungne vernet opphørte før eller under hovedforhandling, mens 180 saker ble trukket av saksøker. Fire saker (0,7 %) ble avvist ved kjennelse.
Tingretten avsa dom i 232 (39 %) av sakene. Av disse var det 9 med slutning om at begjæringen om opphør av tvungent psykisk helsevern skulle tas til følge, og 223 med slutning om at begjæringen om opphør ikke skulle tas til følge. Saksøker fikk dermed medhold i sin begjæring om opphør i 3,9 % av sakene som ble avgjort ved dom.
Av de 232 sakene som ble avgjort ved dom i tingretten, var saksøker underlagt tvangsformen tvungent vern uten døgnopphold i 152 (65,5 %) av sakene.