Av totalt 232 dommer avsagt av tingretten, ble 96 (41,4 %) anket til lagmannsretten. Dette innebærer en nedgang sammenlignet med 2024, da 122 av 225 dommer (54 %) ble anket.
Av de 96 ankesakene ble 17 anker (17,7 %) nektet fremmet. Begrunnelsen var at lagmannsretten fant at det var klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke ville føre frem, jf. tvl. § 29-13. Til sammenligning ble 15 av 122 anker (12 %) nektet fremmet i 2024. Selv om det totale antallet ankesaker var lavere i 2025, var andelen anker som ble nektet fremmet høyere enn året før.
På samme måte som før hovedforhandling i tingretten, bortfaller noen saker før ankeforhandling i lagmannsretten. Av 96 anker ble 32 (33 %) hevet ved kjennelse før ankeforhandling. 16 fordi det tvungne vernet opphørte, og 16 fordi pasienten (ankende part) trakk anken tilbake.
Lagmannsretten avsa dom i de resterende 47 ankesakene, dvs. 49 prosent av det totale antallet anker. Av disse omgjorde lagmannsretten tre dommer fra tingretten, ved å gi ankende part medhold i sin begjæring om opphør av tvungent psykisk helsevern. I de resterende 44 dommene var lagmannsrettens domsslutning at begjæringen om opphør av tvungent psykisk helsevern ikke skulle tas til følge / anken forkastes (samme domsslutning som i tingretten). Det vil si at ankende part fikk medhold i ca. 6,4 prosent av ankene som ble avgjort ved dom i lagmannsretten.