Helsedirektoratet har siden 2019 gjennomført årlige kartlegginger av henholdsvis innbyggernes og helsepersonells bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helse- og omsorgstjenester. Bakgrunnen for kartleggingene er Helsedirektoratets hovedinstruks (regjeringen.no, PDF) som sier at direktoratet «har ansvar for å analysere utviklingstrekk og gjøre kvalifiserte, samlede vurderinger om hvordan tjenestene og forvaltningen møter målene for helsepolitikken, samt å gi råd om tiltak for å nå målene».
Videre er Helsedirektoratets mål gjennom tildelingsbrevet (regjeringen.no, PDF) at «digitalisering er en integrert del av utviklingen av helse- og omsorgstjenesten og bidrar til bedre kvalitet og ressurseffektivitet.».
Formålet med undersøkelsene er å gi bedre innsikt i innbyggernes og helsepersonells bruk av og holdninger til digitale helsetjenester på et generelt nivå og over tid. Målingene kartlegger også overordnet tilfredshet med de digitale helsetjenestene. Videre står det sentralt å sammenholde funn fra innbyggerundersøkelsen opp mot funn fra undersøkelsen rettet mot helsepersonell. På den måten får vi innsikt i om, og eventuelt hvordan, innbyggere og helsepersonell har divergerende erfaringer med og holdninger til digitale helsetjenester. I tillegg sammenligner vi funnene med andre relevante undersøkelser.
Undersøkelsene inngår som en del av Nasjonal digitaliseringsmonitor for helse- og omsorgssektoren, en samling nøkkeltall og analyser som skal sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Indikatorer i monitoren spenner fra loggdata om bruk av spesifikke digitale helsetjenester til analyser av ressursbruk på IKT i helse- og omsorgssektoren.
Denne rapporten gjengir resultatene fra innbyggerundersøkelsen. I den seneste målingen er det lagt til nye spørsmål om innbyggerne opplever det som greit å ha digital kontakt med en annen lege dersom ens fastlege / private allmennlege ikke er tilgjengelig, om innbyggere har blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av deres behandling og hvor mye av ens helseopplysninger man ønsker at helsepersonell har tilgang til på tvers av ulike deler av helsetjenesten når man har behov for helsehjelp.
Funn fra undersøkelsene bidrar inn i kunnskapsgrunnlaget om bruk og effekter av digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Innsikten benyttes til rapportering om utvikling til beslutningstakere, monitorering over tid og som innspill til direktoratets egen virksomhet og andre virksomheter om hvilke prioriteringer man bør ta innenfor digitaliseringsområdet fremover, inkludert som målindikatorer for oppfølging av Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren (PDF).