Helsedirektoratet har kartlagt innbyggernes bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester årlig siden 2019. Parallelt med innbyggerundersøkelsen, er det gjennomført en helsepersonellundersøkelse med samme tematikk. Undersøkelsene inngår som en del av Nasjonal digitaliseringsmonitor for helse- og omsorgssektoren, en samling nøkkeltall og analyser som skal sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av digitalisering i helse- og omsorgssektoren.
Metode
Innbyggerundersøkelsen er en elektronisk spørreundersøkelse utført i et representativt utvalg av den norske befolkningen (over 16 år) via GallupPanelet. Totalt har 1590 respondenter deltatt i den seneste målingen. Dataene er samlet inn i perioden fra 27. august til 15. september 2025.
Uendret bruk av digitale helsetjenester fra 2024 til 2025
Innbyggerne har i økende grad tatt i bruk digitale helsetjenester siden 2019: Andelen innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene økte fra 33 % i 2019 (før koronapandemien) til 60 % i 2025. Denne andelen forholdt seg uendret fra 2024 til 2025. Blant innbyggerne som har benyttet digitale helsetjenester de siste 12 månedene, har over halvparten (55 %) brukt tjenestene tre eller flere ganger. Det kan tyde på lavere terskel for å benytte digitale helsetjenester igjen, når man først har fått erfaring med dem.
Nærmere halvparten av innbyggerne har hatt digital kontakt med fastlege i 2025. Det er uendret fra 2024, men en dobling siden 2019. Fornye resept og se, bestille eller endre time er de oftest brukte digitale tjenestene.
13 % av innbyggerne har blitt anbefalt av helsetjenesten å bruke app og/eller andre digitale selvhjelpsverktøy som del av sin behandling i 2025.
7 av 10 innbyggere mener det er greit å ha digital kontakt med en annen lege dersom ens fastlege / privat allmennlege ikke er tilgjengelig i 2025
6 % av innbyggerne har hatt videokonsultasjon med fastlege / privat allmennlege siste 12 måneder i 2025. Spørsmålet om bruk av videokonsultasjon er endret i 2025, og gir brudd i tidsserien. Hos innbyggere som har hatt videokonsultasjon(er) med fastlege / privat allmennlege de siste 12 månedene, opplevde 56 % at de fikk tilstrekkelig hjelp med sitt problem, og 6 av 10 var fornøyde med tjenesten. Begge disse andelene er redusert fra 2024 til 2025.
Flest foretrekker fysisk oppmøte ved behov for hjelp hos fastlege / privat allmennlege. Samtidig er denne andelen redusert med 16 prosentpoeng, fra 71 % i 2024 til 55 % i 2025. Stabilt mener ca. 1 av 4 at det ikke spiller noen rolle hvordan konsultasjonen blir gjort, så lenge de får hjelpen de trenger. 2 av 10 foretrekker telefonkontakt, 16 % foretrekker skriftlig digital kontakt og 11 % foretrekker videokonsultasjon. Andelene som foretrekker telefonkontakt eller skriftlig digital kontakt er uendret fra 2024 til 2025, mens andelen som foretrekker fysisk oppmøte eller videokonsultasjon er redusert i samme periode.
Innbyggerne opplever oftere at digital kontakt kan erstatte fysiske møter med helsetjenesten enn ikke: 39 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digital kontakt kan erstatte flere av mine fysiske møter med helsetjenesten.» i 2025. 3 av 10 er uenig, og en like stor andel har ikke tatt stilling til påstanden og svarer verken enig eller uenig eller vet ikke. Enig-andelen er redusert med 5 prosentpoeng fra 2024 (44 %) til 2025 (39 %), samtidig som andelen som ikke tar stilling til spørsmålet har økt tilsvarende. Ettersom nærmere 4 av 10 opplever at digital kontakt kan erstatte flere av ens fysiske møter med helsetjenesten, peker resultatene i retning av modenhet i bruken av digital kontakt. Altså at digital kontakt benyttes når det er et hensiktsmessig valg i det enkelte tilfellet.
7 av 10 innbyggere mener det er greit å ha digital kontakt med en annen lege dersom ens fastlege / privat allmennlege ikke er tilgjengelig, mens 16 % mener det ikke er greit. Dette spørsmålet er nytt i 2025.
Nærmere 7 av 10 innbyggere har tillit til at ens helseopplysninger er sikret i 2025
Majoriteten (63 %) av innbyggerne ønsker at alle helseopplysningene er tilgjengelig på tvers av ulike deler av helsetjenesten (som fastlege, sykehus mv.) ved behov for helsehjelp i 2025. Dette spørsmålet er nytt i 2025. Videre har nærmere 7 av 10 innbyggere tillit til at ens helseopplysninger er sikret: 68 % har tillit til at ens helseopplysninger er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet), 67 % har tillit til at ens helseopplysninger er tilgjengelig for helsepersonell man mottar hjelp fra (tilgjengelighet) og 65 % har tillit til at ens helseopplysninger er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) i 2025. Andelen som har tillit til de ulike elementene av informasjonssikkerhet, er redusert fra 2024 til 2025.
Reduserte positive holdninger til digitale helsetjenester parallelt med økt andel som ikke har gjort seg opp noen formening om dette fra 2024 til 2025
Alt i alt er innbyggerandelen med positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester noe redusert fra 2024 til 2025. Samtidig har andelen som ikke har gjort seg opp noen formening om dette økt tilsvarende i samme periode. Halvparten av innbyggerne er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør at jeg får mulighet til å løse flere oppgaver selv.», mens 1 av 10 er uenig i 2025. Det er fremdeles mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle (69 %) enn sikre (58 %) digitale helsetjenester i 2025.
Uendret omfang av udekkede behov for digitale helsetjenester blant innbyggerne fra 2024 til 2025
Innbyggerne er delt i om de ønsker tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag (38 %) eller om de har tilgang til det de trenger (34 %) i 2025. Innbyggerandelen som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester er uendret fra 2024 (37 %) til 2025 (38 %). De som ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester har mer erfaring med digitale helsetjenester, men er oftere misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet. Lavere tilfredshet tyder på at disse innbyggerne har større forventninger til de digitale helsetjenestene enn hva tjenestene kan levere i dag. Pårørende, personer med barn under 16 år og personer med langvarig helseproblem er blant gruppene som oftere ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn innbyggergjennomsnittet. Tilgang til journal fra fastlegen og prøvesvar er helsetjenester innbyggerne oftest ønsker seg digital tilgang til.
Redusert tilfredshet med digitale helsetjenester samtidig som flere ikke har gjort seg opp noen formening om dette fra 2024 til 2025
Innbyggerandelen som alt i alt er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge er 57 % i 2025, en reduksjon på 7 prosentpoeng fra 2024. Parallelt har andelen som ikke tar stilling til spørsmålet gjennom «verken eller» eller «vet ikke»-svar (31 %) økt tilsvarende. Andelen misfornøyde er stabilt 6-7 % over tid. Innbyggerne som er misfornøyd, er oftest misfornøyd med manglende samhandling mellom tjenester og systemer i helsetjenesten, tilgang til egen journal og brukervennlighet og navigasjon i de digitale tjenestene.
3 av 10 pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller er pårørende for eldre person med bistandsbehov har fullmakt til å handle på vegne av denne/disse på Helsenorge/HelsaMi i 2025
18 % av innbyggerne er pårørende for eldre person med bistandsbehov, og 16 % er pårørende for person med alvorlig sykdom i 2025. Halvparten inngår i begge gruppene, dvs. det er betydelig overlapp. Det finnes i dag løsninger som kan gjøre det enklere å være pårørende, men ikke alle kjenner til slike muligheter. 29 % av innbyggerne som er pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller er pårørende for eldre person med bistandsbehov har fullmakt til å handle på vegne av denne/disse personene på Helsenorge/HelsaMi i 2025. I overkant av halvparten har ikke fullmakt, 14 % visste ikke at det fantes / var mulig og 5 % vet ikke om de har fullmakt.
Kort oppsummering av hovedfunn
Fra undersøkelsens totalmateriale for 2025, finner vi at flere innbyggere har fått kunnskap om og erfaring med digitale helsetjenester i perioden fra 2019 til 2025. Blant innbyggerne som har benyttet digitale helsetjenester de siste 12 månedene i 2025, har over halvparten brukt tjenestene tre eller flere ganger. Innbyggernes oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester utviklet seg i positiv retning fra 2019 til 2020, dvs. i perioden før koronapandemien inntraff og like etter. Fra 2024 til 2025 er innbyggernes positive oppfatninger av digitale helsetjenester noe redusert, samtidig som andelen som ikke har gjort seg opp noen formening om digitale helsetjenester øker tilsvarende. Positive holdninger til de digitale tjenestene forekommer oftere blant innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten. Motsatt har innbyggere med mindre positive / mer negative holdninger mindre erfaring med tjenestene sammenlignet med gjennomsnittet.
På tvers av undergrupper kan vi oppsummere at:
- kvinner har mer utstrakt bruk av digitale helsetjenester enn menn. Det er kun mindre øvrige forskjeller på tvers av kjønn.
- det er like utbredt å ha vært i digital kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder på tvers av ulike aldersgrupper. Det er oftere mer positive holdninger til digitale helsetjenester blant dem mellom 30 og 44 år og oftere mindre positive / mer negative holdninger blant dem over 60 år sammenlignet med innbyggergjennomsnittet.
- gruppen med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå sjeldnere har vært i digital kontakt med helsetjenesten siste 12 måneder enn gjennomsnittet. Vi finner ikke systematiske forskjeller i holdninger til digitale helsetjenester på tvers av utdanningsnivå.
- innbyggerne i de minst sentrale kommunene har mindre erfaring med digitale helsetjenester og tar oftere ikke stilling til spørsmålene i undersøkelsen. Blant de over 60 år, bor en større andel i de minst sentrale kommunene enn for innbyggergjennomsnittet.
- digital kontakt med helsetjenesten forekommer oftere (både utbredelse og hyppighet) blant personer med et langvarig helseproblem enn hos gjennomsnittet. Personer med et langvarig helseproblem ønsker seg oftere tilgang til flere digitale helsetjenester enn innbyggergjennomsnittet. På henholdsvis holdningsspørsmål/oppfatninger om og tilfredshet med digitale helsetjenester, svarer gruppen som gjennomsnittet.
- pårørende for person med alvorlig sykdom og/eller pårørende for eldre person med bistandsbehov ønsker seg hyppigere tilgang til flere digitale helsetjenester. Alt i alt svarer pårørende som gjennomsnittet på henholdsvis holdningsspørsmål/oppfatninger om og tilfredshet med digitale helsetjenester.
Resultater fra innbyggerundersøkelsen sammenholdt med helsepersonellundersøkelsen
Sammenlignet med den parallelt gjennomførte Helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten 2025, finner vi at flertallet av innbyggerne foretrekker å møte fastlege / privat allmennlege fysisk (55 %) og majoriteten av helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon som pasientkontakt (81 %).
Mens 38 % av innbyggerne ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag, er tilsvarende andeler 23 % for helsepersonell når det gjelder kommunikasjon i kontakt med pasient og 38 % når det gjelder kommunikasjon med annet helsepersonell og andre om oppfølging og behandling av pasient.
Innbyggerne har mer positive holdninger til digitale helsetjenester på en rekke områder sammenlignet med helsepersonell: Innbyggere (61 %) er oftere fornøyd med videokonsultasjon sammenlignet med helsepersonell (44 %) i 2025. I tillegg er innbyggerne (57 %) oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonell (47 %).
På informasjonssikkerhetsområdet har innbyggerne mindre positive holdninger enn helsepersonell: Helsepersonell, som til daglig arbeider med helseopplysninger, er oftere enig i at de har tillit til at helseopplysninger i pasientens journal er tilgjengelig for helsepersonell som pasienten mottar hjelp fra (tilgjengelighet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er trygge og utilgjengelig for uvedkommende (konfidensialitet) og/eller at helseopplysninger i pasientens journal er riktige og sikret mot uriktig endring og sletting (integritet) sammenlignet med innbyggerne i 2025.