Hva gjelder produksjon og salg av medisinske varer til husholdningene ble det hovedsakelig tatt utgangspunkt i legemidler, men det ble også benyttet tall fra SSB (2024) som gir informasjon knyttet til salg av synsrelaterte produkter som briller og kontaktlinser, samt hørselsrelaterte produkter som høreapparat. Disse utgiftstallene inkluderes da helseregnskapet (tabell 2) også inneholder husholdningenes kjøp av briller.
For legemidler er det benyttet det datagrunnlaget som i rapporten om samfunnskostnader, og viser oversikt over mye staten finansierer gjennom refusjon og egenandeler gjennom frikortordningen, samt hvor mye de private husholdningene har betalt i egenandeler for legemidler. Utgiftene til statlig og private husholdninger kan dermed fordeles til relevant sykdomsgruppe slik som i Helsedirektoratet (2024a).
For syns- og hørselsprodukter er det tatt utgangspunkt i at det er finansiert av de private husholdningene, men ettersom NAV også gir støtte til syns og hørselsapparater vil noe av kostnadene falle på staten. Det er derfor tatt utgangspunkt i Statsregnskapet (DFØ, 2025), hvor det er identifisert utbetalinger knyttet til syns- og hørselsapparater for de relevante årene. Denne støtten ansees altså å være statens bidrag, mens resterende beløp av makrotallene antas å være betalt av de private husholdningene.
Tilsvarende som for syns- og hørselsprodukter er det også gjort for utgifter knyttet til ortopediske hjelpemidler og proteser, og medisinskteknisk utstyr, inkl. rullestoler mv.