Kapittel 3.11 Mål 11: Finansieringsordningene understøtter samhandling og ønsket faglig utvikling, samt bidrar til likeverdige og effektive helse- og omsorgstjenester av god kvalitet

Måloppnåelse, status og utvikling 

Måloppnåelsen vurderes som god.

Helsedirektoratets forvaltning av tilskuddsordninger vurderes til høy grad av treffsikkerhet og tilgjengelighet over tid for mottakergruppene. Om lag en tredjedel av tilskuddsordningene har årlig nye eller oppdaterte regelverk, og ordningene evalueres i tråd med en rullerende fireårsplan. Utvikling av finansieringsordningene skjer i samarbeid med berørte parter, med mål om å understøtte faglig utvikling og tilrettelegge for kostnadseffektiv pasientbehandling, dog med de begrensninger som følger av flere av ordningenes overordnede innretning.

Styringsparameter: Dialog og involvering av berørte aktører for utvikling av finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 

I 2025 har Helsedirektoratet jobbet med å utvikle ISF-ordningen (innsatsstyrt finansering), basert på innspill fra de regionale helseforetakene (RHFene) samt eget oppdrag om digitale helsetjenester og finansiering. Det legges opp til flere endringer i regelverket både knyttet til nettbasert behandling, nye behandlingsmetoder og enkelte mindre justeringer. Det er beregnet nye kostnadsvekter (refusjoner) for 2026 i samarbeid med helseforetakene.

Innen helserefusjonsområdet har videreutvikling av finansieringsordningene for allmennlegetjenesten hatt høyest prioritet, med vekt på implementering av vedtatt politikk. Det jobbes også med videreutvikling av finansieringsordningene innen andre områder, herunder knyttet til supplerende diagnostikk.

Styringsparameter: Effekt av tilskudd som virkemiddel for å nå målet om likeverdige og effektive tjenester av god kvalitet

Tilskuddsordningene har et bredt nedslagsfelt og bidrar til å understøtte likeverdige tjenester på tvers av landet, ved at nesten alle kommuner mottar tilskudd. Det er også stor søkning til tilskudd som er rettet mot ideell og frivillig sektor. Andre sentrale tilskuddsmottakere er de nasjonale og regionale kompetansesentrene innen psykisk helse-, rusmiddel- og voldsfeltet.

Måloppnåelse vurderes samlet for hver tilskuddsordning gjennom en helhetlig vurdering av tildelingene til mottakerne. Over tid er de fleste ordningene vurdert til høy måloppnåelse. I perioden 2021 til 2024 var andelen ordninger med høy måloppnåelse i snitt 67 prosent, noe som indikerer at tilskuddene bidrar til å nå målet om likeverdige og effektive tjenester av god kvalitet.

En viktig forklaring er at det kommer langt flere søknader enn tilgjengelig budsjett, slik at kun de beste søknadene når opp i konkurransen. Høy andel enkeltstående tilskudd av den totale tilskuddsporteføljen kan også være del av forklaringen. Andelen ordninger med lav måloppnåelse har vært svært begrenset, og i perioden 2021 til 2024 var i snitt kun tre prosent av ordningene vurdert lavt. Dette styrker tilliten til tilskudd som virkemiddel.

Effekter av tilskudd er krevende å måle direkte, og vurderinger av måloppnåelse suppleres derfor med evalueringer. Selv om evalueringene ofte peker på metodiske utfordringer, konkluderer de fleste evalueringene med at ordningene trolig virker etter intensjonen.

Helsedirektoratet har de senere årene styrket koblingen mellom strategier, handlingsplaner og tilskudd som virkemiddel. En stor andel av regelverkene oppdateres derfor årlig for å sikre at ordningene er i tråd med gjeldende føringer og bidrar til målrettet og effektiv bruk av midler med gode resultater for sluttbrukerne.

Nøkkeltallstabell, mål 11

_{* Korrigerte tall uten parentes, tidligere rapporterte tall i parentes. Korrigerte tall inkluderer ordninger som kun tildeler overførte midler. Andel kommuner er ikke koblet til antall ordninger}