Kapittel 3.10 Mål 10: Digitalisering er en integrert del av utviklingen av helse- og omsorgstjenesten og bidrar til bedre kvalitet og ressurseffektivitet

Måloppnåelse, status og utvikling 

Måloppnåelsen vurderes som god. Helse- og omsorgstjenestene digitaliseres i stadig større grad og det er god fremdrift på digitaliseringsaktiviteter. Det meldes noe risiko knyttet til noen av oppdragene, men ingen store avvik i forhold til plan. 

Helsedirektoratets årlige innbygger- og helsepersonellundersøkelser finner at innbyggerne er godt i gang med å bruke helsetjenester på nye måter. Majoriteten av helsepersonell opplever at digital støtte bidrar til en enklere arbeidshverdag. En forutsetning for å ta ut effekter av digitalisering, er at innbyggere og helsepersonell har tillit til at opplysninger er trygge og utilgjengelige for uvedkommende. Årlige undersøkelser av holdninger til og bruk av digitalisering i helse- og omsorgssektoren viser utbredt tillit til dette blant både innbyggere og helsepersonell i Norge.

Helsepersonell trenger relevant, oppdatert og korrekt informasjon om pasienten for å ta gode beslutninger om rask, god og trygg behandling og pleie. Tilsvarende trenger innbyggere tilgang til informasjon for å medvirke aktivt i valg om egen helse. Gjennom oppfølging av nøkkeltall samles kunnskap om bruk og effekter av digitaliseringen. Økningen i bruk av, og tilgjengelighet til, digitale tjenester legger til rette for at innbyggere kan ta gode helsevalg og delta aktivt i egen og næres helse.

Samtidig har innbyggerne økende forventninger til digitaliseringen. Nærmere to av fem ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag. Det er bedring i helsepersonells opplevelse av å kommunisere digitalt med annet helsepersonell og få tilgang til helseopplysninger fra andre virksomheter. 

For å dempe veksten i etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester og sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, må forebygging og tidlig innsats i økende grad vektlegges. Digitale tjenester skal legge til rette for bedre samspill om forebygging, læring og mestring mellom tjenestene og innbygger.

Direktoratet følger aktivt med på forhold som kan påvirke digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren ved å følge med på, formidle og påvirke utviklingen tverrsektorielt om digitalisering av offentlig sektor og i EU. Dette gjelder nye digitaliseringsstrategier, felles digitale tjenester, EU forordninger, internasjonale standarder, kodeverk og terminologi med videre. I 2025 er det arbeidet med vurdering av konsekvenser av innføringen av Helsedataforordningen (EHDS) i Norge, herunder gapanalyse, samfunnsøkonomisk analyse av konsekvenser samt kartlegging av nye myndighetsoppgaver. 

Styringsparameter: Helsedirektoratet skal involvere aktørene i helse- og omsorgssektoren om behov og prioriteringer 

Helsedirektoratet har i 2025 arbeidet systematisk for å involvere aktørene i helse- og omsorgssektoren i vurderinger av behov og prioriteringer innen digitalisering. Gjennom den nasjonale rådsmodellen samles sentrale aktører i sektoren for å drøfte felles behov, utviklingsretning, innsats og mål for digitaliseringen. Helsedirektoratet har evaluert og videreutviklet rådsmodellen som nå har fått tydeligere mandater som understreker at digitalisering skal være en integrert del av utviklingen av helse- og omsorgstjenesten. 

Helseteknologiordningen skal bidra til innføring av helseteknologi og består av flere virkemidler for å øke bruk av ny helseteknologi som journal, digital hjemmeoppfølging, velferdsteknologi og annen teknologi. Gjennom helseteknologiordningen har Helsedirektoratet etablert målrettede tilskudd som har bidratt til å styrke kommuner og fylkeskommuners evne til å ta i bruk helseteknologi og gi bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Ordningen har blitt svært godt mottatt og har vist seg å være et viktig virkemiddel i arbeidet med å få kommuner til å gå sammen og til å gå foran.

I 2025 deltok 338 kommuner og fylkeskommuner i søknadsprosessen, og 309 kommuner og 15 fylkeskommuner inngår nå i ordningen. Det er stor etterspørsel etter tilskudd og tilbakemeldingene fra kommunene er at de får større gjennomføringsevne som konsekvens av ordningen. Tilskuddet til utprøving og innføring av digitale samhandlingstjenester understøtter den nasjonale satsningen på digital samhandling. 

​Helsedirektoratet lanserte oktober 2025 en samlet nasjonal oversikt over krav, anbefalinger og godkjenninger for helseteknologier. Ordningen støtter både helsevirksomheter og leverandører i anskaffelse, utvikling og implementering av teknologiske løsninger. Arbeidet utvikles stegvis og skjer i samarbeid med KS, NHN, FHI og helsenæringen.   

DigiUng er et samarbeid mellom offentlige etater og virksomheter som samler kvalitetssikret informasjon og tjenester for ungdom på ett sted. Helsedirektoratet har sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) et delt eierskap, der Helsedirektoratet har ansvar for det helsefaglige innholdet. DigiUng-samarbeidet har ungdommen i fokus og henter innsikt om målgruppens behov og perspektiver gjennom systematiske brukerundersøkelser og direkte samarbeid med ungdommer i DigiUngdomspanel. 

Styringsparameter: Helsedirektoratet skal gjennomføre vurderinger av gevinster av nasjonale e- helseløsninger/ digitale samhandlingstjenester 

Helsedirektoratet har flere ansvarsområder og oppgaver i satsingen på digital samhandling, og bidrar i realiseringen av de prioriterte nasjonale samhandlingstjenestene pasientens legemiddelliste, pasientens prøvesvar, pasientens journaldokumenter, pasientens kritiske informasjon og pasientens måledata. Helsedirektoratet har oppgaver i satsning på sammenhengende tjenester for familier og barn/ unge med behov for sammensatte tjenester gjennom KI-løsningen Enklere tilgang på informasjon (ETI)/ Svarveien og helhetlig kartlegging. Digital samhandling skal bidra til sømløse pasientforløp og gi gevinster som økt effektivitet, tilfredshet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene. 

Helsedirektoratets arbeid med digital samhandling er stort sett på plan. Pasientens prøvesvar og Pasientens måledata har avhengigheter til utprøving til helsehjelp, som er forsinket, og som kan påvirke Helsedirektoratets leveranser og medføre endringer i omfang eller frist. Pasientens kritiske informasjon, Digitalt helsekort for gravide og MyHealth@EU har justert noen datoer og innhold i leveranseplan, men dette anses ikke å medføre risiko for fremdriften i tiltaket som helhet. Pasientens legemiddelliste og pasientens journaldokumenter er i rute. 

Helsedirektoratet er i gang med utprøving av kommunal nettlege. Målet er å gjøre de kommunale allmennlegetjenestene mer tidsriktige, tilgjengelige og fleksible for befolkningen, samt bidra til at innbygger kan få legetime digitalt med en annen kommunal lege hvis fastlegetimen ikke passer. Ordningen med en kommunal nettlege innebærer at kommunen organiserer et digitalt allmennlegetilbud som skal supplere fastlegen og spesielt legevakt. Det er foreløpig inngått avtaler med elleve kommuner. Rekruttering av nye utprøvningskommuner fortsetter.

EPJ-løftet bidrar til måloppnåelse ved å forbedre EPJ-systemene for fastleger, avtalespesialister, fysioterapeuter og manuellterapeuter i tråd med nasjonale prioriteringer. Dette gir bedre kvalitet i pasientbehandlingen og mer effektiv bruk av ressurser. Flere kommuner har gått sammen om anskaffelse av ny EPJ-løsning der standardisert terminologi er del av de nye løsningene.

Program alvorlig sykt barn – enklere tilgang til informasjon (ETI) har gått over i en ny fase. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet og Norsk helsenett mandat, som beskriver ny ansvarsdeling fra 1. juni, 2025. Helsedirektoratet iverksatte det tverrsektorielle ETI- rådet i 2025, i tråd med mandat.

Program alvorlig sykt barn – tilbakemeldingssløyfa mellom stat og kommune har i 2025 avsluttet Stimulab-prosjektet og beredet grunnen for de to foreslåtte tiltakene; Helhetlig kartlegging og Tverrsektorielt kommunebilde. Digitalisering kan gi mer samlet kunnskap om det tverrsektorielle, noe som kan bidra til mer koordinert styring, og dermed bedre sammenheng mellom tjenester.

Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til at fagmiljøene i helse- og omsorgssektoren planlegger for innføring av kodeverk og terminologi for å styrke datakvalitet og tilrettelegge for enklere gjenbruk av data 

Helsedataforordningen skal legge til rette for økt pasientsikkerhet, mer sammenhengende helsetjenester og styrkede muligheter for forskning og innovasjon gjennom felles rammer for bruk av helsedata i EU/EØS. 

Helsedirektoratet jobber systematisk sammen med helsesektoren om overgangen fra ICD-10 til ICD-11 (ICD er forkortelse for International Classification of Diseases). ICD-11 ble meldt klar til bruk av WHO i 2022. ICD-11 har oppdatert innhold og en struktur som speiler moderne medisinsk forståelse og kunnskap om sykdommer. ICD-11 er tilrettelagt for digital bruk, deling og gjenbruk av helsedata på tvers av systemer og virksomheter, og inkluderer funksjonalitet som gir mer effektiv og presis koding. Slik representerer ICD-11 et betydelig digitalt løft i forhold til dagens ICD-10 og Helsedirektoratet fortsetter derfor med videre arbeid rundt oppgraderingsplaner for ICD-11 i samarbeid med sektor.

Nøkkeltallstabell, mål 10 

_{* 140 797 personer benyttet en/flere typer velferdsteknologi} 

_{**Helseteknologiordningens tilskuddsordninger fungerer godt og har bidratt til at de fleste kommuner og alle fylkeskommuner nå samarbeider om anskaffelse og tilrettelegging for bruk av helseteknologier som journalsystemer, digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologi samt nasjonale, digitale samhandlingsløsninger.}

_{*** Helsedirektoratet har videreført arbeidet med MyHealth@EU. Pilot er igangsatt i to kommuner; på Bodø og Stjørdal legevakt, der norsk helsepersonell kan motta digitale helseopplysninger om borgere fra andre EU- og EØS-land som har behov for helsehjelp mens de oppholder seg i Norge. Arbeidet inkluderer juridisk grunnlag og avklaring av krav og bruk av EU-føringer om e-helsestandarder, kommunikasjonsaktiviteter og kompetansebygging.}