Kapittel 3.9 Mål 9: Helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent personell

Måloppnåelse, status og utvikling 

Måloppnåelsen vurderes som tilfredsstillende.

Tall fra både Navs arbeidsmarkedsundersøkelser og fra KS' arbeidsgivermonitor viser at det fortsatt er betydelige utfordringer med å rekruttere flere grupper helsepersonell, særlig i kommunene. Samtidig er det en liten forbedring sammenlignet med forrige rapportering. Helsedirektoratet vil fortsatt følge utviklingen nøye og direktoratet har i 2025 jobbet tett sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet med å utarbeide konseptgrunnlag for program rekruttering gjennom inkludering, som iverksettes i 2026.

Helsedirektoratet har i 2025 jobbet med å oppnå målet om tilstrekkelig og kompetent personell i helse- og omsorgstjenesten gjennom utvikling av kunnskapsgrunnlag, tjenesteutvikling, utdanning og kompetanseutvikling samt tilskudd. I tillegg er direktoratets arbeid med å gi autorisasjon og spesialistgodkjenning til helsepersonell et sentralt virkemiddel for å sikre tilgang til tilstrekkelig og kompetent personell. 

Helsedirektoratet skal være en driver for effektiv personellbruk. Arbeidet med å vurdere personellkonsekvenser av direktoratets tiltak er styrket de senere årene, og analyse av personellkonsekvenser inngår om en løpende og integrert del av Helsedirektoratets arbeid. Helsedirektoratet har startet et prosjekt i samarbeid Folkehelseinstituttet, Direktoratet for medisinske produkter, de regionale helseforetakene og KS. Målet er å utvikle bedre metoder for å vurdere personellkonsekvenser av prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. 

Tiltakene som er gjennomført innen spesialistutdannings- og spesialistgodkjenningsfeltet bidrar til at tjenesten har personell med spesialisert kompetanse. Oppfølging av utdanningsvirksomheter bidrar til høyere kvalitet på spesialistutdanning, og endringer i spesialistforskriften vil bidra til at utenlandsk kompetanse anerkjennes og kan benyttes i tjenesten. Spesialistgodkjenning med norsk utdanning har fått betydelig kortere saksbehandlingstid som følge av effektiviserings- og forenklingstiltak (LEAN). Når det gjelder autorisasjon av søkere med utdanning fra Norge, er samtlige behandlet innenfor oppgitt saksbehandlingstid.

Gjennom tilskuddsordningen på helsestasjon- og skolehelsetjenesten rapporterer mange kommuner om vansker med å rekruttere kvalifisert personell. De bruker derfor tilskuddet til lønn under utdanning for helsesykepleierstudenter.

Styringsparameter: Helsedirektoratets arbeid med utdanning og kompetansetiltak skal treffe behovene i tjenestene i hele landet 

Direktoratet har arbeidet med Kompetanseløft 2025. Kompetanseløft 2025 er en plan for å styrke rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Målet er å sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning for å møte fremtidens utfordringer, med fokus på å beholde og utvikle personell. 

Det gjennomføres flere tiltak som har ansvars- og oppgavedeling, innovasjon og tjenesteutvikling samt organisering og mentorordninger som formål. Gjennom blant annet Tørn-prosjektet, som legger til rette for ansvars- og oppgavedeling og omfatter hele helsetjenesten, sees resultater som tyder på redusert sykefravær og turnover gjennom systematisk arbeid med oppgavedeling og organisering.

Helsedirektoratet jobber for å sikre tilstrekkelige og riktige grunn-, videre-, og spesialistutdanninger. Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet er godt innarbeidet i kommunene, og mange kommuner benytter seg av dette tilskuddet slik at ansatte får nødvendig grunn- og videreutdanning.

I 2025 har Helsedirektoratet hatt særlig fokus på legenes spesialistutdanning og spesialitetsstruktur. Direktoratet har blant annet utredet tiltak for å sikre tilstrekkelig kompetanse hos leger som yter tjenester til institusjonsbeboere og hjemmeboende brukere, gjort tilpasninger i de medisinske spesialitetene i indremedisin og kirurgi til økt behov for breddekompetanse, og utarbeidet anbefalinger for generell kompetanse innen palliasjon for leger. Direktoratet har også gjennomført flere tiltak innen rettsmedisin, som å bidra til å standardisere innholdet i rettsmedisinsk kompetanse, anbefale en egen spesialitet samt etablert et opplæringstilbud i samarbeid med de regionale helseforetakene.

I 2025 har Helsedirektoratet evaluert dagens turnusordning for fysioterapeuter, ortopediingeniører og kiropraktorer og utredet alternative måter å organisere praktisk tjeneste på for disse utdanningene. Fra 2026 er det utarbeidet et nytt opplegg for kvalifisering, for blant annet de som har utdanning fra utlandet. I tillegg har direktoratet jobbet med å promotere master i klinisk avansert allmennsykepleie, og utredet og anbefalt innføring av offentlig spesialistutdanning for psykologspesialister.

Styringsparameter: Helsedirektoratets statistikk og analyser av framtidig behov for kompetanse og personell skal treffe behovene for relevante aktører i hele landet 

Helsedirektoratet bidrar til å styrke tjenestens evne til å planlegge og drive utdanning og kompetanseutvikling ved å sikre relevante aktører gode kunnskapsgrunnlag. Oppdaterte personellbehov presenteres årlig for beslutningstakere i helse- og utdanningssektoren og for offentligheten. Helsedirektoratets råd oppleves som nyttige av de som fatter beslutninger. 

I 2025 har direktoratet levert statistikk og analyser på flere områder og oppdatert blant annet Helsepersonellregisteret og legestillingsregisteret. Direktoratet har også jobbet med Statistikkportal for helsepersonell der man blant annet kan følge med på utviklingen i tilgang på og behov for sykepleiere. Portalen er planlagt lansert 2026. I tillegg er det utviklet en kunnskapsdatabase til bruk i evaluering av klinisk praksis i barne- og ungdomspsykiatrien. 

Helsedirektoratet har utviklet en statistikkside hvor kommuner og myndigheter kan følge med på årsverksutvikling i deltjenestene svangerskap- og barselomsorg, helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.

Direktoratet har jobbet med flere løsninger for å styrke tjenestens evne til å fremskrive personellbehov. Joint Action on Health Workforce to meet Health challenges: Forecasting and planning for workforce in the healthcare sector (kortnavn «Joint Action HEROES») er et myndighetssamarbeid for å forbedre helsepersonellplanleggingen i flere land i EU, samt Norge, for å sikre en tilgjengelig og bærekraftig helsepersonellbeholdning også i framtiden. Dette innebærer å forbedre datagrunnlaget for personellplanleggingen, utvikle verktøy/metoder for planlegging, og bygge kompetanse innen framskrivninger og effektiv planlegging.

Helsedirektoratet deltar også i WHO prosjektet Nursing Action som har som hovedmål å utvikle strategier for å rekruttere og beholde helsepersonell, med særlig vekt på sykepleiere. Prosjektet gir tilgang til sammenlignbare data og praksiserfaringer fra land med tilsvarende utfordringer. Denne innsikten styrker kvaliteten i Helsedirektoratets arbeid med å beholde og rekruttere helsepersonell og bidrar til at tiltak i større grad treffer behovene til relevante aktører.  

Styringsparameter: I hvilken grad tilskuddsordningene innen personellfeltet som Helsedirektoratet forvalter, har effekt og gir det helse- og omsorgstjenesten trenger 

Tilskudd som tildeles av Helsedirektoratet skal understøtte tjenestenes behov for tilstrekkelig og relevant kompetanse. Samlet sett viser erfaringer og evalueringer at tilskuddsordningene bidrar til styrket kompetanse, bedre systematikk i tjenesteutøvelsen og økt kvalitet i tjenestene.  

I 2025 har Helsedirektoratet blant annet forvaltet tilskudd knyttet til spesialistutdanning og kompetanseutvikling for allmennleger (ALIS-tilskuddet), og tilskudd til gruppeveiledning. Videre er det forvaltet tilskudd til LIS1-utdanning gjennom statsforvalterne og legevaktstilskudd til kommunene. Disse ordningene bidrar til rekruttering og kompetanseutvikling i både kommunale- og spesialist-helsetjenester. 

Helsedirektoratet har forvaltet flere tilskuddsordninger rettet mot kompetanseutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester. For eksempel er Nasjonalt senter for aldring og helse sitt opplæringsprogram fra assistent til helsefagarbeider, «Med ABC til fagbrev», og KS-prosjektene «Menn i helse» og «Jobbvinner», tiltak forankret i Kompetanseløft 2025 for å øke kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det gjelder også tilskuddsordningen Modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, som i en egen evaluering i 2025 viste at ordningen har bidratt til mer systematisk ernæringsarbeid, økt ernæringsfaglig kompetanse og styrket tverrfaglig samarbeid i kommunene. Kommunene peker på at tilstedeværelse av ernæringsfaglig personell er avgjørende for varige forbedringer i tjenestene. Ordningen er videreført, og helt eller delvis tildelt 15 kommuner i 2025. 

Videre er det forvaltet tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tilskuddsordninger for økt kompetanse i tannhelsetjenesten er behandlet, og utbetaling av midler er igangsatt. Det samme gjelder tilskudd til fagutvikling og kompetanseheving i omsorgstjenester til samiske brukere, hvor utlysning og søknadsbehandling er gjennomført eller pågår. 

Andre sentrale aktiviteter for måloppnåelse 

Helsedirektoratet har sentrale oppgaver knyttet til autorisasjon og spesialistgodkjenning av helsepersonell. Saksbehandlingstiden for spesialistgodkjenning er betydelig redusert, noe som gir raskere tilgang på spesialisert personell i tjenestene. Direktoratet har også arbeidet med å forbedre autorisasjons- og godkjenningsprosesser for helsepersonell utdannet i utlandet, blant annet gjennom regelverksforenkling, forberedelse av fag- og egnethetsprøver og etablering av opptaksprøver og introduksjonskurs. 

Saksbehandlingstiden for søknader om spesialistgodkjenning av leger med norsk utdanning har gått betydelig ned, og ligger på under 30 dager. Saksbehandlingstiden for søknader med utenlandsk utdanning utenfor EU/EØS/Norden, er betydelig høyere, rundt ett år. De ligger ofte lenge i kø før saksbehandlingen starter. 

Nøkkeltallstabell, mål 9 

Direktoratet har løpende oversikt over nøkkeltall som andel utdanningsvirksomheter som er godkjent og registret, og andel godkjent helsepersonell utdannet i utlandet, men andre nøkkeltall rapporteres kun én gang i året.