Måloppnåelse, status og utvikling
Måloppnåelsen vurderes som tilfredsstillende. De fleste aktiviteter er i god prosess og i rute. I dagens geopolitiske situasjon og tilhørende trusselbilde er det behov for å forsterke arbeidet med helseberedskapen. Direktoratet jobber med å prioritere dette. Særlig i utvalget for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid, økte fremdrift betydelig i andre halvdel av 2025.
Helsedirektoratet styrker sin beredskapsevne gjennom målrettet arbeid for ajourhold av planverk, implementering av nytt krisestøtteverktøy, stabsmetodikk, roller og ansvar i en krise, kompetanseheving og øvelser. Vi erfarer et tettere samarbeid mellom aktører i sektoren, noe det også jobbes med å styrke ytterligere fremover. Kapasitet i form av personell er imidlertid en utfordring, dersom trusselbildet forverrer seg.
Helsedirektoratet har gjennom første og andre tertial 2025 styrket arbeidet med mål 8 mer systematisk, også på bakgrunn av omfattende sentrale føringer, herunder en revidert helseberedskapsplan, sektor-ROS, regjeringens sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldingen. Dette skjer både gjennom økt aktivitet i helseberedskapsutvalgene, et aktivt samarbeid med andre aktører tverrsektorielt, også med hensyn til utvikling av planverk (for eksempel pandemiplan), og større fokus på intern beredskap.
Helsedirektoratet fortsetter med å styrke samarbeid med andre sektorer, særlig innenfor sivilt-militært helseberedskap hvor NATOs publikasjon av vertslandsstøtte-konseptet og Medical Action Plan har tydeliggjort føringer og forventninger til Norge i et artikkel 5-scenario.
Sentrale aktiviteter for måloppnåelse
I 2025 har Helsedirektoratet gjennomført en rekke tiltak som styrker nasjonal helseberedskap.
Helsedirektoratet har bidratt til måloppnåelse ved å øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til helseberedskap. Direktoratet har levert rapporten Kompetanseutviklende aktiviteter innen beredskap og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Den inneholder anbefalinger for å styrke beredskapsevnen nasjonalt og i kommunene.
Direktoratet har videre bidratt til ferdigstillelsen av Svalbardgruppens Sømløs-prosjekt om grensekryssende bruk av helsepersonell i Norden, deltatt i beredskapsevalueringen PHEPA (Public Health Emergency Preparedness Assessments) fra ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control) for videre dialog om oppfølging, og bidratt i utvikling av tverrsektorielle strategier, inkludert AMR-strategien (Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens) og pandemiplanen.
Direktoratet har gjennomført flere tiltak for å styrke den nasjonale helseberedskapen gjennom samarbeid. I 2025 gjennomførte Helsedirektoratet første samling for sekretariatene i alle seks helseberedskapsutvalg for å styrke samarbeid og rolleforståelse på tvers. Direktoratet har deltatt aktivt i alle seks helseberedskapsutvalg, samt ledet tre av dem, inkludert gjennomføring av faglige drøftinger og mindre øvelser. Årets beredskapskonferanse ble gjennomført med fokus på samarbeid mellom statlige og frivillige organisasjoner i den øvre delen av krisespekteret. Det er også inngått en intensjonsavtale med Forsvarets sanitet (FSAN) for å styrke det sivil‑militære samarbeidet.
Det er gjennomført flere aktiviteter for å øke gjennomføringsevnen. Som en del av oppstarten til totalberedskapsåret 2026 har Helsedirektoratet gjennomført Øvelse Digital 2025. Målet var å bedre samfunnets evne til å motstå cyberangrep, sikre kritisk infrastruktur, og sørge for at myndigheter og virksomheter kan kommunisere og samarbeide også når systemene svikter. Arbeidet med å revidere direktoratets interne beredskapsorganisasjon for å sikre bedre støtte til sektoren og Helse‑ og omsorgsdepartementet ved store hendelser er startet opp.