Måloppnåelse, status og utvikling
Måloppnåelsen vurderes som god. Det er god fremdrift innen sentrale områder som digital transformasjon, helseteknologi, folkehelsearbeid og klima. Samtidig er det er rom for å styrke helhetlig planlegging i kommunesektoren og for å videreutvikle samordningen på tvers av aktører.
Helsedirektoratet har i 2025 hatt høy aktivitet innenfor målområdet, med tiltak som spenner fra digitalisering og teknologiutvikling til klima og bærekraft, forebygging og tverrsektorielt samarbeid. Arbeidet bidrar samlet sett til å fremme innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og å støtte en systematisk omstilling mot en mer bærekraftig utvikling.
Aktiviteter og virkemidler retter seg mot spesialisthelsetjenesten, kommunesektoren og helseforvaltningen. Direktoratet bidrar gjennom normerende produkter, veiledere, tilskuddsordninger, analyser, digitaliseringsprosjekter, samarbeid med andre etater og deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk.
Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til at helse- og omsorgstjenesten planlegger helhetlig og langsiktig
Helsedirektoratet har i 2025 styrket arbeidet med å legge til rette for helhetlig og langsiktig planlegging i helse- og omsorgssektoren, med særlig vekt på klima, bærekraft og forebygging. Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste ble publisert i januar og er løftet fram i en rekke faglige sammenhenger. Direktoratets deltakelse i den nasjonale klimasårbarhetsanalysen ledet av Miljødirektoratet, hvor helse er ett av fire hovedtema, gir viktig kunnskap for planlegging på tvers av nivåer.
Kommunene er en sentral aktør i dette arbeidet, og i årets folkehelseprofiler ble klimaendringer valgt som tema. Dette understøtter lokalt arbeid med helsetjenester til sårbare grupper og med klimatilpasning. Direktoratet har også levert nasjonal veileder for prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester, som viser hvordan bærekraft kan ivaretas både økonomisk, sosialt og miljømessig. Oppdraget om en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste trekker i samme retning, og understøtter kommunenes langsiktige planarbeid.
Direktoratet har bidratt til effektivisering og modernisering av arbeidsprosesser gjennom ventetidsløftet og utredning av kommunalt akutt døgntilbud (KAD). Ventetidsløftet styrker datadrevet forbedring gjennom månedlig statistikk og tydelig styringsinformasjon. Gjennom arbeidet med Ventetidsløftet, jobber direktoratet med å klargjøre rammer for kvalitetssikring og validering av KI-løsninger for å støtte tjenestene i å raskt ta i bruk KI. I arbeidet skal det inngå utarbeiding av veiledningsmateriell.
Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til at helse- og omsorgstjenesten raskt tar i bruk effektive verktøy og arbeidsmetoder
Helsedirektoratet har i 2025 styrket tjenestens evne til rask og trygg innføring av effektive verktøy, arbeidsmetoder og teknologiske løsninger.
Direktoratet er en pådriver for digital transformasjon. Digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologi kan spare tid og ressurser for helse- og omsorgstjenestene og stimulere til økt bærekraft. Helsedirektoratet jobber med å øke implementering av digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologi gjennom helseteknologiordningen og andre tiltak som utarbeidelse av normerende produkter og presentasjon av analyser av utbredelse og gevinster. Utbredelsen av digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologi øker jevnt, men det er fremdeles stor uønsket variasjon.
Gjennom #Utstillingsvinduet på LinkedIn presenteres tjenesteinnovasjoner som kan inspirere til rask spredning og bruk. Det er publisert 18 innlegg i løpet av året, inkludert løsninger utviklet i samarbeid med næringslivet. I juni 2025 ble del tre av Plan for internasjonale standarder overlevert til HOD. Standardisering er en nøkkelfaktor for rask og trygg innføring av nye arbeidsmetoder. Muligheter framover er å koble denne innsatsen tettere til sektorens arbeid med kunstig intelligens og helsedata, slik at innovasjon kan tas i bruk raskere og mer koordinert.
Helsedirektoratet har utviklet pedagogiske verktøy som kommunen kan benytte i planleggingen av bemanning i svangerskaps- og barselomsorgen, helsestasjon og skolehelsetjenesten. Verktøyene tar utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter, samt anbefalinger i de nasjonale faglige retningslinjene for tjenestene.
Styringsparameter: Helsedirektoratet skal bidra til å effektivisere og forbedre helseforvaltningen
Helsedirektoratet har arbeidet med flere tiltak som styrker digitalisering, standardisering og datakvalitet i helseforvaltningen. Oppdragene Felles legemiddelgrunndata og Informasjonsforvaltning, kodeverk og terminologi bidrar til mer helhetlig informasjonsforvaltning og mer presis datarapportering.
Etatsstyringen av Helfo inkluderer tydelige krav til effektivisering og digital gevinstrealisering. I 2025 planlegges en nedgang i årsverk fra 415 til 406, samtidig som digitaliseringsprosjekter videreføres.
Digitaliseringsløftet er et sentralt tiltak for modernisering, og konseptrapporten ble levert til HOD i mai 2025. Eksempler på planlagte løsninger er autorisasjon og spesialistgodkjenning av helsepersonell, og nye digitale løsninger for oppgjør og refusjon på Helsenorge. Videreutviklingen av nasjonal informasjonsforvaltning skal styrke samhandling og verdiskaping gjennom helsedata, blant annet med utvikling av nasjonale datadomener og en ny informasjonsmodell for tannhelse. Samlet sett legger disse tiltakene til rette for en mer effektiv forvaltning.
Digitaliseringsløftet har også som formål å effektivisere og modernisere interne arbeidsprosesser, og på den måten frigjøre tid og ressurser, noe som indirekte styrker vår evne til å nå målene.
Styringsparameter: Helsedirektoratet skal ivareta det tverrsektorielle og tverrfaglige perspektivet i arbeidet med innovasjon
Helsedirektoratet har i 2025 arbeidet med veileder for relasjonskontrakter. Veilederen skal gjøre det enklere for kommuner og sykehus å samarbeide med leverandører på en måte som fremmer innovasjon, tjenesteforbedring og kostnadsreduksjoner.
Direktoratet har videreført tilskuddsordningen til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER), og revidering av regelverket er igangsatt for å styrke ytterligere utvikling av kjerneområdene fra 2026. Mål for ordningen er å styrke den nasjonale kunnskapen og kompetansen innenfor de tre kjerneområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for å kunne yte en bedre helsetjeneste ovenfor mennesker som på grunn av sine lidelser og funksjonsnivå representerer en sikkerhetsrisiko.
Etatssamarbeidet i Kjernegruppen for utsatte barn og unge (KUBU) er et annet eksempel. Helsedirektoratet har bidratt til flere felles leveranser, med vekt på psykisk helse og barne- og ungdomskriminalitet som for eksempel forebyggingsoppdraget. Etatssamarbeidet har gitt felles oppdrag til statsforvalter, og utviklet et tverrsektorielt lederutviklingsprogram for kommunale toppledere som skal prøves ut i 2026–2028. Samarbeidet gir bedre samordning mellom statlige etater, og bidrar til utvikling av nye ideer og arbeidsformer.
Samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor!» startet høsten 2025. Initiativet skal bidra til en helhetlig og samordnet innsats for å forebygge og redusere utenforskap blant barn og unge. Samfunnsoppdraget mobiliserer statlige aktører, kommuner, forskningsmiljøer, næringsliv og frivillig sektor i et langsiktig samarbeid fram mot 2035. Innsatsen skal gi en felles retning på tvers av sektorer og nivåer.
I de tverrsektorielle oppdragene om informasjonsutveksling mellom Nav og helse -og omsorgsektoren, og fosterforeldres tilgang til digitale tjenester bidrar Helsedirektoratet i arbeidet med å utvikle mer sammenhengende og brukerorienterte tjenester.